Økt etterspørsel og en høyere markedspris på varer som jernmalm, soya og kaffe, har gitt kjærkomne inntekter til landet, og bidratt til å redusere utenlandsgjelden. Småbøndene i Divinolandia dyrker førsteklasses kaffe, men rike er de ikke blitt.

Kaffegårdene ligger oppover fjellsidene som omkranser Divinolandia, en landsby med rundt 11.000 innbyggere i det brasilianske innlandet. Maria de Lourdes Cunha de Oliveira (56) og noen av de andre kvinnelige kaffebøndene, har tatt oss med til et irrgrønt landskap på 1100–1200 meters høyde, der gule og røde kaffebønner sitter i tette klaser på buskene.— Det handler om jordsmonnet, det er spesielt rikt her. Vulkansk jord. Høyden vi dyrker i er veldig viktig, og været selvfølgelig. Når det er høstetid mellom mai og august, går vi alle og kikker opp mot himmelen, sier Maria de Lourdes Cunha de Oliveira. Hun er brunbarket i huden og liten av vekst. Hendene er kraftige og tette.

Guddommelig land

56-åringen har en liten gård som hun driver sammen med mannen. De gjør mesteparten av arbeidet selv. For noen år siden vant de førstepremien for god kaffe i en nasjonal konkurranse.

- Vi har alltid visst at vi lager god kaffe, men nå vet alle det, sier hun.

Det ligger i navnet, Divinolandia betyr guddommelig land.

Brasil er verdens største kaffeeksportør. Norge importerte i fjor koffeinholdig kaffe for 281 millioner kroner fra Brasil, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette sto for en fjerdedel av all kaffeimport til Norge.

Mange forbinder landet med store kaffeplantasjer, men 80 prosent av kaffebønnene dyrkes på mindre gårder. Det siste tiåret har markedsprisen på kaffebønner steget markant, doblet seg i løpet av noen måneder i 2011, og har siden svingt ned og litt opp.

Maria de Lourdes Cunha de Oliveira dyrker kaffe i Divinolandia. På 1100–1200 meters høyde er jorden rik og temperaturen perfekt. Foto: REIDUN J. SAMUELSEN

— Har dere merket den økonomiske veksten?

— Det er riktig at det er skjedd mye i Brasil, og vi har fått en høyere pris for kaffen. Men alt annet er blitt dyrere også. Arbeiderne skal ha høyere lønninger, maskiner og utstyr er steget i pris, så rikere er vi ikke blitt, sier Carmen Silvia de Avila da Costa (53).

Gården hennes ligger høyt og fritt, med en fantastisk utsikt. Kaffeplantene står i sirlige rader, med en helling som ville ha imponert selv norske fjellbønder. Buskene har morgensol, men slipper unna den stekende ettermiddagssolen som modner bærene for raskt og ødelegger for den søte, intense smaken.

Halverte fattigdommen

Brasil har opplevd en økonomisk opptur det siste tiåret. Landet utgjør B-en i BRIC – navnelappen som er satt på de fire store landene Brasil, Russland, India og Kina. Fellesnevner er svært store land med stor økonomisk vekst.

Oppturen begynte på 1990-tallet da myndighetene innførte økonomiske reformer og lyktes med å få kontroll over hyperinflasjonen. Så steg råvareprisene, og Brasil som er rikt på ressurser som olje, jernmalm, soya, kaffe og sukker, tjente godt på det.

De siste årene har veksten flatet ut i takt med verdensøkonomiens kriser.

— Eksporten av landbruksvarer har vært ekstremt viktig for Brasils vekst. Inntektene ga grunnlaget for at landet kunne betale ned på utenlandsgjelden, som igjen ga bedre lånevilkår og en oppgradering av økonomien, forklarer Arne-Christian Haukeland som er leder for DNB i Brasil.

Det gjorde samtidig landet mer lukrativt for utenlandske investeringer, men da finanskrisen traff ble investeringene færre. Samtidig støtte Brasil på nye utfordringer.

— Landet mangler nødvendig infrastruktur for videre vekst. Flaskehalser i infrastrukturen, i form av et lite utbygd veinett og havner med for liten utskipingskapasitet, fører til at varer blir liggende for lenge før de sendes av gårde, sier Haukeland.

Myndighetenes detaljstyring og hyppige regelendringer skaper usikkerhet for næringslivet. Byråkratiet mangler kompetanse i flere viktige sektorer, mener han.

Satser på luksuskundene

I Divinolandia er de forberedt på lavere råvarepris og dårligere tider. For seks år siden ble kooperativet Aprod etablert. Sammen med den ideelle organisasjonen The International Women's Coffee Alliance, jobber Aprod med å heve kompetansen hos småbøndene og ved samkjørte forhandlinger sørge for at hver bonde får en rettferdig pris for kaffen som leveres.

afp000730066ny-xAyplJSQfs.jpg Foto: REIDUN J. SAMUELSEN

— De ferdige kaffebønnene får en karakter som igjen bestemmer prisen, forklarer Carmen Silvia de Avila da Costa.

Landsbyen ligger en fire-fem timers kjøretur fra storbyen São Paulo, på grensen mot staten Minas Gerais. Ingen av dem jeg møter i storbyen har hørt om Divinolandia, selv om det kommer kaffeoppkjøpere fra land som Italia og USA til det fruktbare området.

Norske Tim Wendelboe, verdensmester i baristakunst og driver av mikrobrenneri og kaffebar i Oslo, er en av dem som har kjøpt kaffe i Divinolandia.

— Vi vet vi produserer kvalitetskaffe som interesserer utenlandske oppkjøpere, og jeg tror samarbeidet gjør oss sterkere, sier Carmen Silvia de Avila da Costa.

De kvinnelige kaffebøndenes håp er at eksklusiv kaffe skal sikre fremtiden.