«Livet på toppen» er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomi— og karrieremagasin, som kommer med avisen hver søndag.

- Du har bygget opp et IT-selskap som har 900 ansatte fordelt på 27 land. Hvilken av dine egenskaper skaffer deg mest trøbbel som leder?

— Jeg er veldig flink til å være til stede her og nå, og jeg er sterk og tydelig på de store visjonene, men på mellomlang sikt er jeg dårligere og trenger hjelp. Her er jeg er blitt flinkere til å backe ut, så jeg ikke blir en flaskehals.

- Har du vært det?

— Ja, noen ganger har det hopet seg litt opp. Det var en periode jeg måtte skifte ringetone annenhver måned fordi jeg fikk helt angst hver gang telefonen ringte. Da var det problemer som måtte løses.

- Og da hjalp det å skifte ringetone?

— Jeg ble stresset av den, fordi når den ringte så mye, visste jeg at det ofte var noe som var galt. Da får du en støkk i deg når du hører lyden.

- Er det fortsatt sånn?

— Nei, det var nok de første tre årene etter at vi startet i 2001. Så ble vi flere til å ta ansvar, og det ble mindre på meg. Jeg er blitt flink til å delegere og fjerne meg fra prosesser, gjøre meg selv overflødig. I dag er det slik at hvis telefonen min ringer fire ganger i løpet av dagen, så er det mye.

- Du har bygget selskapet selv fra grunnen. Var det vanskelig å slippe kontrollen?

— Nei, det var en naturlig vei å gå. Da vi bestemte oss for å flytte hovedkontoret til USA, var vi fire personer i ledergruppen som pakket alt vi eide og flyttet til den andre siden av verden. Da kom den nye generasjonen ledere opp, og Europa gjorde det bedre enn noensinne. Det er jeg stolt av.

- Du flyttet til USA for «å sikte høyt og tenke stort». Er det litt unorsk?

— Jeg tror det har med personlig stolthet å gjøre. Alle har lyst til å være stolte av det de gjør. Men i Norge er vi litt opptatt av å plassere oss i en bås. Det er veldig begrensende.

- Selskapets slagord er at dere skal være «enere». Er du selv en ener?

— Jeg tror jeg på mange måter blir betraktet som en ener, jeg ønsker i alle fall å være det. Men jeg er ikke noe utpreget konkurransemenneske, og jeg har lite behov for bekreftelse. Men jeg vil bygge noe som ruver og som jeg kan være stolt av. Hvis jeg har satt navnet mitt på noe, skal det være noe jeg kan stå for. Det er viktig for meg.

- Du beskriver ofte deg selv som «en enkel odelsgutt fra Trysil». Hva driver deg?

— Jeg er selv litt forundret over at jeg har havnet der jeg har havnet. Egentlig ville jeg bli snekker, og min første jobb var som forsker. Men jeg har alltid forsøkt å gjøre det som inspirerer meg, og jeg er veldig pasjonsdrevet. Så ble jeg hodestups forelsket i internett og ble overbevist om at det kom til å bli en like viktig innovasjon som elektrisitet.

- Tilbake til ringetonetiden. Ble det på noe tidspunkt for mye?

— Nei, det var det ikke. Jeg føler meg privilegert som jobber med det jeg brenner for. Men det kan hende noen rundt meg synes det ble litt vel mye.

- Jobber du døgnet rundt?

— Nei, jeg er veldig flink til å være til stede her og nå, og har jeg fri, så har jeg fri. Jeg går ikke rundt og er stresset. Og det er veldig sjelden jeg jobber i helgene.

- Toppledertilværelsen virker å være veldig uproblematisk for deg. Hva har du ofret?

— Jeg var alltid den som aldri var i bursdager og som ingen regnet med at stilte opp i ulike sosiale settinger. Nå forsøker jeg å gjøre noe med det, og jeg er blitt litt bedre. Men man kan ikke rekke alt.

- Er det derfor du er så opptatt av at de du ansetter, skal være folk du kunne tenke deg å invitere hjem på middag?

— Ja. Når du bruker så mye tid og krefter på jobben, må det være mer enn en kommersiell arena.

Les flere lederintervjuer fra serien «Livet på toppen» her: