— Revisjonsberetningene kommer til å bli endret, først for de børsnoterte selskapene, deretter for selskaper som er av en viss størrelse og betydning i henhold til bestemte kriterier.

Det var fredag ettermiddag og Kai Morten Hagen, fagsjef i Revisorforeningen, holdt innlegg under fagtreffet «Økonomi og regnskapstreff i Sør» på UiA på Gimlemoen. Og han varslet endringer som fikk noen titalls regnskapsfolk og revisorer i auditoriet til å spisse ører. For med virkning fra det regnskapsåret vi er inne i, vanker det altså en ny utgave av revisjonsberetningene - disse normalt knusktørre dokumentene som inngår i årsregnskapene til de aller fleste selskaper.

Utfordringene

— Strukturen blir ny, blant annet i den forstand at revisors konklusjon kommer først. Det skal bli klarere språk og færre standardformuleringer av begrenset verdi. Men viktigst blir nok at revisor må beskrive hvilke forhold som har vært mest sentrale i arbeidet hans, altså hvor utfordringene ligger. Et eksempel kan være verdiestimatene som inngår i mange bedrifters regnskaper. Hvilke forutsetninger ligger til grunn? Er de holdbare? Hva med verdien av oppdrettsfisk som ennå svømmer rundt i mærer? eksemplifiserte Hagen. Og la til at «vesentlige hendelser og transaksjoner» også skal beskrives skriftlig med revisors egne ord.

Oi!

Fra salen ble det spurt om hvordan endringene skal settes ut i livet, og hvordan de vil påvirke forholdet mellom revisor og klient.

— Antagelig vil det gi et større fokus på forholdene som kommer opp. Når revisor og klient snakker sammen underveis, blir det nok reaksjoner av typen «Oi, skal du ta opp det?!». Det kan bidra til bedre kommunikasjon, og derigjennom til bedre regnskapskvalitet. Når det er sagt, synes nok en del revisorer at endringene er litt skumle, vedgikk Revisorforeningens fagsjef.

Norske Skog

I foredraget før Hagen hadde også Anne Merethe Bellamy, avdelingsdirektør i Finanstilsynet, omtalt revisors rolle. Hun fastslo at den går ut på én ting: Å omtale regnskapets grad av korrekthet. Hun svingte også innom den høyst uvanlige situasjonen i børsnoterte Norske Skog, hvor revisor - som nå har trukket seg - mente at verdiene i selskapet som har 76 millioner kroner i bokført egenkapital, må skrives ned med to milliarder kroner.

— I tillegg har revisor minnet om styreansvaret og anbefalt generalforsamlingen ikke å godkjenne 2015-regnskapet. En unik situasjon, også internasjonalt, fastslo Bellamy.

Unnasluntring

Geir Bergskaug, konsernsjef i Sparebanken Sør, holdt også innlegg. Da han svarte på spørsmål, kom det fram at han likeledes hadde revisor-synspunkter.

— Selvsagt arbeider de aller fleste samvittighetsfullt og godt. Men i banken har vi sett tilfeller hvor revisor simpelthen ikke gjør jobben sin. At det sluntres unna over flere år. Det kan påføre oss som långiver tap, når regnskapene vi stolte på, viser seg ikke å være riktige. Hva skal vi med revisor da? spurte Bergskaug. Uten å få svar.