Utvalgsleder Hans Henrik Scheel tar fra alle interessegrupper for å skaffe penger til å sette ned skatten på bedrifter.

Han flytter på i alt 93,3 milliarder kroner. Ingen interessegruppe, politiske parti, bank eller avis står uberørt tilbake når han tirsdag klokken 10 legger frem sin skatteapport.

Først setter han ned skatten på nettoinntekten til bedrifter og personer fra 27 til 20 prosent. Dermed forsvinner det drøyt 90 milliarder kroner ut av de offentlige kassene.

Les også:

Tar fra alle

Deretter går han løs på yndlingsfradragene til alle interessegrupper og politiske partier:

  • Han legger seg ut med LO, fagbevegelsen og Arbeiderpartiet ved å fjerne fradraget for fagforeningskontingent.

  • Han legger seg ut med finansnæringen, regjeringspartiene og støttepartiene med å fjerne Boligsparing for ungdom ( BSU ).

  • Han legger seg ut med finnmarkingene ved å fjerne alle særskilte skatteregler for Finnmark og Nord-Troms. Sjømanns— og fiskerfradraget ryker også.

  • Han legger seg ut med organisasjons-Norge ved å fjerne fradrag for gaver til frivillige organisasjoner .

  • Han legger seg ut med fagbevegelsen og pendlerne ved å fjerne fradraget for daglig arbeidsreise og for merutgifter til kost og losji for pendlere.

  • Han legger seg ut med foreldrene ved å fjerne fradraget for pass og stell av barn .

Beholder formuesskatten

Scheel og utvalget går også mot sine oppdragsgivere statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Utvalget foreslår å beholde formuesskatten, og til og med nulle ut lettelsen på mange milliarder kroner i budsjettforliket for 2015. Men endringer blir det likevel. Bunnfradraget skal kraftig opp, og det samme skal verdsettelsen av formuene

- Vi går inn for å beholde dagens formuesskatt, men å verdsette de ulike formuestypene likere. Vi forslår at alle typer formue, også bolig, blir verdsatt til 80 prosent av markedsverdien. Vi forslår også å heve bunnfradraget til 2,1 millioner kroner for enslige og det dobbelte for ektepar, sier Scheel.

Satsen vil Scheel holde på 1 prosent, slik den er i år. Han vil med andre ord nulle ut nedsettelsen til 0,85 prosent som Regjeringen og støttepartiene nettopp er blitt enige om.

Scheel: Kan stå foran store omstillinger i norsk økonomi:

Støtter ikke NHO

Utvalget kjøper ikke NHO-argumentene om at formuesskatten reduserer næringslivets investeringer.

— Vår vurdering er at formuesskatten i liten grad påvirker investeringene. Lønnsomme prosjekter blir i all hovedsak gjennomført med norsk eller utenlandsk kapital. Derimot kan formuesskatten redusere sparingen. Derfor må den effektive formuesskattesatsen ikke være høy, og vi foreslår noe lavere effektiv sats for blant annet aksjer og bankinnskudd, sier han.

Det betyr at for eksempel et bankinnskudd eller aksjer blir verdsatt til 80 prosent av faktisk verdi, mot full verdsettelse etter årets regler.

Les også:

Avviser å skille ut «arbeidende kapital»

Utvalgsleder Scheel avviser forlaget om frita såkalt «arbeidende kapital» for formuesskatt. Særlig KrF har ivret for dette, med litt blandet støtte fra andre motstandere av formuesskatten.

— Det er ingen god idé å skille mellom «arbeidende kapital» og annen kapital i formuesskatten, sier han.

Han bruker et eksempel for å vise hvordan det slår ut. Bankinnskudd er ifølge forslagene ikke «arbeidende kapital», mens eierskap i en bedrift er det. Omveien om en bank kan gjøre at pengene får formuesskatt, sammenlignet med at de samme pengene blir direkte investert i bedriften.

— En person med penger i banken vil da få formuesskatt. Samtidig kan banken låne ut pengene til en bedrift. Hvis den samme personen investerer de samme pengene direkte i en bedrift, vil dette være arbeidende kapital og dermed fritatt for formuesskatt. All kapital arbeider på en eller annen måte, og skillet er lite meningsfylt, sier Scheel.

Mer motstand

Andre forslag vil også bli møtt med mye motstand. Utvalget foreslår også:

  • Skatt på deler av inntekten ved å leie ut egen bolig.

  • Flere skatter på finansnæringen, blant annet en egen avgift på rentemarginer. Begrunnelsen er at finansielle tjenester er lavere skattlagt enn annen produksjon.

  • 15 prosent moms på varer og tjenester som nå har nullsats. Det betyr moms på aviser, bøker, tidsskrifter og transport.

Les også: