— Regjeringen har sagt to ting klart og tydelig i sin politiske plattform. Det ene er at det samlede skatterykket skal ned. Det andre er at vi skal forenkle systemet, sa Jensen til Aftenposten i et intervju i Berlin 29. oktober 2014. Finansminister Siv Jensen venter på rapporten fra det såkalte Scheel-utvalget. Den kommer om en knapp måned. Selv om rapporten skal på høring og vurderes i Jensens departement, så er hun krystallklar på retningen: Skattetrykket skal ned for å omstille norsk næringsliv over i nye næringer etter oljen.

I helgen kom alvoret inn i budsjettforhandlingene på Stortinget. I formuesskatten startet forhandlingene med stor avstand mellom partiene. Det skremmer ikke Jensen fra å varsle mer av det samme.

Skal styrke næringslivet

Hun sier Regjeringen setter i gang med å lette næringslivets omstillinger allerede i forslaget til 2015-budsjett:

— Det er derfor vi reduserer skattetrykket. Så kan man gjerne mene at man skulle gjort litt mer sånn eller litt mer slik når det gjelder skattetrykket. Men det er viktig med et konkurransedyktig skattesystem, og derfor må skatterykket ned, sier Jensen til Aftenposten.

- Så det å få ned skattetrykket er en del av den omstillingen du ser for deg?

— Særlig i en situasjon der vi ser at avstanden til de landene vi konkurrerer med blir større.Derfor blir diskusjonen som vil følge i kjølvannet av Scheel-utvalget kjempeviktig. Men vi må jo huske på at vi har avstand på to områder: Vi er ett av få gjenværende land som har formuesskatt. I tillegg har avstanden økt mellom Norge og konkurrentlandene når det gjelder bedriftsbeskatningen. Dette gir i mange sammenhenger doble ulemper, og det er vi nødt til å gjøre noe med.

- Er lavere formuesskatt et godt virkemiddel for å få opp vekst og investeringer i næringslivet, eller kan det tenkes andre virkemidler?

- Det er summen av flere virkemidler som teller. Det handler til syvende og sist om nivået på norsk kapitalbeskatning. Det er nå engang slik at hvis det er dyrere å eie og plassere kapital i Norge enn i andre land, så flytter kapitalen.

Les også:

Kapitalflukt fra Norge

— Har vi sett tendenser til kapitalflukt fra Norge?

— Vi har sett en del ulike skjevheter, blant annet fordi vi har hatt skjevheter i verdsettelsen i formuesskatten. Her har Regjeringen tatt grep i 2015- budsjettet ...

- ... men har kapital flyktet ut av Norge?

— Det er jo litt vanskelig å svare på. Vi vet at det er prisforskjell på norsk og utenlandsk kapital plassert i Norge. Det er en forskjell vi ønsker å utligne. Samtidig ønsker vi å utligne den stadige økende forskjellen mellom Norge og andre land på den samlede bedriftsbeskatningen. Men det kan vi ikke isolere fra personbeskatningen. Blir det for store forskjeller, så oppstår det andre skjevheter i skattesystemet, sier Jensen.

Skatten på bedrifter og personer må følge hverandre fordi de aller fleste bedriftene i siste ledd har personlige eiere, og fordi bedriftsinntekt til slutt blir inntekt til personer. Ulike skattesatser kan derfor skape avgrensingsproblemer og tilpasninger.

De to andre

Samarbeidspartiet KrF venter på Scheel-utvalgets (se faktaboks) konklusjoner før de ønsker å gå for skatteendringer.

I samarbeidsavtalenmellom regjeringspartiene og venstre og KrF står det om skatt: "Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap."

Les også: