Fordelingspolitikk har stått i sentrum etter at jeg nylig pekte på uklare signaler fra Regjeringen når det gjelder løftene om å redusere formuesskatten. Argumentene eller påstandene fra dem som kritiserer NHO kan oppsummeres slik:

  • Fjernes formuesskatten, så øker ulikhetene i samfunnet

  • De rike kommer til å slippe å betale skatt

  • Det er bedre å heve bunnfradraget enn å redusere skattesatsen

  • NHO opptrer snevert, sutrete og foreslår ikke inndekning

Men disse argumentene tar ikke tak i den andre siden av formuesskatten, nemlig den negative virkningen på verdiskapingen.

Rammer privat eierskap

I dag betales det ca. 14 milliarder kroner i formuesskatt, og ca. halvparten av dette betales av bedriftseiere.

Denne skatten er en nesten særegen norsk skatt. I andre europeiske land er den enten fjernet eller redusert til et minimum. Hvorfor? Fordi den rammer privat eierskap: privateide bedrifter, arbeidsplasser og nyskaping.

Det er fullt mulig å ha en høy grad av likhet og god utjevning, også uten formuesskatten

Å styrke det private eierskap, for å sikre den helt nødvendige balansen til det statlige eierskapet, er viktig for å styrke entreprenørskap og risikovilje i næringslivet.

Et fortrinn i det norske samfunn er likheten. For stor ulikhet vil ta bort noe av limet i velferdssamfunnet. Derfor har vi også i Norge en politikk som fremmer utjevning og fordeling.

Men å hevde at det å fjerne formuesskatten på 14 milliarder kroner vil ha stor betydning for den norske likheten, er i beste fall ute av proporsjoner.

Formuesskatten utgjør bare rundt én prosent av de samlede offentlige skatteinntektene, og offentlige overføringer har langt større betydning. Det er derfor fullt mulig å ha en høy grad av likhet og god utjevning, også uten formuesskatten.

Les også:

«Ta de rike»

Hadde NHO vært motstander av formuesskatten av omsorg for «de rike», ville det i beste fall vært dumt av oss. De rike klarer seg alltid. Men det er ikke i hovedsak de rike man treffer med formuesskatten.

Skatten rammer hva såkalte rike har skapt av arbeidsplasser og bedrifter i hele landet. Bedrifter som igjen gir skatteinntekter som bidrar til velferdssamfunnet vårt. Formuesskatten treffer store selskaper, men også gründere og små og mellomstore bedrifter. Den må betales også når virksomheten går med underskudd.

Enkelte mener at bunnfradraget må heves i stedet for å redusere skattesatsen. Da må fradraget heves svært mye for ikke å ramme den egenkapitalen som særlig små og nystartede bedrifter er avhengige av for å vokse.

Pr. i dag er det riktig at hvis man fjerner formuesskatten, vil flere rike bli stående med null i ligningsprotokollen. Men det er likevel en myte at de betaler null i skatt.

Alle som tar ut penger fra selskaper må betale utbytteskatt. Det gir heller ingen mening å trekke et absolutt skille mellom eierne og skatten som betales av selskapene de eier. Det er de samme pengene, enten skatten er på selskapets eller eiers hånd.

Eksempelvis betalte de 100 største eierne i Norge hele 7,7 milliarder kroner i selskapsskatt i 2011. I tillegg betaler bedriftene arbeidsgiveravgift, og de ansatte betaler skatt på sin lønn. Alt dette kommer fra verdiskapingen i bedriftene og er med på å finansiere velferden.

Kommentar:

Rom for lavere skatter

NHO møtes ofte med krav om at hver krone i redusert skatt for næringslivet skal møtes krone for krone med økning i andre skatter. Men skattenivået i Norge er ikke en uforanderlig størrelse. Det handler om politiske prioriteringer.

Siden de rødgrønne overtok i 2005 er utgiftene over statsbudsjettet økt med eventyrlige 460 milliarder kroner, eller ca. 50 nye milliarder hvert år. Alle disse pengene må ikke gå til økte utgifter, noe kan også brukes til lavere skatter – både for bedrifter og innbyggere. Dette er tiltak som igjen styrker næringslivets evne til å skape arbeidsplasser og verdier.

Dessuten vil fjerning av formuesskatten medføre sårt tiltrengte investeringer i bedriftene, nå som investeringsnivået i Norge er på et bunnpunkt. Styrking av egenkapitalen i bedriftene sikrer så vel fremtidig verdiskaping som nye arbeidsplasser og ny teknologi.

NHO mener at å fjerne formuesskatten er et godt forslag, ikke bare for de private bedriftene, men for trygge, norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping.

Hadde det politiske Norge fulgt den handlingsregelen de selv vedtok i 2001, hvor hensikten var å bruke oljepengene til infrastruktur, forskning og utvikling, utdanning og næringsrettede skattelettelser, så ville det vært mer enn rom nok for dette. Den rødgrønne regjeringen brukte under 20 prosent av det som var intensjonen til dette formålet.

Les også:

Debatten sporer av

Det må gå an å vise til at formuesskatten er en uheldig skatteform, uten å bli anklaget for å være sutrete og snever. NHO arbeider på et bredt felt av samfunnsområder. Alt fra utdanningspolitikk til kamp mot svart arbeid. Skattepolitikk er bare ett av et titalls områder hvor NHO engasjerer seg faglig og politisk. Men når vi nevner formuesskatten, så sporer det av i mange miljøer. Uten at det kanskje er så stor grunn til det.

I en åpen økonomi vil skattepolitikken som føres nødvendigvis være oppe til kontinuerlig vurdering. Norske skatter må i en global konkurranse være internasjonalt konkurransedyktige. Men når privat eierskap og private bedrifter blir hardere økonomisk belastet enn andre på bakgrunn av hvem som eier dem, stiller de svakere i denne konkurransen.

De ekstra milliardene som betales gjennom formuesskatten svekker det private norske eierskapet. Utenlandske og offentlige eiere slipper denne ulempen.

Jeg ber ikke for min syke mor, ei heller for at alle bedrifter skal ha livets rett, hvis de ikke tilpasser seg konkurransesituasjonen. Men jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor bare vi som norske aktive eiere må betale skatt på selve arbeidsverktøyet i bedriftene våre, på bygninger, maskiner, kjøretøy og varelagre. Det slipper våre utenlandsk eide konkurrenter. Derfor er formuesskatten en dårlig skatteform. Derfor bør den fjernes.

Les også:

FØLG AFTENPOSTEN MENINGER PÅ FACEBOOK OG TWITTER.