Kunne Norge ha vært rikere hvis investorer og bedriftseiere slapp med halv formuesskatt?

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, svarer et rungende ja og havner i strid med alt fra Fremskrittspartiet til professorer på Handelshøyskolen.

Gjermund Hagesæter, Fremskrittspartiets talsmann i økonomiske spørsmål på Stortinget, har fått store oppslag etter å ha kalt NHO "sutrete". I intervju med Dagsavisen sa Hagesæter at mange nok har overdrevene forventninger til hva det er mulig å finne rom til av skattelettelser på neste års statsbudsjett.

Bakgrunnen for alt bråket er at presidenten i NHO, Tore Ulstein har "forlangt" at formuesskatten halveres neste år. Det vil være løftebrudd fra Høyre hvis så ikke skjer.

I dag betaler alle personer med nettoformue (ligningsverdien av formuen fratrukket gjeld) over en million kroner en formuesskatt på en prosent.

Det er ikke alle som trodde de skulle oppleve at Fremskrittspartiet maner NHO til tålmodighet og helhetstenkning i den økonomiske politikken. Men når Fremskrittspartiets partileder, Siv Jensen, er finansminister, kjennes nok ansvaret ganske tungt.

Interesseorganisasjonenes sjanse

I begynnelsen av oktober skal Regjeringen Solberg legge frem det første stats— og nasjonalbudsjett som helt er deres eget. Regjeringen skal veie ulike hensyn og valgløfter mot hverandre og legge frem en helhetlig økonomisk politikk.

Nå er siste frist for interesseorganisasjoner av alle slag for å forsøke å legge press på Regjeringen.

Når NHOs fremste tillitsmann skal markere seg i budsjettinnspurten, snakker han ikke om tidligere favorittemaer som bruken av oljepenger eller økt satsing på forskning og kunnskap.

Han snakker om lavere formuesskatt.

Og det gjør NHO uten å føle noen plikt til å anvise inndekning, enten i form en økning i andre skatter eller kutt i statens utgifter.

NHO-presidenten snevrer egentlig debatten ytterligere inn. Han krever ikke at hullene i formuesskatten tettes, slik alle former for formue beskattes noenlunde likt. Han krever heller ikke en fortsettelse på linjen fra Regjeringen Stoltenberg, med høyere bunnfradrag eller fribeløp, som gjør at færre nå betaler formuesskatt enn tidligere.

Ulsteins hovedanliggende er snarere selv skattesatsen på 1,1 prosent. Det er løftebrudd fra satsen ikke minst halveres i 2015, sier Ulstein.

Det er formuesskatten for de rikeste, som gjerne er store bedriftseiere, som NHO-presidenten er særlig opptatt av.

Professorer med tenning

Det er da skatteprofessorene ved NHH, Handelshøyskolen i Bergen, får blod på tann.

– Hvis det finnes et godt argument for å redusere formuesskatten, er det hensynet til småbedrifter og entreprenørskap. Men da er bunnfradraget et mer treffsikkert virkemiddel enn lavere skattesats, ifølge professor Jarle Møen. Til Dagens Næringsliv sier han at det er oppsiktsvekkende at NHO heller ikke vil gjøre noe med dagens regler som oppmuntrer til overinvesteringer i eiendom på bekostning av andre investeringer.

Temperaturen i debatten er blitt så høy at også tidligere leder av NHO, Paul-Christian Rieber, har kastet seg ut i striden. Han mener "heltidsprofessorene" med Møen i spissen mangler kontakt med den virkeligheten som private eiere i 100.000 foretak møter daglig.

NHO-ledere med suksess

Det er stor fare for at professorene på NHH ville falle igjennom hvis de skulle forsøke å overta driften av imperiet som familien Ulstein har bygd opp i Ulsteinvik. Også Rieber har en suksessrik familiehistorie å vise til.

Men spørsmålet er om disse erfaringene nødvendigvis gir et godt grunnlag for å skjønne samspillet i økonomien – og hvordan det påvirkes av skattesystemet.

Tore Ulstein har fremhevet at pengene som hans familie betaler i formuesskatt, kunne vært brukt til å investere i innovasjon og nye teknologi.

Men det er jo ikke slik at staten, gjennom lavere skatter, kan gjøre alle bedrifter varig mer lønnsomme. I en markedsøkonomi, særlig når det er full sysselsetting, er det konkurranse om ressursene.

Ulstein-imperiets suksess hviler blant annet på rask omstilling for å utnytte muligheter som den voldsomme økningen i oljevirksomheten har skapt. Motsatsen er, og må jo være, at andre bedrifter og bransjer i norsk næringsliv har tapt i konkurranse om en stadig dyrere arbeidskraft. Staten kan ikke hjelpe alle.

Angrep er beste forsvar

Victor Norman er veteran ved Norges Høyskole, med politisk erfaring som Høyre-statsråd.

– Næringslivet har en avgrenset rolle i samfunnet, og det er naturlig at de taler for sin syke mor, akkurat om LO gjør det, sier Norman i et intervju med Dagens Næringsliv. Han anbefaler å gå i motsatt retning av hva NHO anbefaler. Norman vil øke skatten på kapital for å gi rom for lavere skatt på arbeidsinntekter.

Victor Norman har alltid elsket å irritere og er en mester i spissformuleringer. Men han minner oss i hvert fall på at vi lever i et samfunn hvor de store interesseorganisasjonene har fått betydelig makt – uten at deres interesser alltid sammenfaller med storsamfunnets.

I NHOs tilfelle kan vi vel også konstatere at respekten for forskning noen ganger avhenger av konklusjonene.