Arbeiderpartiet har bedt Statistisk sentralbyrå (SSB) regne på Høyres og Frps forslag til endringer i formuesskatten for 2015, slik det nylig ble fremlagt av de skattepolitiske talspersonene Svein Flåtten (H) og Hans Andreas Limi (Frp) i Dagens Næringsliv (DN).

Limi anslo i DN en reduksjon i satsen for formuesskatten med 0,2 prosentpoeng, fra 1,0 til 0,8 prosent, og dobling av bunnfradraget fra 1 til 2 mill. kroner. Flåtten mener satsen bør reduseres enda mer for 2015. Her er SSBs beregning av effektene:

  • Reduserte skatteinntekter på 5,4 milliarder

  • Inntekt inntil 500.000 kr gir skattelette på 200–1000 kr

  • Inntekt på 3 mill. kr eller mer, gir 65.000 i skattelette

  • Norges 500 rikeste får i snitt skattelette på 372.000 kr

  • 86 % av skattebetalerne har mindre enn én million kroner i formue. De vil få 33 kr i skattelette

— 5,4 milliarder kroner i reduserte skatteinntekter er svært mye penger, sier Støre.

— Det utgjør 2/3 av skattekuttene som Regjeringen foreslo i budsjettet for 2014, og vil ta mye av Regjeringens "handlingsrom". Og med en veldig skjev fordelingseffekt. Dette er en skattelette for de 15 prosent rikeste. Jeg er forundret over at Frp, som har «folk flest» som slagord, går med på noe slikt.

- Men dette visste vi jo allerede, at det de rikeste vil tjene mest på at formuesskatten kappes. Høyresiden vil likevel gjør det, antagelig ikke for å være grei med Røkke, men fordi de mener det vil føre til flere investeringer og likestille norsk og utenlandsk eierskap?

— Vi utelukker heller ikke at kan gjøres endringer f.eks. på innretningen av formuesskatten. Men det Regjeringen her foreslår er en politikk som går imot en norsk tradisjon om rettferdig fordeling, samtidig som IMF, OECD og forskere – alle – advarer mot grep som øker forskjellene.

Støre lytter

Støre sier den rødgrønne regjeringen endret formuesskatten i flere omganger, og er åpen for å gjøre det igjen.

— Jeg lytter til bedrifter som sier at formuesskatten er krevende i år med underskudd, og til norsk verftsindustri som konkurrerer med utenlandsk. Men det handler om å finne en fornuftig innretning som gjør at du ikke må tappe bedriften for oppsparte midler.

Støre sier 35 prosent av skattebetalerne betalte formuesskatt i 2005. Da de rødgrønne gikk av i 2013 var tallet 15. ## Reinfeldt snur

Ap-lederen peker også på at den borgerlige regjeringen i Sverige nå går motsatt vei.

— Fredrik Reinfeldt har kuttet skattene i flere år, men fortsatt har svenskene et høyere skattenivå enn oss. Likevel sier Reinfeldt nå at nok er nok. Det er i den situasjonen at Erna og Siv sier at starter vi, sier Støre.

— Vil Ap reversere kutt og eventuell fjerning av formuesskatt hvis dere vinner valget i 2017?

— Velgerne skal få klar beskjed om et enkelt og rettferdig skattesystem med omfordeling, men det er ikke riktig i 2014 å gå i detaljer om hva vi gjør i 2017. - Men vil dere reversere?

— Det er ikke bare å skru bryteren tilbake. Det er ikke det første du kan gjøre ved et regjeringsskifte Det handler bl.a. om et næringsliv som har behov for forutsigbarhet.

- Politiske besvergelser

Svein Flåtten (H) mener Ap-lederen bedriver politiske besvergelser. Han ber Støre heller være bekymret for norsk konkurransekraft.

— Jonas Gahr Støre snakker hele tiden om skattestatistikk og de rike. Den største forskjellen i samfunnet er imidlertid mellom de som har jobb, og de som ikke har. Det skapes ikke arbeidsplasser av skattestatistikk, sier han.

— Ser ikke Støre den sviktende konkurransekraften, den manglende veksten i produktivitet, det høye kostnadsnivået og norske bedrifters middels plassering i innovasjonsevne? Vi trenger positive politiske signaler for investeringer, ikke ideologiske besvergelser.

Utenlandsk eierskap

Flåtten sier han er opptatt av det i Norge ikke skal være mer fordelaktig å være utenlandsk eier enn norsk.

— Nye jobber skapes av investeringer. Derfor må ikke privat norsk kapital beskattes ut av landet. Ap er bekymret for utenlandsk eierskap, men synes likevel det er klokt å beskatte det norske, sier han, og legger til:

— Noen i Ap har skjønt det. Lisbeth Berg Hansen, som selv rammes, forstår det. Trond Giske forsto det da han var næringsminister. LO forstår det av og til, når norske bedrifter har problemer med å finansiere investeringer, eller når de blir solgt til utlendinger.

Les også: