Regjeringen vil gjennomføre «betydelige» endringer i skattesystemet. Den stadig mer åpne økonomien presser norske skattesatser nedover.

Hovedtrekkene i dagens skattesystem har vært uendret siden 1992. — Det som var et bra system i 1992, er ikke like bra nå. Verden har forandret seg, og den forandrer seg voldsomt med globalisering og lavere skattesatser i våre naboland, sier han.

Derfor varsler han en ny skattreform.

— I løpet av 2-3 år kommer vi til å gjøre betydelige endringer i vårt skattesystem, fortalte han tirsdag formiddag på et seminar arrangert av Arbeiderpartiet.

Regjeringen har allerede begynt: 5. mai la den frem forslag om å senke skatten på overskuddet hos bedrifter og næringsdrivende fra 28 prosent til 27 prosent. Det ble finansiert ved å stramme inn i skattereglene for internasjonale selskaper i Norge.

Stoltenberg etterlater ingen tvil om han vil fortsette i den retningen.

Innhentet av utlandet

Stoltenberg viser frem en figur som viser skattesatsene på bedriftsoverskudd i Norge og andre land over mange år. Norge ligger som en flat strek på 28 prosent. I andre har skattesatsene falt nedover mot 20 prosent.

Norge er innhentet av stadig større globalisering, mer handel, stadig større internasjonals selskaper og mobil kapital.

— Da vi innførte 28 prosent skatt på overskudd, var det en lav sats og det var en konkurransedyktig sats overfor andre land. Fra at vi lå lavt på 28 prosent, så er det slik vi nå ligger vi i hvert fall ikke lavt. Vi begynner tvert imot å ligge over de fleste land, og mange av våre naboland er nede på 22 prosent, og på vei nedover, sier han.

Alt henger sammen

Satsen på 28 prosent er skattesystemets viktigste sats. Den gjelder for alle skattytere og for alle typer inntekt, og er felles for privatpersoner og bedrifter. Å sette den ned kan skape mange kjedereaksjoner.

På seminaret var også adm. direktør Hans Henrik Scheel i Statistisk sentralbyrå (SSB). Som ekspedisjonssjef i Finansdepartementet frem til 2011 var han i mange år en av Regjeringens fremste skattrådgivere. Nå leder han et offentlig utvalg som skal utrede bedriftsskattene.

Han var helt klar på konsekvensen av å senke skattesatsen på 28 prosent for bedrifter.

— Selskapsskatten henger sammen med personskatten. Det er ganske lett å omgjøre personlig inntekt til selskapsinntekt. For å sette det på spissen: Den dagen du fjerner selskapsbeskatningen, vil du se utslag på skatteinntektene fra personer, sier han.

Det betyr: Lønnstagere og næringsdrivende kan lett omorganisere virksomheten sin til aksjeselskaper. Hvis det blir store nok avvik mellom skattesatsene på personer og selskaper, vil de gjøre det for å spare skatt.

En tannlege ansatt i kommunen kan lett omdanne virksomheten til et aksjeselskap for å få lavere skatt. Så kan han eller hun fortsette å bore i tennene som før mot samme betaling fra kommunen, men med lavere skatt.

Like satser for AS og person

Stoltenberg setter sin lit til at Scheels utvalg skal forelå løsninger som hindrer at tannlegene blir aksjeselskaper. Han får et foreløpigs var fra Scheel:

— Dette er nesten ikke til å løse på andre måter enn ved å ha like satser for personer og aksjeselskaper. Vi kan kanskje godta forskjeller, hvis vi godtar tilpasninger og forskjeller i skatteleggingen, sier han.

Enda lavere skattesats for selskaper betyr dermed at Stoltenberg åpner døren for at også skattesatsen på 28 prosent settes ned også for lønnstagere. Men den som håper på lavere samlet skattenivå, må tro om igjen.

Stoltenberg sier han vil gjennomføre sin skattereform basert på tre prinsipper: Å tette skattehull, innføre lavere satser på bredere grunnlag og å holde uendret samlet skattenivå. Det siste betyr at han ikke ser for seg reduserte skatteinntekter, samlet sett, men en omlegging. I Scheel-utvalgets mandat er begrensninger i selskapenes fradrag for gjeldsrenten nevnt som et mulig alternativ for å få et bredere skattegrunnlag.