— Mange er nok ikke klar over hvor godt vi har det. Mulighetene er uendelige, livskvaliteten høy og klimaet fantastisk, sier Melissa Pretorius (23).
Huden er solbrun og det uregjerlige håret vått og salt. Surfeinstruktøren er i gang med et tretimerskurs for nybegynnere på den kilometerlange stranden i Manly – en halvtimes båttur fra Sydneys bykjerne.
Pretorius elsker jobben sin.
- Ved å jobbe noen måneder hver sommer, tjener jeg nok til å reise rundt i verden resten av året. En australsk månedslønn når langt i Sør-Amerika, sier hun.
Australia har opplevd en av de lengste sammenhengende periodene med økonomisk vekst noe i-land har hatt noensinne. Ikke siden 1991, året Pretorius ble født, har landet hatt et tilbakeslag.
— Unge gutter kan skaffe seg jobb i gruveindustrien og tjene 150.000 dollar (880.000 kroner) i året. Og de har ikke utdanning en gang. Det er helt vilt!
Råvarebonanza
Veksten er blitt drevet av storstilt eksport av råvarer til Kina. En kraftig styrket valutakurs har økt folks kjøpekraft voldsomt, mens utlendinger på besøk klager på prisene. Arbeidsinnvandrerne kommer i strie strømmer, og det koker på boligmarkedet. Så sterk har veksten vært, at økonomer advarer om at landet er blitt for råvareavhengig.
Beskrivelsen høres da bemerkelsesverdig kjent ut?— Vi nordmenn har en tendens til alltid å skulle sammenligne oss med andre land i Europa, noe som er naturlig nok gitt vår geografiske tilhørighet. Men sannheten er at vi har mye mer til felles med Australia enn med de fleste europeiske land – i alle fall når det kommer til økonomi, sier Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI.
Gjennom et forskningsprosjekt med kollega Leif A. Thorsrud har hun sammenlignet råvareboomens virkning på økonomiene i Norge og Australia.
— Begge landene er råvarerike og har opplevd en vekst i lønn og levestandard som er mye kraftigere enn i de fleste andre i-land. Dette kan ikke forklares med at vi jobber hardere eller har veldig annerledes politikk. Dette skyldes i all hovedsak boomen i Kina og ringvirkninger av denne, sier Bjørnland.
Norge og Australia ligger nå som nummer én og to på FNs liste over verdens beste land bo i - og er i en klasse for seg. Landene topper også OECDs ranking, men der er plassene byttet om. Australiere lever litt lenger enn nordmenn og scorer bedre på skoletester, mens verdiskapingen pr. innbygger er høyere i Norge.
Alt er imidlertid ikke som det skal i paradis. I begge landene stuper råvareinntektene som har fylt folks lommebøker, og usikkerheten for fremtiden øker. Veksten er på vei ned og ledigheten spås å øke.
— I dag jobber alle i gruvene
Mens nordmenn har beriket seg på olje og gass fra havets bunn, kommer Australias velstand fra kull- og jerngruver på land. Mange gruvebyer er tydelig preget av råvarebonanzaen.
- Gruveboomen har endret Muswellbrook. Da jeg var liten jobbet folk med ulike ting. Noen var melkebønder, andre drev vingård eller var ansatt i industrien. I dag jobber alle i gruvene, sier Damien Chick (39).
Han sitter i en sofa i uthuset og tar den første slurken av en nyåpnet boks med øl. Ut gjennom den åpne sidedøren til hagen skimtes det nybygde huset familien flyttet inn i tidligere i år. Det skulle egentlig ikke bli så stort, men underveis i byggeprosessen ble det utvidet flere ganger. Til slutt ble det fem soverom, tre garasjer, to oppholdsrom, stue og kjøkken og flere bad.
Likevel er huset blant de mindre på byggefeltet.
— Det er ingen tvil om at vi har det bra. Det er det mange som har rundt her. Folk har mye mer penger mellom hendene enn før, men noen har nok tatt litt hardt i, sier Chick.
De siste strålene av sol forsvinner bak den taggete åskammen som er toppen av Mount Arthur. Den gigantiske kullgruven – en av verdens største – ligger rett utenfor byens sentrum.
Ut fra hver enkelt av gruvene strekker det seg jernbaneskinner som er koblet til hovednettet. De kilometerlange kulltogene går ned gjennom Hunter Valley til havnebyen Newcastle, der det lempes fra vognene og over på skip. Tilbake på kaia står australierne igjen med friske dollarsedler i lommebøkene. Gjennom 2000-tallet fikk de bedre og bedre betalt i takt med råvarepriser som steg inn i himmelen.
— For litt over et år siden var det umulig å finne et hus å leie i byen her. Folk kom med store campingvogner som de bodde i nede på sportsarenaen. Men det er andre tider nå, sier Chick.Prisen på både jern, kull og olje er omtrent halvparten av hva den var for tre år siden. En viktig forklaring på fallet er at den globale produksjonen av råvarer nå har tilpasset seg Kinas hunger etter energi og stål. I tillegg har veksten i Kina dabbet av.
— Hus står tomme, og flere jeg kjenner har mistet jobben. Vi håper selvfølgelig at det ikke blir flere oppsigelser.
Vil ha oljefond
Nedturen som brer om seg i Muswellbrook skaper også bekymring i Sydney. Der møter Aftenposten forfatter, journalist og akademiker Paul Cleary.
- Råvareboomen på 2000-tallet var ikke bærekraftig. Vi har gått fra å ha en balansert og mangfoldig økonomi til å bli altfor avhengige av eksport av naturressurser, sier Cleary.
Han har blant annet jobbet som rådgiver for andre land som har bygget opp råvarefond og skriver nå bok om Norges oljefond. Cleary mener Australia burde spart mye mer av pengene de tjente på råvareboomen i et statlig fond.
— I stedet har vi brukt så godt som alt på skattekutt og velferdsgoder til middelklassen. Vi har levd på lånt tid, og nå får vi svi for det.
Cleary mener pengene fra naturressursene har trukket det australske samfunnet i en kaldere og mer individualistisk retning.
— Rikdommen har gjort oss latere og mer overfladiske, og jeg tror vi står overfor en smertefull omstilling tilbake til normalen. Vi kommer til å se høyere arbeidsledighet og økende forskjeller.
- Savner det frie livet
Gruvearbeider Chick i Muswellbrook er ikke overrasket over at staten ikke har klart å spare mer av oljepengene gjennom de gode tidene.— Politikerne som styrer økonomien, er akkurat som alle andre. Når vanlige folk får seg jobb og tjener bra i en gruve går det et par måneder og så har de kjøpt seg båt, campingvogn og stort hus. Men «oh, man!», plutselig er jobben borte og du står igjen med masse gjeld og null i inntekt, sier Chick.
I 12 år reiste han rundt i verden. Kjørte boremaskin i USA, jobbet på gård i England og bygget drivhus på Bermuda. I dag har han kone, to barn, hund, katt – og av og til foreldreløse kenguruunger («De er verre enn småbarn!»).
Med gjeld og familie følger ansvar.
— Noen ganger savner jeg det frie livet jeg levde. Jeg trengte ikke å bekymre meg for andre, og det var ikke så farlig med meg selv. Om jeg var blakk, kunne jeg alltids sove på et gulv til jeg fant en ny jobb. Nå har jeg en familie å ta vare på, og jeg har ikke lyst til å pendle til en annen by eller annen del av landet.
Råd til Norge: Hold igjen på oljepengebruken
Forfatter Cleary tviler på at Australia kommer til å være et av verdens beste land å bo i om 20 år. Han tror Norge har et bedre grunnlag for å beholde sin posisjon, men kommer med en advarsel:
– I Norge har det vært en fantastisk konsensus rundt oljepolitikken, men politikken er blitt mer populistisk, og det bekymrer meg. Fortsett å holde igjen på oljepengebruken! Det er mitt råd til Norge.
Alle deler ikke Clearys fremtidspessimisme. John Piggott, professor i samfunnsøkonomi ved University of New South Wales, tror Australia vil klare seg bra.
– Råvareboomen er over for denne gang, og vi vil måtte gjøre noen justeringer, men jeg er optimist og tror det kommer til å gå bra. Dette er ikke slutten på gruvedrift i Australia. Bakken er fortsatt full av mange forskjellige typer naturressurser.
Piggott mener politikerne med fordel kunne opprettet et statlig investeringsfond for de ekstrainntektene som oppstår i år hvor råvareprisene er særlig høye, men han vil ikke kalle australske politikere uansvarlige.
– Australia har fortsatt store naturressurser, god politisk styring, lav gjeld, en relativt ung befolkning og en sterk servicesektor med blant annet turisme og utdanning.
— Offentlig sektor har est ut
Både Norge og Australia må belage seg på å bli mer som andre land, ifølge BI-professor Bjørnland. Det betyr lavere lønnsvekst og en levestandard som er likere den hos våre naboer.
– Jeg tror ikke på massearbeidsledighet i noen av landene, men det vil bli omstillinger. Hvor raskt og smertefullt dette blir, avhenger av råvareprisene og hvor lønnsomt det er å bygge ut flere nye felt, sier hun.
Forskningen hennes viser at råvaresektoren utgjør rundt 20 prosent av bruttonasjonalproduktet i Norge, mens tallet for Australia er 10 prosent.
Hun mener begge landene kunne håndtert råvarerikdommen bedre.
— Australia har klart å holde veksten i offentlig sektor nede, men det private forbruket er økt og mye tradisjonelt næringsliv er blitt utradert. Norge har sikret seg bedre ved å spare i et oljefond. Samtidig har pengene vi har brukt fra dette fondet økt kraftig i oljeboomen, og offentlig sektor har est ut i takt med bruken av oljepengene. Det er ikke holdbart på sikt og vil bety kutt i velferdsordninger eller skatteøkninger eller begge deler, sier Bjørnland.
Åpen fremtid
Ledigheten i Australia har krabbet opp fra 5 prosent for litt over to år siden til 6,4 prosent i dag. Store gruveselskaper har varslet masseoppsigelser. På stranden i Sydney er surfeinstruktør Pretorius bekymret.
— Vi har svidd av alle pengene fra gruveboomen. De har ikke kommet hele samfunnet til gode på en rettferdig måte. Jeg er usikker på hvordan vi skal kunne fortsette å leve som vi gjør i dag, sier hun.
En ny og håpefull gruppe med nybegynnersurfere venter utålmodig på at neste kurs skal starte. Himmelen er fortsatt knallblå og langs kafeene og barene ved stranden summer det av liv. Få ting bærer bud om en krise i emning.
- Uansett hvordan det skulle gå, vil vi alltid ha havet, solen og strendene. Det kan ingen noensinne ta fra oss.
Norges oljeinntekter halvert