De gode tidene på statsbudsjettet er over. Norges Bank spår en ny virkelighet med mindre oljepenger år for år.

— Jeg har en klar anbefaling om at bruken av oljepenger bør ha nådd toppen i år.

Sentralbanksjef Øystein Olsen anbefaler et smertefullt brudd med den økonomiske politikken de siste 15 årene.

Skiftende regjeringer har hatt meget gode tider og brukt stadig mer oljepenger på statsbudsjettet år etter år. Det har alltid vært friske penger på bordet til gode formål.

Olsens budskap i årstalen er glassklart: Det er slutt på de deilige, ekstra oljepengene!

I årstalen tordag kveld advarer han politikerne mot å forsette med å øke bruken av oljepenger.

— En fornuftig tilpasning til risiko er at man ikke sikter mot å øke bruken av oljeinntekter videre fra dagens nivå, sier sentralbanksjefen.

— Epoken med opptrapping av bruken av oljeinntekter kan ligge bak oss, er Olsens dystre budskap til regjeringemedlemmer og andre samfunnstopper i salen.

Fra særstilling til omstilling

Olsen er også innom omstillingene økonomien står overfor.

— Norsk økonomi må nå tilpasse seg en klart lavere etterpørsel fra oljesektoren. Vi går fra særstilling til omstilling, sier Olsen.

Dette får konsekvenser for norsk lønnsvekst.

— Overgangen til en oljedrevet økonomi har vært en behagelig reise, sier han.

Nå snur dette helt rundt.

— Returen, hvor leverandørnæringen skal krympe og annen konkurrasneutsatt virksomhet skal vokse frem, blir mer krevende, sier Oslen.

Han sier dette kan skje på to måter: ved lavere lønnsvekst enn i utalndet og ved svakere kronekurs.

Ingen kos i salen

Det var norsk kos i de to telysene som blafret utenfor hans kontor torsdag kveld. Men budskapet i talen var ikke særlig koselig for regjeringsmedlemmene i den dunkelt belyste salen i Norges Bank.

Bruken av oljepenger har omtrent hvert år siden årtusenskiftet steget raskere enn Fastlands-Norges økonomi. På årets statsbudsjett summerer de årlige ekstrapengene over de siste ti årene seg til drøyt 70 milliarder kroner.

På et statsbudsjett på 1200 milliarder kroner er dette mye penger. Bare i år kom det 16 milliarder friske oljekroner inn på budsjettet.

Slutt på smøringen

Olsen mener det bør bli slutt på å smøre statsbudsjettet med friske oljepenger fra og med neste år. Gitt en oljepris på 50–60 dollar pr. fat fremover og den ventede avkastningen i Oljefondet ligger det heller an til mindre bruk av oljepenger i årene som kommer.

Hvis politikerne ikke trekker i bremsene, begynner de å spise av selve fondet. Det vil være et dramatisk brudd med hele grunnideen om at fondet skal bevare sin reelle verdi til glede for fremtidige generasjoner.

Olsens bane

Olsen tar utgangspunkt i en bane for avkastningen i Oljefondet i fortid og fremtid, regnet i prosent av størrelsen på norsk økonomi.

Siden 2000 har andelen gått rett til værs med stigende oljepriser. Oljefondet har vokst i rakettfart og mye raskere enn den fastlandsøkonomien. Selv med forsiktig bruk av handlingsregelen har nye penger strømmet inn i statsbudsjettet hvert år.

Olsen fokuserer på denne toppen. Når den er nådd, begynner innstrammingstidene i statsbudsjettet.

Koblet med handlingsregelen om bare å bruke avkastningen i fondet betyr dette stadig mindre oljepenger å bruke på statsbudsjettet, regnet som andel av økonomien.

— Vi visste vi ville nå denne toppen en gang i fremtiden, men den lå langt frem og perioden for systematisk å stramme inn lå langt frem. Nå er denne toppen kanskje rett rundt hjørnet, sier Olsen.

Strammer inn nå

Derfor vil han begynne tilpasningen til lavere til lavere oljeinntekter allerede nå.

— Det betyr at vi ikke bør øke bruken av oljeinntekter fra dagens nivå, sier Olsen.

Hans kurve med ventet avkastning i Oljefondet og forsatt lav oljepris viser kutt i bruken av oljeinntekter i årene som kommer.

Dårlige tider for sparere

To forhold har endret seg de siste årene:

  • Wall Street svikter Norge. Norges Bank venter at den reelle årlige avkastningen av Oljefondet blir "kanskje under 3 prosent", ikke 4 prosent som tidligere antatt.

  • 1 prosentenhet mindre avkastning er 65 milliarder kroner mindre hvert år.

  • Oljeprisene er mer enn halvert siden i sommer. Strømmen av nye oljepenger inn i fondet blir mye mindre enn antatt.

Begge forhold drar i retning av klart lavere verdi på Oljefondet og klart lavere årlig avkastning i fondet enn antatt før.

Strammere nå – uansett

Etter Olsens syn hjelper det lite å tro på høyere oljepriser og høy avkastning av oljepengene. Vi bør starte innstrammingene nå, uansett.

— Sunn fornuft tilsier at du bør skjære gjennom den toppen. Hvis du holder igjen på pengebruken nå, så reduserer det behovet for å stramme inn mye litt lenger frem i tid, sier han.

Kraft i motsatt retning

Økte pensjonsutgifter vil legge ekstra press på statsbudsjettet fra årene rundt 2020. Det kommer på toppen av svikt på Walls treet og lave oljepriser.

Pensjonsutgiftene er bestemt av pensjonsreformens regler og antall pensjonister. Kuttemuligheten er i utgangspunktet svært små

— Jeg mener økte pensjonsutgifter styrker den anbefalingen jeg kommer med. Det vil være ekstra krevende å stramme inn år for år når vi vet at sterkt stigende pensjonsutgifter ligger inne i budsjettet og trekker i motsatt retning, sier Olsen.