Åse Falkenberg (39) solgte nylig boligen sin for å kunne leie noe større til seg og barna. Derfor har hun et betydelig beløp stående på sparekonto. Det er ingen god butikk.

SSB anslår nemlig at det generelle prisnivået i Norge vil stige med 2,6 prosent i 2015. Samtidig ligger de største bankenes innskuddsrenter på under to prosent. Det betyr at nordmenn med penger bok vil få mindre for sparepengene sine om et år enn de får i dag.

– Renten jeg får er ikke engang nok til å holde tritt med prisveksten. Når jeg i tillegg må betale formuesskatt av beløpet, taper jeg penger, sier Falkenberg.

Hun er ikke den eneste i Norge med mye penger på bankkonto:

  • Ved utgangen av 2013 hadde 205.000 personer over én million kroner stående på innskuddskonto, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er nær 40 prosent flere enn for tre år siden.

  • 484.000 personer har mer enn 500.000 på konto.

– Det er frustrerende å se at nivået på sparekontoen står bom stille. Dette går ikke, sier Falkenberg.

Anbefaler ikke sparekonto

Hun har ikke råd til å kjøpe et hus som er stort nok til hele familien, men vurderer å investere i en mindre leilighet og leie den ut. Andre alternativer er å putte pengene i aksjefond eller rentefond.

– Du kan kalle det et luksusproblem, men dette er hardt oppsparte penger som jeg skal bruke på bolig en dag. Derfor betyr dette mye for meg.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, kjenner Falkenberg fra studietiden. Nå har venninnen bedt om råd.

– Slik situasjonen er nå, vil jeg overhodet ikke anbefale å ha mye penger stående på en sparekonto. Rentene er rekordlave, sier Sandmæl.

– Eksepsjonell situasjon

Historiske tall Aftenposten har hentet inn fra Norges Bank og Swedbank viser at renten på norsk statsgjeld er den laveste siden sentralbankens statistikk starter i 1822. Også boliglånsrentene er historisk lave, men der går statistikken kun tilbake til 1980. – Vi er inne i en helt eksepsjonell situasjon historisk sett. Rentene kan ha vært lavere tidligere i historien, men ikke de siste 200 årene, sier Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole.

Siden 2008 har den gjennomsnittlige boliglånsrenten ligget på rundt fire prosent eller mindre, og det siste året har den falt videre. Innskuddsrentene har fulgt med nedover.

Tror på enda lavere renter

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank, regner med at bankrentene blir enda lavere i løpet av 2015, i takt med at Norges Bank kutter styringsrenten. Han er bekymret for at altfor mange plasserer pengene sine i bolig fremfor andre spareobjekter.

– Unge i dag kan knapt forestille seg renter på 5–6 prosent. Folk tilpasser privatøkonomien etter unormalt lave renter og tar opp enda mer gjeld. En del sitter nok fastlåst i så mye gjeld at de ikke er i stand til å betjene et vanlig rentenivå. Det er svært betenkelig, sier Andreassen.

Professor Grytten mener folk må planlegge med at renten kan bli 3–4 prosentpoeng høyere enn i dag og at de kan bli arbeidsledige i en periode.

– Jeg frykter at mange vil få problemer med å betjene lånene sine dersom ledigheten begynner å stige og boligprisene faller, sier han.

– Ikke legg alle egg i en kurv

I leiligheten i Oslo tenker Åse Falkenberg hardt på hva hun skal gjøre med sparepengene.

– Pr. nå er det mest sannsynlig at jeg kjøper en liten leilighet, men jeg lurer på om jeg ikke også skal investere noe i et rentefond, samt litt i aksjefond til fremtiden, sier Falkenberg.

Sandmæl støtter ideen:

– Det viktigste er å ikke satse alt på et kort. Tenk på hvor lenge det er til du trenger pengene, da er det lettere å finne ut av hva du skal investere i. Jo lenger tidshorisont, desto mer risiko kan du tillate deg å ta.

Derfor er rentene rekordlave

Norge er ikke det eneste landet som har rekordlave renter. I Nederland har ikke rentene vært lavere på over 400 år.

– Stater, banker og enkeltpersoner lånte altfor mye i tiden opp til finanskrisen. Mange rike land sliter fortsatt med ettervirkningene av dette. Derfor bruker sentralbankene alle metodene de har for å holde rentene svært lave slik at folk får betalt ned på lånene og økonomien kommer i gang igjen, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.

Han understreker at den norske økonomien hadde god fart i årene etter finanskrisen, men at rentene i Norge likevel ble satt ned i takt med rentene i landene rundt oss. Hadde ikke Norges Bank blitt med på denne runddansen, ville den norske kronen blitt altfor sterk fordi investorene hadde strømmet hit med pengene sine.

– Men hvorfor har rentene falt så mye de siste månedene?

– For det første har rentene falt mye i utlandet den siste tiden, trolig mest fordi den europeiske sentralbanken til slutt begynte med pengetrykking i stor skala. Så fikk vi oljeprisfall og lavere oljeinvesteringer som gjør at Norge ikke lenger går så mye bedre enn landene rundt oss. Veksten har avtatt og ledigheten vil trolig stige. Derfor har Norges Bank sett seg nødt til å kutte renten enda mer, sier sjeføkonomen.

Både Andreassen og professor Ola H. Grytten ved NHH understreker at den såkalte realrenten (renten fratrukket inflasjon), historisk har vært lavere enn den er nå. I 2015 vil den ende rundt null. Man må tilbake til 1983 for å finne en lavere realrente. Da var den på minus 0,9 prosent.

Sparer du i bolig, fond eller på bankkonto? Fortell din historie i kommentarfeltet!