Finansdepartementets tallrekke fra 2001 til 2020 viser at handlingsregelen vil gi hele 27 milliarder ekstra oljekroner til bruk på neste års statsbudsjett, regnet i løpende kroner. Hverken før eller siden i disse 20 årene er økningen i oljepenger så stor, regnet som 4 prosent av Oljefondet og fra ett år til det neste.

Men det er enda mer å gå på: Den rødgrønne regjeringen bruker i år 3,3 prosent av Oljefondet. Den lar 28 milliarder oljekroner stå ubrukte i forhold til 4-prosentregelen.

Det blir dermed en svært høy stabel med penger som utgjør forskjellen mellom årets vedtatte pengebruk og den mulige bruken neste år:

  • 27 milliarder nye kroner fra Oljefondet neste år.

  • 28 milliarder kroner ledig fra årets budsjett. Det gir en øvre ramme på hele 55 milliarder ekstra oljekroner neste år.

De ekstra kronene betyr at:

  • Høyre kan bruke 15 milliarder kroner på å fjerne formuesskatten.

  • Fremskrittspartiet kan bruke 10 milliarder kroner på å doble investeringene i riksveier.

  • Kristelig Folkeparti kan bruke 8 milliarder til å øke barnetrygden med 50 prosent.

  • Venstre kan bruke 6 milliarder kroner til å doble investeringene i jernbanenettet.

Blir ikke slik

Eksemplet viser at alle de fire mulige nye regjeringspartiene kan få mye for 40 milliarder ekstra oljekroner. Men det er de rødgrønne som lager første utgave av budsjettet og som legger det frem 16. oktober. Så går de trolig av.

Uansett hvilken regjering som tar makten, er det rimelig sikkert at den ikke vil øke bruken av oljepenger med 55 milliarder kroner.

Det tåler ikke økonomien. Oljefondets størrelse og økonomiens evne til å svelge unna oljepenger er ikke i takt med hverandre.

- Så stor økning i bruken av oljepenger vil øke presset på lønn og priser. Arbeidsinnvandringen vil øke fordi arbeidsmarkedet vil bli enda strammere. Boligprisene vil stige enda mer. Norges Bank vil si at dette går for fort og vil heve renten nokså umiddelbart. Kronen vil styrke seg og presse lønnsomheten i industrien, sier sjeføkonom Steinar Juel i meglerhuset Nordea Markets.

Normale tider

Stortinget sluttet seg til handlingsregelen i 2001. Der sto det i den tilhørende stortingsmeldingen at retningslinjen om å bruke 4 prosent av fondet tok utgangspunkt i en «normal konjunktursituasjon».

Går det bedre enn normalt, «bør en» bruke mindre, mens det ved et økonomisk tilbakeslag «kan være behov» for å bruke mer. Så hvor er Norge nå? I sine siste prognoser spår Norges Bank at fastlandsøkonomien produserer 5-6 milliarder kroner over sin kapasitet på 2200-2300 milliarder kroner i år og neste år. Slik var det også i fjor.

Det tilsier at Regjeringen skal bruke under 4 prosent av Oljefondet. På den annen side er det tegn til at økonomien bremser opp. Meglerhusene DNB Markets og Nordea Markets har de siste ukene lagt frem dette budskapet.- Vi tror at norsk økonomi neste år vil være i en normalsituasjon, sier Juel.

Det tilsier i så fall å bruke 4 prosent.

Et bedre mål

Endringen i bruken av oljepenger fra ett år til det neste, regnet i prosent av samlet produksjon i Fastlands-Norge, er det mest brukte målet på om statsbudsjettet gir gass eller ikke.

55 milliarder flere oljekroner tilsvarer grovt regnet å øke bruken med knapt 2,5 prosent av Fastlands-Norges produksjon. I så fall blir ekstratrykket på gasspedalen neste år sterkere enn det de rødgrønne gjennomførte i finanskriseåret 2009. Da ble trykket økt med 1,9 prosent av produksjonen på fastlandet.

- I 2009 kom Regjeringen med en kjempepakke for å få fart i økonomien. For å forsvare å bruke så mye penger som handlingsregelen åpner for, må vi ha utsikter til en større krise enn den Regjeringen ventet i 2009.Vi er ikke i nærheten av å være der nå, sier Juel.

Kan bli enda mer ekstra

Finansdepartementets anslag for Oljefondet ved inngangen til 2014 er 4511 milliarder kroner. Det gir 27 milliarder ekstra oljekroner å bruke på 2014-budsjettet, sammenlignet med årets budsjett.

Men allerede mandag ettermiddag var fondet rundt 4600 milliarder kroner. Hvis avkastningen resten av året blir i samsvar med den langsiktige forventningen, og hvis overføringen fra Finansdepartementet siste kvartal blir som i fjor, kan fondet fort bli 200-300 milliarder kroner større enn Finansdepartementets anslag.

Går det slik, gir handlingsregelen ytterligere 10 milliarder nye oljekroner. Avstanden fra vedtatt bruk av oljepenger i år og opp til 4 prosent av fondet neste år, vil da bli rundt 65 milliarder kroner. Det er summen av 28 milliarder kroner som ikke blir brukt i år, og den oppjusterte økningen på 37 milliarder kroner neste år.

65 milliarder er mer enn summen av investeringene i Forsvaret, riksveiene og jernbanenettet og utgiftene til forskning og utvikling i år.

Sjeføkonom Steinar Juel i meglerhuset Nordea Markets spår at den utgående rødgrønne regjeringen vil øke bruken av oljepenger med 20-25 milliarder kroner neste år. Han tror en borgerlig regjering vil øke bruken med ytterligere omtrent 5 milliarder kroner når de gjennomgår 2014-budsjettet frem mot jul.

Hvis dette slår til, vil den nye regjeringen bruke omtrent halvparten av ekstrapengene handlingsregelens 4 prosent gir for neste år.