Toppledere fra næringsliv, politikk og forvaltning deltar torsdag på NHOs årskonferanse. Aftenposten er med, og holder deg oppdatert med tekst, bilder og TV-sending gjennom dagen.

— Det er ikke småpenger du krever til samferdsel?

— Vel. Nei, det kan du si ... Men det er jo investeringer som skaper verdier, og som det vil lønne seg å prioritere. Det vil styrke arbeidsplassene og næringslivet, og dermed også gi økte skatteinntekter, sier adm. direktør Kristin Skogen Lund i NHO.

Torsdag holder NHO sin årskonferanse i Oslo. I den forbindelse foreslår NHO tidenes satsing på samferdsel i Norge:

Organisasjonen vil øke de årlige bevilgningene til veier, jernbane og annen kollektivtransport til 55 milliarder kroner, inklusive bompengeprosjekter.

Dette er en økning på hele 45 prosent fra omtrent 38 milliarder kroner årlig i Nasjonal transportplan (NTP) 2014–23. Satsingen skal skje i 20 år fra 2018. Summen blir dermed rundt 1100 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten et helt års statsbudsjett.

Det meste av investeringene må skje tidlig i årene etter 2018. I tillegg vil NHO hente inn igjen etterslepet på vedlikehold.

— Målet må være å ta igjen mesteparten av etterslepet på vedlikehold i løpet av neste Nasjonal transportplan-periode, det vil si perioden 2018 til 2027, sier Lund.

Norge bor i byen

På NHO-konferansens dagsorden står et Norge som om et par tiår kan ha 7 millioner innbyggere. En enda høyere andel enn nå vil bo i og rundt de store byene.

Med dette utgangspunktet legger NHO frem "Sju brikker i byggesettet frem mot 2040". Fem av de syv brikkene handler om samferdsel.

— Samferdsel er som et nav for hele økonomien og samfunnet. Dessverre henger Norge veldig langt etter på samferdsel, og dette går mange tiår tilbake. Da er det ganske mye som skal til for å komme opp på et godt nivå, når vi samtidig har Europas sterkeste befolkningsvekst og en krevende geografi der folk bor spredt, sier Lund.

LES OGSÅ:

Midt i eldrebølgen

NHOs satsing skal skje samtidig som eldrebølgen skyller inn i det norske statsbudsjettet. Relativt sett mange flere eldre skal ha høyere pensjoner enn tidligere generasjoner, og de skal ha minst like god pleie og omsorg som dagens eldre.

En stor bunke utredninger viser et stort press oppover på offentlige utgifter med tilsvarende behov for skatteinntekter til statskassen. Selv etter pensjonsreformen fra 2011. — Hvordan trives NHO i køen av interesseorganisasjoner som krever fra statsbudsjettet?

— Vi tar her et veldig helhetlig perspektiv. Det blir sært å si at vi fremmer en særinteresse, fordi vi bestreber oss på å tenke helhetlig. Det som er nyttig for næringslivet går heldigvis oftest hånd i hånd med det som er nyttig for samfunnet.

- Hva skal prioriteres ned når samferdsel skal få en større andel av statsbudsjettet?

— Vi ønsker en viss vridning fra offentlig forbruk til offentlig investeringer. Vi mener det er mye å hente på å drive Norge mer effektivt, men det blir feil av meg å liste opp dette, fordi det ikke er NHOs jobb å styre Norge. Jeg synes ikke det blir riktig å vri denne tematikken inn på det nå, sier Lund.

Lavere skatt

Lund mener våre nordiske naboland har klart å utvikle sin samferdsel og sine storbyområder bedre enn Norge.

— Det har de klart uten å være i nærheten av å ha våre oljepenger. Det blir feil å gjøre dette for vanskelig. Det er snakk om prioritering, og det handler ikke bare om hvor mye penger vi bruker, men også å få mest mulig ut av hver krone.

- Hva mener NHO i forlengelsen av dette om det samlede skattenivået i Norge?

— Det kan hende at skattetrykket må noe ned, men det viktigste er at vi får mindre vekt på skatter som skader verdiskapingen mest, og mer vekt på de skattene som ikke skader verdiskapingen like mye. En side ved handlingsregelen er å bruke oljepengene på samferdselsinvesteringer og næringsrettede skattelettelser, sier hun.

Mer bompenger med NHO

NHO vil ha mer bompenger og økte priser for å kjøre i rushtiden. Det skal være dyrere å kjøre inn og ut av sentrum i rushtiden enn ellers i døgnet.

— NHO går inn for køprising i storbyene. Men dette må gå hånd i hånd med bedre kollektivtransport, slik at den får deg minst like raskt frem som privatbilen gjør i dag. I en slik sammenheng er bompenger og køprising ingen ulempe hverken for næringslivet eller folk flest, sier Lund.

NHO vil begrense bruken av privatbiler i de store byene.

— Det er både nødvendig og viktig å begrense bilbruken. Det er ikke plass til at alle kan kjøre rundt i sin egen bil, men dette må kobles opp mot sterkt forbedret kollektivtransport, sier Lund.

NHO foreslår helt konkrete forbedringer av kollektivtilbudet i Oslo, og starter med to nye tunneler gjennom sentrum, en for tog og en for T-bane. Kostnadene anslår NHO til mellom 25 og 30 milliarder kroner.

Da kan fem av T-banelinjene få femminuttersruter. Dette vil gi en baneavgang fra Helsfyr oftere enn hvert minutt. Det er i tråd med hva Ruter tenker. Deretter vil NHO øke antall busspassasjerer hvert år fra 170 til 270 millioner.

Bussene skal også komme lettere frem hvis NHO får det som de vil, med flere kollektivfelt og med økte restriksjoner på privatbilisme, blant annet gjennom rushtidsavgift for bilister.

LES OGSÅ:

Færre biler

— Det er i ferd med å bli færre privatbiler i Oslo sentrum. Det viser at Oslo kommune gjør mye riktig innen kollektivtransporten, men det er viktig å øke innsatsen ytterligere, sier adm. direktør Kristin Skogen Lund i NHO.

Hun mener Fornebubanen og T-bane til sykehuset Ahus i Lørenskog er to viktige enkeltprosjekter. Dessuten vil hun styrke tilbudet av matebusser som tar folk til viktige jernbanestasjoner rundt Oslo.

Kan flytte Hamar til Kolsås

Jørgen Aarhaug ved Transportøkonomisk institutt forsker på kollektivtrafikk, areal— og transportplanlegging. Han mener NHO slår inn åpne dører med sine forslag i Oslo og Akershus og heller kunne tatt debatten om milliardene kan brukes annerledes.

— Det brukes mange milliarder på å legge til rette for at folk kan bo på Hamar og jobbe i Oslo, men hele Hamars befolkning kunne bodd langs Kolsåsbanen om man prioriterte annerledes. Hvis du har en stor pengesekk å bruke på jernbaneprosjekter, vil Intercity til Hamar kunne komme høyt opp. Hvis spørsmålet omformuleres fra hva ønsker vi oss til hva er viktigst, får vi en mye vanskeligere og mer interessant debatt, sier Aarhaug.

Ifølge SSB var det omtrent 1100 daglige pendlere mellom Hamar og Oslo i fjor.

— Bærum har i liten grad flyttet folk til Kolsåsbanen. Man har en kjempekapasitet rundt kollektivsystemet der, sier Aarhaug.

Liker NHOs flagging

Oslo kommune i ferd med å planlegge hvordan kapasiteten på kollektivtrafikken kan økes, sammen med blant annet Jernbaneverket og Ruter. Samferdselsbyråd i Oslo Guri Melby (V) vil imidlertid ikke si noe om én eller to tunneler, slik NHO vil, er løsningen.

— Det er forskjell på en interesseorganisasjon som NHO og en kommune med forvaltningsansvar. Vi er pålagt å ha en grundig faglig utredning av det, men- det er et viktig innspill i debatten vi kommer til å få utover våren. Det er fint at de tydelig flagger at kollektivtrafikk er en viktig prioritering å ta for samfunnet, sier Melby.

Toppledere fra næringsliv, politikk og forvaltning deltar torsdag på NHOs årskonferanse. Aftenposten er med, og holder deg oppdatert med tekst, bilder og TV-sending gjennom dagen.