Etter et labert 2013, har antall overnattingsdøgn ved norske hoteller, campingplasser og vandrerhjem økt med 960.000 i årets tre første kvartaler sammenlignet med samme periode i fjor.

Nordlyset treffer

Mens turismen i landet under ett er økt med 3,7 prosent det siste året, har Nord-Norge hatt en turistvekst på 8,6 prosent.

— Vi har kjørt hardt på nordlys i markedskampanjene våre og truffet veldig godt med det, sier Linløkken.

Turistnæringen i hele Norge får nå ytterligere drahjelp fra høstens kronesvekkelse.

I går kostet euroen 9,25 kroner, pundet 11,66 kroner og dollaren 7,43 kroner, ifølge Norges Bank. Det betyr at kronen i går hentet inn igjen en god del av den store svekkelsen tirsdag. Likevel har den svekket seg med nesten 14 prosent mot euroen bare siden 1. oktober.

- Dobbel positiv effekt

— Fallet i kronekursen vil gi dobbel positiv effekt. I 2015 tror vi derfor at nordmenns utenlandsreiser vil gå ned og at reiser i eget land vil øke, sier administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold.

Med dagens kurser får briter på besøk i Norge nå 30 prosent mer for pengene sine enn for to år siden. For nordmenn i London er det stikk motsatt.

NHO sier de ser at nordmenn blir mer valutabevisste. Devold tror mange nå vil bytte en langhelg i utlandet med en helg på hytta.

— For norsk reiseliv kan dette være positivt. Selv om man er på hytta så spiser man gjerne en dag ute på den lokale restauranten, står i alpinbakken eller tilbringer en dag på spa, sier hun.

Linløkken i NordnorskReiseliv understreker at operatørene oppgir priser i utenlandsk valuta og at katalogene er blitt trykket opp for lenge siden. Derfor vil det ta noe tid før kronefallet for alvor vil vise seg i turisttallene.

— Men det er klart at dette kan bety mye for oss i konkurransen mot Island, Nord-Finland og Nord-Sverige. Signalene har vært at mange synes vi har vært litt for dyre.

Hurtigrute med vekstambisjoner

For børsnoterte Hurtigruten betyr kronefallet at selskapet henter inn større fortjeneste på sine reisetilbud:

— Vi priser våre produkter i lokal valuta – i euro, pund og dollar. Vi kommer ikke til å senke prisene ut til forbruker før vi ser en varig endret kronekurs, det vil kunne ta mange måneder før så skjer, sier sjefen for Hurtigruten, Daniel Skjeldam.

Han vil ha flere passasjerer fra USA, Frankrike, Tyskland og Storbritannia.

— For kunder fra alle disse landene vil kronekursen slå gunstig ut umiddelbart fordi alt de skal kjøpe om bord og i land blir billigere. Dette tror vi vil slå positivt ut for omsetningen vår, sier han.

Umiddelbar positiv effekt

Turistnæringen er ikke alene om å nyte godt av kraftig svekket krone. Kommunikasjonsdirektør Halvor Molland i aluminiumsselskapet Hydro sier at ett år med 10 prosent svakere krone mot dollaren styrker Hydros resultat med 2,8 milliarder kroner, gitt at alt annet holder seg konstant.

Også eksportørene av laks og annen sjømat gleder seg.

— Sammenlignet med fjorårets kronekurs, forbedrer den svekkede kronen inntjeningen markant, sier adm. direktør Terje Martinussen i bransjeorganisasjonen Norge Sjømatråd.

Bjerke er sterk i troen

— Det er ingen tvil om at de bevegelsene vi har sett i valutakursene og oljeprisen fortjener benevnelsene «sjokk», «smell» og «dramatiske utsalg». Så kraftige bevegelser er veldig sjeldne i moderne økonomisk historie.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB leder Norges desidert største bank og har fingrene på svært mye av det som skjer i norsk næringsliv, finansliv og boligmarked. Han er likevel mest opptatt av å heve seg over det kortsiktige.

— Det er en krise og en tragedie for bedrifter og enkeltpersoner som rammes. Men det er viktig å huske på at norsk økonomi skal fortsette å vokse videre i 2015, selv om farten blir lavere, sier han.

For den tidligere Ap-politikeren er arbeidsledigheten en sentral størrelse. Han mener kronesvekkelse og oljeprisfall ser ut til å slå lite ut i ledighet.

— De mest pessimistiske prognosene spår en topp i ledigheten rundt 4,5 prosent. Det er langt lavere enn rundt bankkrisen og årene med de lave oljeprisene på 1990-tallet.

- Så du vil ikke varsle noen krise i norsk økonomi?

— Noen bedrifter blir hardt rammet, mens andre får en kraftig stimulans av det som nå skjer. Her gjelder det å se begge sidene. De som blir negativt rammet kan bli presset til å kutte aktiviteten, men det kan også bety nye muligheter med nye løsninger.

- Du høres ganske optimistisk ut?

— Det er ingen tvil om at mange vil bli rammet, men i det store og hele er den smerten mindre enn man kan få inntrykk av gjennom hele tiden å se begreper som «smell» og «krise» og «sjokk» rundt seg. Jeg minner om sentralbanksjefen har vært nøye med å påpeke at norsk økonomi ikke er i en krise, selv om det er viktig å følge med på det som kan gå galt, sier Bjerke.

Siv Jensen: - Ingen krise for Norge

— Dette er ingen krise. Snarere tvert imot ligger forholdene nå godt til rette for den varslede omstillingen i norsk økonomi, sier Jensen til Aftenposten. Sjelden har en finansminister vært så optimistisk overfor en mulig enorm inntektssvikt for statskassen.

— Vi visste at vi ville se nedgang i oljeinvesteringene neste år og ting har forsterket seg med oljeprisfallet. Det at kronekursen har endret seg, gir oppgang for eksportrettet industri. Men vi får en omstilling og vi skal ha en litt annerledes olje- og gassnæring fremover, sier hun.

- Trenger ikke kutte

Statsbudsjettet for 2015 er vedtatt med en antatt oljepris på 650 kroner pr. fat. I går lå prisen rundt 440.

— Alle anslag er beheftet med stor usikkerhet. Vi sa i budsjettet at situasjonen ville se annerledes ut hvis oljeprisen falt. Men dette er det primært Staten som tar støtet for, og Staten har en svært robust stilling. Andre land ville måtte kutte i budsjettene, men det trenger ikke vi. Men vi må ha mer vekstkraft i næringslivet.

- Smertefull omstilling

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) sier til Aftenposten at det er helt nødvendig å få ned kostnadsnivået i oljeindustrien.

— Det er klart at for pengestrømmen til selskapene som er involvert, gir dette umiddelbar effekt. Mange av dem vil være mer forsiktige. Vi har bak oss ti år med sterk vekst. Nå får vi en nødvendig, smertefull omstilling, men det er lønnsomhet som til sist gir penger i statskassen, sier han.