— Er norske arbeidere så mye smartere enn svenske arbeidere?

Handelsbankens sjeføkonom i Norge, Knut Anton Mork, stilte det ubehagelige spørsmålet på et seminar i Finansdepartementet i begynnelsen av desember.

Spørsmålet er ubehagelig fordi timelønnskostnadene i norsk industri er 25 prosent høyere enn i Sverige. Hvis Norge skal kunne opprettholde forskjellen i det lange løp, må norske arbeidere produsere tilsvarende mer pr. time. Eller sagt på en annen måte: Vi må gjøre ting mye smartere enn svenskene.

Morks hypotese er at ekstra betaling med oljepenger fra oljeselskapene til fastlandsbedriftene har drevet opp norsk lønnsnivå mer enn det som er mulig å opprettholde. Men den tiden er nå over, lønnstilleggene må ned og skatteinntektene kan komme til å svikte.

Startår på endring

2015 kan blir starten på store omstillinger i norsk økonomi. Fastlandsøkonomien vil ligne stadig mer på økonomien i andre land, og der ser det ikke bra ut.

De siste 10–15 årene har en kombinasjon av stigende oljepris som stabiliserte seg over 100 dollar pr. fat, sterkt økende oljeinvesteringer og stadig mer billig import fra Kina gitt en enestående økonomisk opptur. Finanskrisen var mild med Norge.

— Vi er i ferd med å legge bak oss en 15-årig gullalder i norsk økonomi. Nå kommer oljebremsen med lavere oljepriser og markant nedgang i etterspørselen fra oljeselskapene. Slik sett er 2015 starten på en ny era i norsk økonomi, sier sjeføkonom Øystein Dørum i meglerhuset DNB Markets.

Uro inn i 2015

Ved utgangen av 2014 skjedde det mye i norsk økonomi som peker inn i et urolig 2015:

  • Oljeprisen var på det laveste nesten halvert siden sommeren.

  • Norges Bank overrasket de aller fleste med å kutte styringsrenten.

  • Kronekursen falt med 11–12 prosent i løpet av fire uker frem til midt i advent.

Alle prognoser peker i retning av at 30 milliarder kroner i etterspørsel blir borte i år fordi oljeinvesteringene vil synke. Det er mer enn 1 prosent av samlet produksjon i Fastlands-Norge. Leverandørene til oljen melder om permisjoner og oppsigelser.

Vil ikke si «krise»

Samtidig avviser sentralbanksjef Øystein Olsen å bruke ordet "krise".

- Det er ingen grunn til å bli veldig pessimistisk på vegne av folk flest, sa han til Aftenposten etter at han hadde kuttet renten 11. desember.

Han ser ganske lyst på det nye året.

— Norsk økonomi er, og har vært, robust. Vi er sånn sett godt rustet til å møte den omstillingen som er nødvendig, sa Olsen.

Men både Olsen og Dørum spår lavere lønnsvekst

— Hvis tiden med stadig høyere oljepriser er over, slik vi tror, så vil lønnsveksten i Norge i større grad måtte være på linje med landene vi konkurrerer mot. Ett av de mest markante trekkene for 2015 er at veksten i reallønnen blir bare 0,5 prosent. Det er den laveste veksten på 20 år, sier Dørum.

Les også:

BOLIGPRISENE:

Tror lave renter vil gi økt boligkjøpelyst

Boligprisene i de 11 første månedene i fjor var i gjennomsnitt drøyt 2 prosent høyere enn i samme periode i 2013. Økonomer og eiendomsmeglere tror på prisvekst også i 2015. Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, tror boliger i år i gjennomsnitt blir 3–4 prosent dyrere enn i 2014. Han begrunner det med rentekuttet før jul, og et nytt ventet rentekutt i år.

— Til tross for at rentenedgangen skyldes mer negative utsikter for norsk økonomi og en forventet nedgang i konsumet, tror jeg sparepengene vil finne veien til boligmarkedet. Mange ser på dette som en investering, ikke forbruksutgift, sier han.

Prisveksten vil komme alle boligtyper til gode, mener han, men slå ut geografisk forskjellig.

— Rogaland, som har hatt sterk prisvekst i en årrekke, vil merke oljeprisnedgangen også i boligmarkedet. Boligbyggingen i Oslo har vært begrenset, og prisveksten her vil smitte over på pendlerområder i Akershus, Buskerud og til og med deler av Østfold og Vestfold, sier Bjørnstad.

Nordea spådde et kraftig boligprisfall for 2014, og en samlet nedgang på 15–20 prosent ved utgangen av 2015. Nå tror de på en snittvekst på 4,5 prosent i 2015. — Mens bankene i 2013 var veldig tilbakeholdne med å gi lån, så vi motsatt utvikling i fjor. Hovedgrunnen til at prisene vil fortsette å stige i 2015 er at bankene fortsatt vil være mer utlånsvillige, og at det kan komme ytterligere rentekutt. Vi kan se at boliglånsrentene vil være én prosent lavere enn ved inngangen av 2014, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

Oljeprisfall, folks usikkerhet og økt arbeidsledighet vil kunne virke dempende på prisveksten, mener Bruce. Prognosene fra DNB Markets tilsier en forsiktig prisvekst på 2,1 prosent i 2015, før de tror på et boligprisfall på 2,5 prosent i 2016. Eiendomsmeglerorganisasjonen Eiendom Norge tror på 4-6 prosent prisvekst i 2015. ## LØNN OG FORBRUK:

Lønnstagernes dårligste år siden 1995

Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) spår at lønnsveksten blir lavere og prisveksten høyere i år. I sum betyr det at kjøpekraften stiger mye mindre i år enn den har gjort de siste årene.

De to spår en vekst i kjøpekraften på 0,5-0,75 prosent i år, regnet før skattelettelser. Hvis dette blir utfallet, kan 2015 bli lønnstagernes dårligste år på 20 år. Selv i finanskrisens verste år var veksten i kjøpekraften bedre enn dette.

— Høyere ledighet vil bremse lønnsveksten i år. Svakere krone i fjor og i år vil gjøre importen dyrere. Sammen med prisoppgang på strøm vil dette bidra til markert høyere prisvekst i år. Lavere lønnsvekst og høyere prisvekst betyr svak vekst i kjøpekraften i år, sier forsker Torbjørn Eika i SSB.

Finansdepartementet anslår at en gjennomsnittlig årslønn i hel stilling var knapt 525.000 kroner i fjor. Hvis skatten tar omtrent en tredjedel av lønnsveksten, betyr dette reelt sett bare et par tusenlapper ekstra i år med en lønn på gjennomsnittet. Ett gjennomført og ett ventet rentekutt kan legge til eller trekke fra tusenlapper, avhengig om man har lån eller penger i banken.

Lønnen går til forbruk eller sparing. SSB spår at husholdningene også i år vil øke spareprosenten sin, slik de har gjort de siste årene. Det bidrar til at veksten i samlet privat forbruk i år kan bli den laveste siden kriseåret 2009. I SSB-anslagene er det nesten bare befolkningsveksten som bidrar til å øke det private forbruket. Det betyr at hver enkelt av oss i gjennomsnitt ventes å bruke omtrent like mye i år som i fjor. Norges Bank er mer optimistiske på vegne av veksten i forbruket i år.

LEDIGHETEN:

Svakere olje gir svakere arbeidsmarked

Det store fallet oljeprisen vil redusere oljeinvesteringene som igjen vil øke ledigheten i økonomien. Men spådommene forteller at økningen blir svært liten i år. Norges Bank, SSB og meglerhuset DNB Markets spår at ledigheten blir i området 3,75- 4 prosent som et gjennomsnitt for i år.

Det siste tallet for ledigheten er for oktober 2014, og er 3,8 prosent eller 103.000 personer. En økning til 4 prosent betyr 5000–6000 flere ledige. Dette er spådommer for ledigheten målt med SSB-metoden. Den inkluderer også ledige som ikke har registeret seg hos arbeids- og velferdsetaten Nav.

Usikkerheten knytter seg til antallet som vil velge utdanning i stedet for jobb i dårligere tider, antallet arbeidsinnvandrere som reiser hjem og i hvilken grad de som mister oljejobber får nye jobber. Mange arbeidsgivere – både i det private og det offentlige – lengter etter å overta ledige oljeingeniører.

DNB Markets la frem nye prognoser en drøy uke før jul. De anslår 3,9 prosent ledighet i år.

— I likhet med sentralbanken tror vi ikke på krise norsk økonomi i år. Vi venter riktignok halvert fart i år sammenlignet med 2014 og at antall jobber ikke vil øke. Men økningen i ledigheten blir dempet fordi det kommer færre nye inn i arbeidsmarkedet i dårligere tider, sier sjeføkonom Øystein Dørum.

Fallet i oljeinvesteringene er drivkraften bak den økte ledigheten. Etter mange år med sammenhengende vekst forteller prognosene om et fall på rundt 15 prosent i år.

Les eller hør prognosene for norsk økonomi her: