Da kvartalet med statsministerboligen og representasjonsboligen ble pusset opp i 2007, jobbet en albaner under den falske identiteten "Simone Parisi" på stedet. Han og hans firma hadde også malerjobber på Kripos' lokaler og varetektceller hos politiet i Sandvika.

Aftenposten skrev om saken for fire år siden. Mannen ble i 2010 dømt til 120 dagers fengsel og inndragning av to millioner kroner i Borgarting lagmannsrett fordi han levde under falsk identitet og jobbet ulovlig i Norge i ni år.

— Økende problem

Onsdag hadde statsminsteren trommet sammen LO-topp Gerd Kristiansen, NHO, skattedirektører, Riksadvokaten og en rekke andre myndighetstopper til et møte om nettopp arbeidslivskriminalitet i representasjonsboligen.

Statsminister Erna Solberg vil ikke uttale seg konkret om dette sammentreffet. Men hun sier til Aftenposten at det er mye som tyder på at arbeidslivskriminalitet er et økende problem for seriøse virksomheter og at man i den forbindelse ser brudd på en rekke ulike lover:

— For regjeringen er det viktig å verne om et arbeidsmarked som preges av seriøse arbeidsgivere, trygge arbeidsplasser og ordnede forhold. Derfor arbeider vi nå med en strategi for å forsterke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Les også:

— Kriminelle er et hestehode foran

Arbeidsminister Robert Eriksson(Frp) understreket at man ser det han karakteriserer som organisert arbeidslivskriminalitet.

- Kriminelle er et hestehode foran. Vi ser at de kriminelle er kreative, sa Robert Eriksson.

Han pekte på at mer koordinerte tilsyn på arbeidsplassene er en vei å gå. Flere viste til gode resultater fra Bergen, hvor denne arbeidsmetoden er prøvd ut.

— Jeg vil også minne om at vi har ute på høring økt straff på dette området, sa Eriksson.

Det er forslått en strafferamme på tre års fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven, og en strafferamme på to års fengsel for brudd på almengjøringsloven.

- Konstruktivt møte

— Det har vært et konstruktivt møte. Vi startet den prosessen i april. Jeg synes at vi sammen med partene finner gode løsninger. Møtet var mer konkret enn jeg forventet, sa Erna Solberg (H) etter møtet.

LO-leder Gerd Kristiansen nikket samtykkende.

— Dette lover godt for norsk arbeidsliv, og det var mange gode innspill. Jeg synes det er bra at statsministeren lover at dette skal følges opp, sa Kristiansen.

NHO-direktør Svein Oppegaard understreket at man kommer til best resultat med et samarbeid.

Les også:

— En krevende situasjon

Administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæriingens landsforening var svært fornøyd med initiativet.

— Situasjonen er krevende, og det er fint at alle ser alvoret. Jeg tror et slikt partssamarbeid er nøkkelen til en løsning, sier Sandnes til Aftenposten.

Han synes man blant annet må se på taushetsplikt og personvern i disse sakene.

— Næringslivet er pålagt et ansvar for å sjekke underleverandører, men opplysningene er begrenset av taushetsplikt, understreker Sandnes.

Ikke system for å møte truslene

Skattedirektør Hans Christian Holte satte pris på det som kom frem på møtet.

— Det er en felles forståelse at man ikke er rigget godt nok for å møte situasjonen. Vi trenger tiltak av et helt annet kaliber enn det vi har i dag, sier Holte til Aftenposten

Han etterlyser mer systematikk og plan. Holte ser for seg at det opprettes en egen enhet for analyse og etterretning.

— Slik kan vi finne bakmennene, sier Holte.

Trusselen fra etablerte nettverk

— Den største trusselen er de godt etablerte nettverkene i det profesjonelle markedet, sier Holte.

- Er 25 millioner kroner som Regjeringen bevilger ekstra til skatt, politi og arbeidstilsyn nok?

— Det er ikke nok, men det er et viktig signal at dette kommer. Tiltaket setter en strek under et tettere samarbeid mellom etatene, og vi vil bruke mer penger inn mot dette samarbeidet. Når statsministeren kaller inn til dette møtet, er det et godt signal. Det siste året har omtalen av disse sakene også truffet politikerne, sier Holte.