KLIMAUTFORDRINGEN stiller oljeprodusenten Norge overfor flere vanskelige dilemmaer. Verden trenger i løpet i løpet av noen ganske få tiår å få til en omlegging bort fra fossile brensler til fornybare kilder. Det er en omlegging som Norge må være en del av, selv om det kan koste en oljenasjon dyrt.

Et flertall på Stortinget mener, i hvert fall i prinsippet, at en del av svaret bør være at Statens pensjonsfond utland – Oljefondet – selger seg ut av selskaper som utvinner kull.

Her er vi i tvil.

Det er gode kommersielle grunner til at Oljefondet bør være skeptiske til store investeringer i kull og kanskje også olje. De kan kort og godt bli mindre lønnsomme fremover og mindre lønnsomme enn mange investeringer i fornybar energi. Men politikk bør i hovedsak utøves over statsbudsjettet, ikke ved å forsyne seg av Oljefondet eller dirigere investeringene gjennom politiske vedtak.

ET EKSPERTUTVALG som onsdag la frem sin innstilling, foreslår at Oljefondet skal fortsette å investere både i kullselskaper og oljeselskaper hvis det anses som kommersielt forsvarlig. Utvalget anbefaler imidlertid at enkeltselskaper som er ansvarlig for "aktivitet som er skadelig for klimaet" kan utelukkes. Oljefondet skal også, som en betydelig eier, forsøke å påvirke selskapene til å opptre mer klimavennlig.

Arbeiderpartiet har etter at Jonas Gahr Støre ble partileder, tatt en lederrolle i dette spørsmålet. – Vi mener fortsatt at Oljefondet bør ut av kullselskaper, tvitret Støre straks innstillingen ble lagt frem.

Det er vanskelig å kalle forslagene fra ekspertutvalget kraftfulle. Men vi mener at Støre hadde stått seg på å ta seg bedre tid. Innstillingen skal nå på høring, før Regjeringen legger frem saken for Stortinget til våren.

LEDEREN for ekspertutvalget, Martin Skancke, gjorde det for lett for seg selv da han hevdet at det ikke ville ha noen betydning om Oljefondet solgte sine kullaksjer. Etter vårt skjønn ville det opplagt være et signal til andre investorer om at investeringer i kull i økende grad er i ferd med å bli en risikosport. Kullselskapene ville antagelig få dårligere tilgang på kapital.

Likevel må vi være oppmerksomme på at Norge risikerer å skyte seg selv i foten i denne saken. Det er god grunn til å tenke seg nøye om før det trekkes en konklusjon.

Støre har rett i at det største problemet i verdens energisystem er kull. Det er fra kull de største CO2 utslippene kommer. Men på veien mot en verden som frigjør seg fra fossile brensler, er ikke gapet mellom kull og olje fullt så stort som Støre vil ha det til.

Derfor må Støre forvente at Norge vil bli oppfattet som en rik og heller selvgod moralist hvis vi selger oss ut av kull, med mindre vi også vil ta ansvar for CO2-utslipp i de land som kjøper og anvender norsk olje.

DETTE FORHINDRER IKKE at Norge har et særlig ansvar som et land som er blitt rikt på fossilt brensel. Vårt forbruksnivå medfører dessuten direkte og indirekte et stort karbonavtrykk. Men partiene på Stortinget greier ikke engang å avvikle taxfree-ordningen som subsidierer flytrafikken.

Da er det mindre overbevisende hvis salg av kullaksjer blir en symbolsak i den norske klimadebatten.