Det er politisk flertall på Stortinget for at Oljefondet kvitter seg med kull, og Regjeringen satte tidligere i vår ned et utvalg som også skal vurdere hva som skal gjøres med investeringene i olje og gass.

Målet er å gjøre fondet mer bærekraftig, og samtidig redusere risikoen knyttet til fremtidig redusert bruk av fossilt brensel. Men nå får salgstilhengerne motbør fra uventet hold.

— Ingen ting er svart-hvitt, og jeg er ikke noen stor tilhenger av nedsalg, sier Matthew Kiernan.

Grønnvasking

Kiernan er en av verdens fremste autoriteter på bærekraftige investeringer. Han var seniorrådgiver til FNs generalsekretær under Rio-konferansen i 1992, var direktør i Business Council of Sustainable Investment i Genève, og har undervist i bærekraftige investeringer på blant annet Stanford, Cambridge og Oxford. Nå driver han selskapet Inflection Point Capital Management, en London-basert fondsforvalter som fokuserer på bærekraftige investeringer.

Aftenposten møtte Kiernan da han foreleste på en konferanse om temaet i Oslo i juni. Han har merket seg debatten rundt grønnvaskingen av Oljefondet.

- Oljefondet blir lyttet til

Kiernan mener Oljefondet heller bør bruke påvirkningsmuligheten det har som en betydelig aksjeeier til å dytte selskapene i en grønnere retning, enn å selge seg ut av "skitne sektorer".

- En investor med størrelsen og makten til Oljefondet blir lyttet til når den tar opp disse problemstillingene, sier han.

Kiernan mener også det er store forskjeller mellom olje, gass og kullselskapene på hvordan de forholder seg til store utfordringer som klimaendringer, sosial og politisk ustabilitet, knapphet på naturressurser, demografiske endringer og omverdenens økte krav til åpenhet og rapportering.

— Et selskap jeg for eksempel liker, er Statoil. Ja, det er et oljeselskap, men hva gjør det i tillegg? Satser det på CO2-fangst? Selv i "skitne industrier" mener jeg man bør investere i selskaper som er aktive og forbereder overgangen til lavutslippssamfunnet, sier han.

Ap vil selge

— Å be rene kullselskaper om å slutte å drive med kull, er nok ikke så veldig effektivt, sier Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen.

Hun mener derfor det er riktig, slik Ap har foreslått, å selge fondet ut av rene kullselskaper. Men selskapene som driver med andre aktiviteter i tillegg til kull, vil partiene beholde og heller jobbe for å påvirke i en grønnere retning, slik Kiernan anbefaler.

Kiernan mener det er langt viktigere at langsiktige investorer som Oljefondet tar bærekraftskriterier med som et grunnleggende element i analysen av alle selskaper, enn at de styrer unna enkeltselskaper – og sektorer.

Han understreker at selskapene konkurrerer under helt andre forhold enn de gjorde for bare noen år siden, noe som krever helt nye analysemetoder.

Toppen av isfjellet

Kiernan skulle gjerne sett at Oljefondet utvidet investeringene i fornybar energi ut over dagens mandat på 30–50 milliarder kroner, men mener det er langt viktigere at miljøhensyn tas i alle fondets investeringer. Han mener også, som blant annet Venstre og KrF, at fondet bør investere langt mer offensivt i fremvoksende markeder.

— Over 90 prosent av befolkningsveksten kommer i fremvoksende markeder, så det er her den menneskelige kapitalen kommer til å være fremover. Her er det ikke snakk om å gjøre gode gjerninger, men å ha en fornuftig risikohåndtering, sier han.

- Fondet er i dag i stor grad passivt investert. For å oppnå dette må det vel gå over til en mer aktiv – og ressurskrevende – investeringsstrategi?

— Ja, men hvis fondet benyttet en slik metode på for eksempel 20 prosent av porteføljen, ville det få en enormt positiv virkning – også på fondets resultater, sier han.