En ekspertgruppe oppnevnt av Finansdepartementet tilrår at Oljefondet fortsatt skal være investert i kullaksjer. Strategien for å påvirke i klimaspørsmål skal heller skje gjennom eierskap i selskapene.

— Jeg synes det vil være synd om vi kaster kortene i selskaper der vi kan være en krevende eier, sa utvalgsleder Martin Skancke under en pressekonferanse onsdag formiddag.

Stortingsflertallet og miljøbevegelsen får dermed ikke støtte fra ekspertgruppen. Gruppen la frem sin rapport onsdag.

«Etter vår mening kan ikke kull- og petroleumsselskapenes energiproduksjon, energibruk eller CO2-utslipp i seg selv sies å være i strid med alminnelig aksepterte etiske normer. Vi anbefaler derfor ikke en automatisk utelukkelse av alle kull- og petroleumsprodusenter fra fondet», skriver ekspertgruppen i sin pressemelding.

Ikke virkemiddel i klimapolitikken

Gruppen konkluderer med at fondet bare skal drive klimapolitikk i den grad klimautslippene påvirker risiko og avkastning i fondet.

«Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansiell investor, vil etter vårt syn være både uheldig og lite effektivt», skriver gruppen.

Stemplet som bestillingsverk

Miljøbevegelsen liker ikke ekspertenes konklusjon.

- Rapporten bekrefter våre bekymringer om at dette var et utvalg nedsatt for å trenere endring. Lederen av utvalget har vært sentral i utviklingen av dagens politikk for fondet, og mandatet til utvalget har vært svakt. Regjeringen har fått den konklusjonen de ville, sier Marius Holm, daglig leder i miljøorganisasjonen Zero.

Han er uenig i utvalgets konklusjoner. «Hvis vi ikke kan gå god for et selskaps virksomhet, må vi ta konsekvensen av det, og selge oss ut. Zero mener det er åpenbart at vi ikke kan gjøre kullgruveoperatører til fornybarselskaper gjennom aktivt eierskap¿, skriver Zero i en pressemelding.

- Å trekke seg ut av kullgruveselskaper vil ha en kraftig signaleffekt. Hvis Statens pensjonsfond Utland selger seg ut av fossilverstingene vil det være betydelig vanskeligere for andre seriøse investorer å holde kullselskaper i sin portefølje. En marginalisering av kullsektoren og den internasjonale kullobbyen vil være et positivt bidrag i klimapolitikken, sier Holm.

Er fornærmet

Bellona-leder Frederic Hauge sparer ikke på kruttet i sin kommentar.

- Bellona mener ekspertgruppens anbefalinger er en fornærmelse mot de internasjonale klimaforhandlingene som pågår i Lima akkurat nå, sier han.

Han vil «snarest trekke våre sparepenger ut av forurensende kullindustri». Bellona vil nå nedsette en egen ekspertgruppe som skal gjennomgå rapporten som ble lagt frem onsdag.

Oljefondet er en god eier

Ekspertgruppen skriver at kullselskapene vil fortsette å produsere i mange år. Noen vil derfor eie dem uansett, og spørsmålet blir derfor om Oljefondet er en bedre eier enn andre eiere.

Langt på vei svarer gruppen ja på spørsmålet:

«Energiproduksjon spiller en viktig rolle for samfunnet. Fossilt brensel – så vel olje og gass som kull – vil fortsatt utgjøre en del av denne produksjonen i flere tiår fremover. Spørsmålet er derfor ikke om investorer vil eie disse selskapene, men hvilke investorer som er «gode» eiere av disse verdipapirene i et finansielt og etisk perspektiv. Som en stor, langsiktig eier med en klart uttrykt målsetting om aktivt eierskap og dialog, samt kapasitet og utholdenhet til å gjennomføre målsettingen, har fondet alle muligheter til å bli en «god» eier i denne forstand.»

Gruppen konkluderer med at Oljefondet bør være en «foregangsinstitusjon» når det gjelder klimaspørsmål.

- Jeg kan ikke se hvordan det skulle hjelpe at vi selger aksjene til noen som presumptivt bryr seg mindre, sier Skancke.

Les også:

Skal kunne utelukke enkeltselskaper

Men gruppen vil styrke eierskapsutøvelsen når det gjelder klimaspørsmål. Den foreslår at et nytt kriterium «aktivitet som er skadelig for klimaet» blir tatt inn i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Oljefondet. Fondets Etikkråd skal tolke og anvende kriteriet, og deretter gi råd til fondet.

Dermed tilrår gruppen at klimaspørsmål kommer inn på listen sammen med blant annet barnearbeid, menneskerettigheter og miljøødeleggelse som grunner til å utelukke enkeltselskaper eller plassere dem på en liste for nærmere observasjon.

Men at eieren Finansdepartementet skal bestemme at fondet skal selge seg ut av hele næringer som driver i kull, olje eller gass får ikke ekspertenes støtte.

Går mot Stortinget

Det er politisk flertall på Stortinget for at Oljefondet (formelt kalt Statens pensjonsfond utland) skal selge seg ut av rene kullselskaper, etter at Ap i fjor høst gikk inn for dette.

Forslaget fikk imidlertid ikke flertall da det skulle stemmes over i Stortinget. Årsaken var at støttepartiene KrF og Venstre etter forhandlinger med Regjeringen gikk inn for å sette ned et utvalg som skulle vurdere om fondet også burde selge sine aksjer i olje— og gassbransjen.

Kull utgjør liten del av fondet

Oljefondet opplyser at det har investert rundt 2,6 milliarder kroner i rene kullselskaper, altså gruveselskaper som har over halvparten av inntektene sine fra kull, men at kullinvesteringene reelt sett er høyere. Eksponeringen mot kull er vanskelig å måle, ettersom mange kraftselskaper for eksempel baserer store deler av driften på kull og driver egne kullgruver.

Tar man med også disse selskapene i beregningene, øker tallet til minst 82 milliarder kroner i aksjer og obligasjoner, ifølge en ny rapport som Aftenposten skrev om sist uke. Målt på denne måten har fondet økt kullinvesteringene sine med nesten 10 milliarder kroner de siste to årene. Dette utgjør imidlertid kun 1,68 prosent av fondets totale investeringer, og andelen kull er fallende.

Investeringene i olje og gass utgjorde ved utgangen av årets tredje kvartal 8,3 prosent av fondets aksjebeholdning.

En rekke internasjonale investorer har det siste året tatt en kritisk gjennomgang av sine invsteringer i kull, olje og gass, som er næringer som medfører store klimagassutslipp.

Bank of England vurderer karbonboble

Flere eksperter peker på at den finansielle risikoen ved å investere i selskaper som sitter på store kull- og petroleumsreserver kan være høyere enn mange investorer regner med, dersom verden blir enig om en klimaavtale som skal begrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader. Det innebærer at store deler av reservene av kull, olje og gass som ennå ikke er utvunnet, må bli liggende under bakken.

Storebrand dumpet tidligere i år sine investeringer i rene kullselskaper, og denne uken offentliggjorde KLP en liste over 27 kullselskaper selskapet selger seg ut av. Begge selskapene begrunner beslutningen med at de mener disse selskapene ikke er bærekraftige investeringer, hverken økonomisk eller sett fra et miljøperspektiv.

Mandag meldte Bank of England at den har satt i gang en utredning som skal vurdere risikoen for at verdens kull-, olje- og gassprodusenter sørger for et økonomisk kræsj dersom en ny klimaavtale gjør deres reserver verdiløse. Tidligere har storbankene Citi bank og HSBC og kredittratingbyrået Moody's foretatt lignende vurderinger, skriver den britiske avisen The Guardian.

Les også: