• Mandag brakte vi tilstandsrapporter fra hele Node-klyngen og en oversikt over hvordan bemanningen har utviklet seg det siste året. Oppsummert: Det er blitt 2500 færre ansatte og ytterligere 1200 har mottatt oppsigelser.

• I dag tar vi for oss noen av historiene og personene bak selskapsnavnene. Vi forteller om en it-mann som var innleid hos NOV, og vi bringer eksempler på bedrifter som klarer å videreutvikle seg i disse vanskelige tidene.

— Ideen var opprinnelig å utvikle et verktøy for å bistå eldre mennesker som har lite kontakt med andre. Men ganske raskt innså vi at de som virkelig trenger det, er langtidssyke barn. Forskning viser at 20 prosent av de det gjelder, tar varig skade som følge av isolasjonen, sier Marius Waage Aabel (40).

Det er helg og han er på førjulsbesøk hos familien i Kristiansand før det bærer tilbake til Oslo og nye, lange arbeidsdager. Etter ti ukers intens jobbing har gründergjengen bak No Isolation AS klar første prototype av en robot - en «avatar». Ordet betyr stedfortreder og er altså ikke bare navnet på en film. Roboten er tenkt å stå på skolepulten til barnet som må være lenge på sykehus. Via en smarttelefon eller nettbrett og No Isolations app kan jenta eller gutten være digitalt til stede i klasserommet, se og høre hva som foregår og kommunisere med klassevennene og lærerne.

— Foreldre og besteforeldre kommer alltid på besøk. Det gjør ikke skolevennene etter en tid. Avataren sikrer at kontakten opprettholdes. Læreren må bare huske å sette den til lading på slutten av skoledagen, kommenterer Aabel.

Ga seg frivillig hos NOV

I april 2015, da NOV varslet første nedbemanningsrunde, hadde Marius Waage Aabel vært innleid i selskapet i halvannet år og jobbet med utvikling av en mobilapp.

— Ganske raskt ble spørsmålet «Skal jeg se hvor lenge jeg kan holde ut, eller gi meg?». Over natta hadde stemningen i bedriften endret seg. Inntil beskjeden kom, hadde det vært skikkelig gøy der. Folk stod på. Så ble atmosfæren plutselig mye mer trykket. Alle gikk rundt og lurte på hvem som ville bli med videre, minnes Aabel.

Han, grafisk designer Marius Vabo Andreassen (25) og programmerer Matias Meisingset Doyle (24) holdt krigsråd og bestemte seg for å forlate NOV frivillig. Aabel og Doyle, som også var innleid, gikk ut døra siste gang 30. september. Andreassen var ansatt og forlater NOV nå ved årsskiftet. De har slått seg sammen med Karen Marcussen Dolva (25), som ifølge Aabel er en gudbenådet selger, og dannet No Isolation. Og industridesigner Jostein Wigstøl Robstad (28) har bidratt i utformingen av selve roboten.

Dette er avataren, roboten, i en tidlig utgave. Marius Waage Aabel i No Isolation AS poengterer at den kan komme til å se forskjellig ut innen produksjonen tar til. Men et navn har den allerede: Toi. Foto: No Isolation AS

Jakten på investorer

Fra begynnelsen satt Aabel, Dolva og Doyle i Startup Lab, en oppstartsinkubator, i Oslo og jobbet med avatar-prosjektet helt uten lønn. Parallelt med et arbeid som gikk nesten døgnet rundt, snakket de med alt og alle som kunne tenkes å gå inn med kapital, markedskunnskap og annen tiltrengt kompetanse.

— Hos Innovasjon Norge var kassa tom.Men etter hvert fikk vi med en investor som lånte oss penger mot senere å kunne omdanne lånet til aksjekapital. Da løsnet det litt, og til nå har vi fått inn 1,1 millioner kroner. Neste utfordring var behovet for et verksted; kontormiljøet på Startup Lab likte ikke at vi støyet med 3D-printere. Derfor flyttet vi til Bitraf, en «makerspace». Det er et sted beregnet på personer ogbedrifter som lager fysiske ting og er utstyrt med alt fra heftig bredbånd til datastyrte verktøy som dreiebenker, CNC-freser og 3D-printere. Vi betaler 1500 kroner perperson i måneden for både kontorplass og maskinbruk, beretter Marius Waage Aabel.

Veien videre

Første prototype er altså ferdig. Før den settes i produksjon, skal det kjøres fem testrunder med fem langtidssyke barn i hver runde. St. Olavs hospital i Trondheim og Sunnaas sykehus i Akershus stiller opp, det samme gjør Universitetet i Oslo med flere hundre forskertimer.

— Hva så?

— Drømmen er at vi i No Isolation selv kan etablere produksjon i Norge. Dagens kronekurs hjelper jo et stykke på vei. Så ser vi for oss å gå videre med beslektede produkter, for eksempel for eldre mennesker, og landegrenser har jo ingen betydning.

Tiårig programmerer

Noen linjer om Marius Waage Aabel selv hører med til historien. Han begynte å programmere som tiåring, da moren viste ham databoken fra et kurs. Men ettersom unge Marius ikke hadde noen maskin å programmere, foregikk det først på papir!

Senere tok han it-utdanning i Grimstad og har arbeidet i blant annet FunCom. Og han har én leilighet i Posebyen og én på Grønland i Oslo.

— Jeg klarer ikke helt å slå meg til ro på ett av stedene. Begge har sine fordeler. Men noe jeg gjerne skulle ha sett i Kristiansand, er et større og mer velutstyrt miljø for oppstartbedrifter.

- Håper de får det til

— For ungene sin del håper jeg de får det til, sier Steinar Haugaa. Han er leder for Barnekreftforeningen Agder og vel kjent med hva det betyr for barn å være langtidsisolert på grunn av sykdom.

— Klart det er et problem. En sånn robot vil gjøre det lettere for barnet å være pasient over lengre tid. Dessuten vil det bli enklere å være kamerat, bemerker Haugaa.

Han forteller at Barnekreftforeningen har et opplegg med besøkstjeneste som involverer voksne familiemedlemmer og styremedlemmer i foreningen, men ikke det syke barnets jevngamle venner.

— Jeg har aldri hørt om noe sånt som disse gründerne jobber med. Men det høres jo helt fantastisk ut, og jeg håper virkelig de får det til! gjentar Steinar Haugaa.