I de senere årene har min egen julehandel vært ganske stabil. Noen pakker, delvis innkjøpt i utlandet, og så et ekstra løft til noen gode julemiddager underveis.

I stedet har jeg kanskje gitt små bidrag til andres reiser, for eksempel.

Statistikkene tyder på at jeg er en ganske typisk forbruker i juletiden.

Tjenester blir mer populære

Vi kjøper flere tjenester. Veksten i selve julehandelen ligger derimot an til å bli beskjeden. Julehandelen betyr også stadig mindre for vårt årlige forbruk og også for butikkenes inntekter.

Opplevelser og andre tjenester er blitt viktigere for mange av oss enn enda en hard eller myk pakke under juletreet.

Slik har det vært i en årrekke.

Detaljomsetningen i den norske varehandelen kan ende på 53 milliarder kroner i desember. Det er en vekst på fem prosent siden året før, forteller sjeføkonom Lars Haartveit i handelens hovedorganisasjon Virke.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har et lignende budskap.

— I vår ferske meningsmåling av forbrukernes forventninger til julehandelen, fremgår det at kjøp av julegaver kan øke i verdi med bortimot 10 prosent, mens julehandelen under ett stiger med syv prosent, sier Sandmæl.

- Men julehandelen har vel strengt tatt stagnert de senere år?

— Vi så stagnasjon og tegn til tilbakegang i forbrukernes forventede kjøpelyst fra 2011 til 2013. Det skyldtes nok at folk hørte på de gjentatte meldingene om at boligprisene skulle gå nedenom og hjem, sier Sandmæl.

- Tror du på vekst i årets julehandel?

— Det er lite som tyder på en markant vekst i forbruket i hvert fall, hverken i julehandelen eller forbruket inn i 2015. Men mange av oss har god samvittighet etter at vi har vært flinke sparere gjennom året, for eksempel ved å nedbetale lån. Og når folk føler at privatøkonomien er under god kontroll, tar de seg råd til å holde tradisjonene.

— Julen er en konservativ tradisjon. Vi skal ha julegavene våre, og fremfor alt skal vi opprettholde tradisjonen med god mat og godt drikke, sier Sandmæl.

Ekstra handledag bidrar til vekst

Sjeføkonom Haartveit i Virke tror også på en moderat vekst i julehandelen.

— En handledag ekstra desember i år trekker opp. I tillegg er befolkningsveksten høy. På denne bakgrunn er fem prosent ganske moderat, sier Haartveit.

I 1984 lå omsetningen i julemåneden desember på 12 milliarder kroner. Deretter steg omsetningen ganske kraftig, men nedturen kom i kjølvannet av bankkrisen tidlig på 1990-tallet. Senere har pilene stort sett pekt oppover, også da finanskrisen rammet verden i 2008–2009. Fra 2010 til 2012 stagnerte julemåneden.

Virkes sjeføkonom Haartveit minner om at desember måned var en langt viktigere måned for en generasjon siden.

— I 1992 handlet vi for 50 prosent mer i desember enn gjennomsnittet for de øvrige månedene i året. I 2014 vil vi handle for bare 34 prosent mer, sier Haartveit.

Nordmenn har bedre råd - kjøpekraften øker

Han forklarer det slik: Norske forbrukere er blitt stadig mer velstående og tar seg råd til kjøp gjennom hele året.

Foto: Anne Gjertsen

Lekenes høytid

For varehandelen er juletiden likevel fortsatt viktig, ikke minst for butikkenes lønnsomhet. Det gjelder særlig for bransjer som leketøysbutikker, som tredobler omsetningen sin i desember.

Andre julepregede bransjebutikker er blant annet gullsmedforretninger, bokhandlere, urmakere, platebutikker, databutikker og salg av kjøkkenutstyr. Bransjer med en omsetning på over to milliarder kroner i desember inkluderer dagligvarebutikker, klesbutikker, elektrobutikker, Vinmonopolets utsalg landet over samt apotek, sportsbutikker og møbelforretninger.

Hver innbygger vil i snitt handle for 10.350 kroner i desember, ifølge Virkes anslag. De er basert på beregninger av blant annet Statistisk sentralbyrås indeks over detaljomsetningen og svar fra et utvalg forbrukere.

Mat og drikke tar nesten brorparten av den julepregede handelen denne måneden med 42,5 prosent av omsetningen.

DNBs nettbaserte måling av forbrukernes planer viser at en typisk forbruker trolig vil bruke 6165 kroner for innkjøp av utelukkende julegaver.