I doktoravhandlingen «Destructive Leadership: Conseptualisation, measurement, prevalence and outcomes» oppgir 61 prosent av de spurte at de har opplevd en eller annen grad av destruktiv ledelse.
— Et av hovedfunnene er at 33,5 prosent av respondentene svarer at de «ganske ofte» eller «svært ofte/nesten alltid» har opplevd destruktiv ledelse på arbeidsplassen de siste seks månedene, sier doktorand Marthe Schanke Aasland til Bt.no.
Norske ledere konfliktsky
Undersøkelsen viser at passiv eller unnvikende «la det skure»-ledelse, skaper høyest mistilfredshet og usikkerhet på jobben over tid.
21 prosent av de spurte hadde opplevd dette «ganske ofte» eller «svært ofte/nesten alltid» i løpet av de siste seks månedene.
— Slik ledelse handler om å unngå å ta avgjørelser og ikke være til stede når det er behov for deg, for eksempel ved å trekke seg vekk fra medarbeideren og fra arbeidsoppgavene i bedriften.
Hva vil den norske sjefen?
Schanke Aasland tror denne lederstilen er utbedt fordi Norge har en flat maktstruktur.— Særlig i forbindelse med konflikter på arbeidsplassen ser vi at Norge er en litt konfliktsky kulturnasjon. På mine mange bedriftsbesøk registrerer jeg ønsket om en mye mer tydelig ledelse. Hvis ledere ikke griper inn i konfliktsaker, og håper at det skal gå over av seg selv, oppleves det veldig negativt for medarbeiderne, sier hun.
Følg Aftenposten Jobb på Facebook!
Støttende, men illojal
Men destruktiv ledelse omfatter mer enn «la det skure»-atferd: 11,6 prosent i den landsdekkende undersøkelsen svarer at de «ganske ofte» og «svært ofte/nesten alltid» har opplevd det som kalles støttende, men illojal lederstil (se faktaboks).
Schanke Aasland mener dette er litt i tråd med det som er kommet frem de siste årene om for eksempel vennskapskorrupsjon.
— Slike ledere kan ofte være sosiale, vennlige og hyggelige, men det kan gå på bekostning av måloppnåelse i bedriften.
8,8 prosent av de spurte hadde opplevd avsporende lederatferd, mens 3,4 prosent hadde opplevd tyrannisk ledelse «ganske ofte» eller «svært ofte/nesten alltid» de siste seks månedene.
Har du en destruktiv sjef? Svar på undersøkelsen til høyre!
- Må «se» medarbeiderne
Destruktiv ledelse går ut over medarbeidernes tilfredshet, og gjør dem usikre, viser studien.
— Når lederen lar være å involvere seg, føler man seg gjerne avvist og blir usikker. Jeg tror mange ledere undervurderer effekten av å «se» medarbeiderne, gi anerkjennelse og gjerne en klapp på skulderen.
- Hvor lett er det for en leder med destruktiv atferd å endre seg til det bedre?
— Mye kan nok gjøres, men vi har sett at ulike lederprogrammer og -kurs fokuserer ensidig på hvordan man skal bli bedre. Jeg tror det også er viktig å fokusere på hvordan man skal forebygge å handle destruktivt. Og hvordan man skal hente seg inn igjen hvis man kommer skeivt ut.
Ledere feiler systematisk
Internasjonale studier viser at ledere som har vært flinke fagtekniske på et lavere nivå i bedriften, blir forfremmet til posisjoner med leder- og personalansvar uten å ha fått nødvendig opplæring og trening.
— Det er nesten slik at når man er leder, så er man pr. definisjon god, man er utvalgt! Det må vi bort fra. Ledere kan også feile - og feile systematisk. Én ting er å ha en dårlig dag og gjøre en feil eller ta en dårlig avgjørelse, men når det blir et gjentagende mønster, blir det destruktivt, sier hun.
Denne saken ble først publisert i 2012, og gjennomgått og oppdatert av Aftenpostens redaksjon sommeren 2013.
