Da Evry kjøpte opp et indisk IT-selskap i 2007 sikret det seg viktig spisskompetanse. Men for de mellom 20 og 30 inderne som til enhver tid befinner seg i Norge, kan den norske måten å jobbe på være en utfordring.

– Sjefen fortalte meg at jeg hadde gjort en god jobb, og slengte på en «men». Det tok litt tid før jeg forsto at det var det som kom etterpå som var den egentlige beskjeden, sier IT-arkitekt Brahma Dalei.

Sammen med kollegene Sarabjeet Singh Kochar, Laxmi Akkaraju og Christian Holmboe sitter han i kantinen til Evrys hovedkontor på Skøyen. Han er en av flere IT-selskapet har sendt på kurs for å lære seg den norske måten å jobbe på.

For ifølge eksperter, er den helt spesiell.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Famler rundt

– Jeg tror Norge har den mest spesielle forretningskulturen i hele verden. Du skal ikke lengre enn til Sverige før kulturen på arbeidsplassen skiller seg mindre fra andre land. Konsekvensen er at den stakkars utlendingen famler rundt på norske arbeidsplasser og lurer på hva de skal gjøre og hva sjefen forventer, sier daglig leder Karin Ellis i konsulentselskapet Ellis Culture and Consulting, som kurser utlendinger i den norske måten å jobbe på. Vage instrukser, uklare kommandolinjer og ulne tilbakemeldinger samt sjefer som ikke kontrollerer og oppfører seg som sjefer, er noe av det som forvirrer.

– Et typisk eksempel er når norske sjefer ber den ansatte om «å se på noe». Ofte betyr det å løse et problem eller å komme med en anbefaling. Utlendinger som er vant til klare beskjeder og oppfølginger vil ofte ikke forstå hva dette betyr, og i verste fall se på oppgaven men ikke gjøre noe med det. Mange norske selskaper er dessverre lite bevisste på disse forskjellene, sier Ellis.

Misfornøyde med lederne

En fersk, internasjonal medarbeiderundersøkelse, bekrefter at Norge skiller seg ut. Mens Norge scorer høyt på arbeidsglede, trivsel og tillit, ligger vi langt bak andre land når det gjelder oppfølging fra nærmeste leder, tilbakemelding på prestasjoner og tydelige mål og forventninger. Det viser European Employee Index, som måler medarbeidertilfredshet, motivasjon og lojalitet i 28 land.

– Trygghet for å beholde jobben og høy fleksibilitet trekker arbeidsgleden opp i Norge sammenlignet med andre land. Men vi ser at arbeidstakere i Norge er misfornøyd med sine nærmeste ledere, og at klare tilbakemeldinger på våre prestasjoner er et klart savn, sier kommunikasjonsansvarlig Paal Leveraas i HR Norge, som står bak undersøkelsen.

I undersøkelsen havner Norge på fjerdeplass når det gjelder arbeidsglede — bak India, Danmark og Mexico. Prestasjonskulturen i norske bedrifter får 67 av 100 poeng - og havner dermed blant de øverste syv landene.

Fagforeninger viktige

Førsteamanuensis Endre Sjøvold ved NTNU har forsket på relasjoner på arbeidsplasser i flere land. Han mener kommunikasjonsformen og friheten på norske arbeidsplasser er det som skiller Norge mest fra andre land.

– Det er klare forskjeller. I Norge kan du gi direkte tilbakemeldinger til sjefen, det kan du ikke i en engelsk eller amerikansk bedrift. Norske ledere er opptatt av å sikre seg alle mulige støtteerklæringer, og vil nok fremstå som litt veik og beslutningsudyktig i andre land, sier Sjøvold.

Fraværet av en adel og sterke fagforeninger har vært utslagsgivende for den norske arbeidskulturen, mener han.

– Du skal ikke lengre enn til Sverige for å se at ting er annerledes. Sterke fagforeninger har hatt vesentlig betydning når det gjelder å bryte ned skillet mellom ledelsen og medarbeidere og skape det klimaet som eksisterer på norske arbeidsplasser i dag, sier Sjøvold.

Mer effektivt

Konsekvensene er både positive og negative, mener han.

– På den ene siden tar det tid å bli enig når arbeidsplassen er så konsensusbasert, og ledelsen kan bli for utydelig. På den andre siden vil den flate strukturen gjøre at når en beslutning er tatt, så vil den lett bli spredt til hele organisasjonen.

Evry bestemte seg for å sende både indiske og norske medarbeidere på kurs for å øke effektiviteten på arbeidsplassen.

– Å ikke gjøre det ville vært en oppskrift på å mislykkes. I India er det å si «nei» ikke en del av kulturen, og det å be om hjelp er det samme som å miste ansikt. Da var det viktig å forklare at i Norge er begge disse tingene en viktig del av arbeidslivet, sier direktør for globale leveranser, Laxmi Akkaraju.