Norges Vassdrag— og energidirektorat (NVE) anbefaler Olje- og Energidepartementet å gi løyve til å øke reguleringen av Langevatn i Åseral med ti meter. Det bekrefter NVE i en pressemelding.

— Prosjektene vil utnytte vannkraftsressursene i et allerede utbygd vassdrag bedre, og det vil gi en ikke ubetydelig mengde ny, fornybar energi, skriver NVE om prosjektet, som Agder Energi står bak.

143 gigawatt

Direktoratet anbefaler også Olje— og energidepartementet å gi grønt lys til å overføre mer vann fra Langevatn til Nåvatn, bygge Øygard og Kvernevatn kraftverk samt installere et nytt aggregat i Skjerke Kraftverk. Alt tilknyttet Mandalselva.Åseralprosjektene består av flere delprosjekter og direktoratet legger i vurderingen vekt på at prosjektet totalt vil gi rundt 143 gigawatt-timer i regulerbar kraft. Det tilsvarer strømforbruket til omtrent 7150 norske husstander. En av utfordringene er naturinngrepene som må gjøres i forbindelse med utbyggingen.

— De negative konsekvensene er i hovedsak knyttet til de landskapsmessige endringene som følge av høyere vannstand i Langevatn.

Akseptabelt utseende

Vurderingen til direktoratet er likevel at minstevassføring, magasinrestriksjoner og andre avbøtende tiltak vil gjøre at terrenget fortsatt blir «akseptabelt med tanke på allmenne og private interesser».

Agder Energi har tidligere uttalt at de forventer at byggestart for de ulike byggetrinnene kan bli i perioden 2016 til 2018, med driftsstart av de nye anleggene i tiden 2017 til 2020. En av hovedgrunnene til at Agder Energi tar en rekke store investeringer nå, er lanseringen av såkalte grønne el-sertifikater. Disse sertifikatene ble innført tilbake i 2012, og gir ekstrainntekter til strømprodusenter med nye, fornybare prosjekter.

Prosjektene må være ferdig utbygd og produsere strøm innen utgangen av 2020 for å få støtte fra den lukrative støtteordningen. Ordningen er innført for at Norge skal nå sine mål om kraftig økning av fornybar energi.

Fylkesmannen frarådet tilbake i 2013 økt regulering av Langevatn på grunn av manglende kunskap om hvordan det vil påvirke villreinbestanden, som de ønsker at øker i området, og etterlyste en grundigere utreding.