AGDER: Agder Energi skal investere 11 milliarder kroner de neste sju årene, og bygger ut de største kraftprosjektene på Sørlandet på 20 år.
— Det er veldig mye stort. Vi har mange utfordringer foran oss, sier er Jan Tønnesen, konserndirektør for vannkraft i Agder Energi.
Til hele fylket
De tre største vannkraftprosjektene vil gi strøm til å dekke behovet for 26.000 eneboliger. De to største vindmølleprosjektene, som de bygger like over grensen til Rogaland, gir strøm til 45.000 boliger.
Alle nye Agder Energi-prosjekter fra i fjor til og med 2020 kan gi en økt kapasitet på 1.574 gigawattimer i året, dersom alle konsesjonene går i orden.
Det kan gi strøm til 75.000 eneboliger. I Vest-Agder finnes det totalt 78.800 boliger ifølge SSB, hus og leiligheter inkludert. Dermed kan de nye kraftutbyggingene gi strøm nok til alle boligene i fylkets 15 kommuner.
Stort i Bykle
Agder Energis liste over planlagte utbyggingsprosjekter består av 11 små og store vannkraftprosjekter i Aust— og Vest-Agder, samt to store vindmølleparker i Bjerkreim og Svåheia i Rogaland. For å utnytte all denne nye energien, må også nettet utbedres. Derfor står også 15 større nettprosjekter for tur.
Byggingen av et av storprosjektene, Brokke Nord, Sør og Skarg kraftverk er tre utbygginger som henger sammen. Dammen ved riksvei 9 like utenfor Bykle sentrum begynner nå å reise seg. Sarvsdammen blir svært synlig og er 50 meter høy. Vannstanden økes med 40 meter, og gjør Sarvsjuvet til en innsjø. Her kommer også to lange tunneler på 11 og 7 kilometer og Skarg kraftverk inne på heia. Tunnelene gir også ekstra vann til Brokke kraftverk.
Denne utbyggingen koster 900 millioner kroner, men er ikke det største vannkraftprosjektet Agder Energi har på gang.
Det aller største ligger over grensen til Vest-Agder.
Stort i Åseral
I Åseral planlegges flere store ting. En rekke utbygginger omtales som Åseralprosjektene, og skal gi strøm nok til å forsyne 10.000 boliger.
— Lengst nord vil vi bygge en dam som hever vannstanden i Langevatn med 15 meter. Derfra går det en tunnel på 13,5 kilometer som fører vann til to kraftverk, et småkraftverk ved hyttefelt på Ljosland og et stort kraftverk på Øygard nord i Nåvatn. Så vil vi ha en stor dam i sydenden av Nåvatn, sier Jan Tønnessen. I tillegg skal de sette inn ny turbin i det eksisterende kraftverket på Skjerka.
— Dette er et fantastisk prosjekt. Det er like før vi sender søknaden nå, sier Tønnesen.
Har solgt selskaper
Agder Energi har brukt flere år på å forberede sine storinvesteringer. Selv om selskapet er stort og solid, er investeringer på 11 milliarder kroner mye.
— 11 milliarder er mange penger. Store investeringer er en utfordring for hele kraftbransjen, sier konserndirektør for økonomi, finans og risiko, Pernille Kring Gulowsen. Dette er også noe av bakgrunnen for at Agder Energi de siste årene har bygd om selskapet totalt. De har solgt ut en rekke bedrifter som Ventelo, Sopran og Nettkonsult.
— Vi har rigget oss for store investeringer gjennom disse salgene, men gjeldsbyrden kommer også til å vokse, sier Gulowsen. Hun legger til at utbyggingene sikrer inntekter i mange år fremover.
Strømkundene får regningen
En ny subsidieordning gjør flere store kraftutbygginger lønnsomme. Forbrukerne får regningen.
En av hovedgrunnene til at Agder Energi tar en rekke store investeringer nå, er lanseringen av såkalte grønne elsertifikater. Disse sertifikatene ble innført i fjor, og gir ekstrainntekter til strømprodusenter med nye, fornybare prosjekter. Prosjektene må være ferdig utbygd, og produsere strøm innen utgangen av 2020 for å få støtte fra den lukrative støtteordningen. Ordningen er innført for at Norge skal nå sine mål om kraftig økning av fornybar energi.
Sist år fikk kraftprodusentene 15 - 16 øre ekstra per kilowattime gjennom denne ordningen. Det er om lag en tredjedel av den totale inntekten av per kilowattime fra anlegg som kommer inn under ordningen, og er derfor veldig lukrative. Men prisene styres av markedet og kan endres.
Flere av gigantprosjektene kunne aldri blitt gjennomført uten grønne sertifikater, der kraftselskapene må kjøpe sertifikater av kraftleverandørene.
For Agder Energis del vil det si at for eksempel Agder Energi vannkraft får sertifikater de kan selge, mens en sluttleverandør som Los må kjøpe sertifikater.
— De har mye å si, og gjør at vi kan realisere gode prosjekter som ellers ikke hadde lønnet seg, sier Jan Tønnesen. Han peker på at Brokke-utbyggingen ikke hadde vært lønnsom uten grønne sertifikater. Ordningen gir støtte i 15 år, og kommer i hovedsak til å bli finansiert over forbrukernes strømregning.
En vanlig husstand vil ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) få en ekstraregning på 200 - 300 kroner i året som følge av sertifikatene.
Les i morgen: Kappløp for å bygge subsidierte kraftverk