Noen minutter over åtte onsdag morgen ble de første togstrekningene stengt. Snaue 20 minutter senere meldte VG om 21 stengte veier på grunn av flom. Like over klokka ti ble Sørlandsbanen stengt, mens beboere i Rjukan måtte evakueres på grunn av rasfare. Samtidig holdt Norsk Vann, en interesseorganisasjon for vannbransjen, konferanse om blant annet klimautvikling og håndtering av store vannmengder på et lunt konferanserom på Hotel Ernst i Kristiansand.
Sørlandsbanen stengt på grunn av ras - alle tog til Oslo innstilt
— Det blir varmere og det blir våtere. Vi må forvente mer nedbør, vi må forvente tøffere vær, og vi må regne med at det blir høyere kostnader knyttet til klimatilpasning i årene fremover, sier klimaforsker Hans Olav Hygen som er tilknyttet Universitet i Oslo.
Værfast
Han hadde billett hjem til Oslo på den stengte Sørlandsbanen, hvor NSB onsdag formiddag ba passasjerer finne andre transportmidler enn tog.
— Jeg har billett med toget klokka 11, og jeg vet ikke hvor langt jeg kommer, sa en lattermild Hygen til Fædrelandsvennen.
— Det er selvfølgelig ironisk, men det viser at det vi snakker om her er aktuelt og viser også hvor sårbart samfunnet er overfor vær og klimapåkjenninger, fortsetter han.
For ordens skyld ble Hygens tog erstattet av buss, og han var hjemme i Oslo rundt 40 minutter etter oppsatt tid.
Mer ekstremvær
Tvilskremmere og klimamyter
En stor del av programmet onsdag morgen var satt av til hvilke tiltak man kan gjøre rundt om i norske kommuner for å tilpasse seg det våtere og tøffere været fremover. Målet er å minimalisere risikoen for problemer som stengte veier, oversvømmelser og ras. Klimaforskeren differensierer mellom den langvarige påkjenningen av mer vær fremover og den akutte fasen hvor man passerer den mengde nedbør man har dimensjonert for ved utbygging. Og de akutte fasene opptrer stadig hyppigere.— Det blir definitivt mer ekstremnedbør. Det er noen geografiske forskjeller, men spesielt på Sør- og Østlandet har det vært økning av denne typen nedbør. Det siste århundret har nedbøren økt med 20 prosent, og en vesentlig del av det har kommet som mer ekstremnedbør, sier Hygen.
Planlegg fremover nå
Etter å ha hørt Hygens utspill i lys av de øvrige foredragene før kaffepausen onsdag, fremstår det å bygge i dag for mer vær i fremtiden, som en viktig, men noe fortrengt kommunal oppgave. Ifølge forsker ved Vestlandsforskning, Kyrre Groven, er kun rundt én av tre norske kommuner i gang med tiltak mot lokal overvannshåndtering.
— Pris er antagelig den største hindringen fordi dette ofte er tiltak som faller under skattefinansiert sektor, og da er det ofte økonomiske ressurser som mangler, sier Groven.Klimaforsker Hygen er enig, men er klar på at kommunene må være pådrivere.
— Det er ingen tvil om at kommunene er svært viktige aktører når det gjelder tiltaket på dette feltet. De har et enormt plansystem de skal ha kontroll på, og de kan også stille krav til de private utbyggerne.
Og han anbefaler kommunene å være proaktive.
— Skal man bygge et nytt boligfelt i dag, så kan man strukturere det sånn at man har kontroll på vannet også i ekstremværsituasjoner. Man kan også konstruere det på en sånn måte at alt vannet havner i kjelleren. Jeg vet akkurat hvilket av de to boligfeltene jeg har lyst til å bo i. Det koster litt ekstra og sette i gang og gjøre den jobben nå, men man slipper oppryddingen om 10, 20 eller 50 år. Det er mye billigere å gjøre tiltakene i en planleggingsfase nå enn på etterskudd, sier Hygen.
Minister advarer
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mener alle må være sitt ansvar bevisst.
— FNs klimapanel varsler at selv om vi lykkes med tiltak som reduserer utslippene, så vil klimaet uansett endre seg de kommende tiårene. Det vil alle sektorer i samfunnet merke. Alle har derfor et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både enkeltindivider, næringsliv og myndigheter. Kommunene må tilpasse seg endringene som kommer lokalt, ikke minst med tanke på hvordan byene planlegges. Det jobbes nå med å oppdatere den regionale kunnskapen om hvordan klimaendringene vil påvirke oss, sier Tine Sundtoft.
Sårbare steder i Kristiansand
Byingeniør i Kristiansand kommune, Terje Lilletvedt, har tre konkrete eksempler for hvor man kan vente seg vannproblemer ved store nedbørsmengder.
— De områdene som i utgangspunktet er sårbare for mye nedbør, er naturligvis de som ligger i nærheten av vassdrag. I Kristiansand har vi Grimsbekken ved Grim og Ravnedalen, Auglandsbekken i Vågsbygd og til dels også Prestebekken som går fra Jegersberg forbi universitetet, sier Lilletvedt.
Han sier kommunen har gjort tiltak på den potensielle vannproblematikken, og sier de er bedre forberedt på store nedbørsmengder nå enn for ti år siden.
— Den største risikoen er at noe tetter seg. Det er da krisen er ute. Ras ødelegger eksempelvis all drenering, sier Lilletvedt.
Tilbake i november 2014 var det store oversvømmelser på sykehuset i Kristiansand. Da var det 53 millimeter på fire timer. Den mengden skal man i utgangspunktet takle såfremt rørene ikke tetter seg. Særlig mye mer, er vanskelig.
— Faller det hundre millimeter på kort tid har vi et problem i Kristiansand, sier Lilletvedt.
Kommunen med vannkrav
Eirik Martens Svensen, planleder i Kristiansand kommune, er klar på at de setter krav til utbyggere i kommunen.
— Når det er byggeplaner oppe til behandling, må utbygger forklare hvordan de skal håndtere overvann og si noe om alternative flomveier, sier Svensen.
Han forklarer at man det i hver enkelt plansak skal foreligge et punkt på hvordan man skal ta i mot vannet på byggetomten, altså at man skal ha systemer som forsinker vannet slik at styrtbyger ikke sprenger kapasiteten til avløpsrørene. Man skal også vise hvor vannet går hvis avløpene tettes.
— Vi må vite hvor vannet går hvis det ikke renner i vanlig retning. Det kan vi gjøre ved hjelp av kart- og analysemodeller, sier Svensen.
Han sier det ble gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med kommuneplanen, og at de har god oversikt over hvilke vassdrag som er flomutsatt i Kristiansand.
— Vannhåndtering er ikke nytt, men det er mer fokus på dette nå, sier Svensen.