KRISTIANSAND: — Jeg visste ikke at han fikk lov til å gå ut alene uten følge, sier Tone Rafoss Ivarsen til Fædrelandsvennen.

30-åringen som kjørte ned og drepte ektemannen hennes i 2010 rømte i forrige uke fra sykehuset for andre gang. At den drapsdømte var på frifot fikk hun vite av politiet.

— Vi har rutine på at jeg blir varslet når operasjonssentralen får meldingen, forteller hun.

Ikke rett til varsling

I straffesaker har pårørende i dag en lovfestet rett til å bli underrettet av Kriminalomsorgen dersom gjerningspersonen får permisjon fra fengslet. Den samme rettigheten har ikke pårørende i saker hvor gjerningspersonen er dømt til behandling på sykehus

— Vi mener at varsling er viktig i alle situasjoner hvor etterlatte kan risikere å møte på gjerningspersonen. Om gjerningspersonen sitter i fengsel eller er underlagt tvungen psykisk helsevern er egentlig det samme, sier jurist Mari Jensen i Stine Sofies stiftelse.

Hun sier at det store problemet har vært taushetsplikten.

— I dag har ikke psykiatrien lov til å informere om endringer i behandlingsregimet. Vår erfaring er at pårørende verken varsles om permisjoner eller overføring fra institusjon til egen bolig, sier Jensen.

Nytt lovforslag

Helse— og omsorgsdepartementet har foreslått at dette nå blir endret. I lovforslaget går departementet inn for at sykehuset pålegges å varsle pårørende ved vesentlige endringer i behandlingsregimet. Varslingsplikten vil også gjelde ved permisjoner og rømninger fra sykehuset.

Klinikksjef ved psykiatrisk avdeling ved Sørlandets sykehus i Kristiansand, Oddvar Sæther, bekrefter at sykehuset ikke varsler ofres pårørende. Han mener det nå bør diskuteres.

— Denne saken aktualiserer at vi må gjøre noe med varsling av pårørende. Det vil være naturlig og betimelig at vi nå drøfter dette, sier Sæther.

I saker hvor pasienten er dømt til tvungen psykisk helsevern skal statsadvokaten få beskjed om vesentlige endringer. Hva som er vesentlig avgjøres av sykehuset og statsadvokaten i fellesskap.

— Det er statsadvokatens ansvar å si hvilken type varsling de vil ha. Nå er det naturlig at vi diskuterer hvem som skal ha ansvar for hva, sier Sæther.

Sørlandet sykehus har i sitt innspill til departementet gått inn for at varsling av pårørende gjøres av politiet eller påtalemyndigheten, begrunnet i at slik varsling vil være ressurskrevende.

Uaktuelt for statsadvokaten

Statsadvokat Jostein Johannessen sier at det ikke er aktuelt for dem å varsle, verken om at gjerningspersonen får permisjon eller blir flyttet til egen bolig.

— Det er helsevesenets ansvar å skulle varsle eventuelle pårørende, sier Johannessen.

Johannessen opplyser at han ble orientert om rømningen, men først etter at den var omtalt i media. Heller ikke han varslet Ivarsens etterlatte.

— Som statsadvokat har ikke jeg noen rolle der og da. Da er det politiet som kobles inn for å få tak i ham. At jeg ble varslet var bare en orientering, sier Johannessen.

Politiet: Varsling vurderes fra gang til gang

Politiet har ingen faste rutiner for varsling av ofres pårørende, men gjør en konkret vurdering av hver enkelt rømningstilfelle.

Da den drapsdømte 30-åringen rømte fra sykehuset var det politiets operasjonssentral som varslet Ivarsens enke. Ifølge stabssjef Bård Austad, som er sjef for operasjonssentralen, har ikke politiet noen fast rutine for varsling av ofres pårørende.

— Vi foretar en vurdering fra gang til gang. Det gjelder ikke bare personer som er underlagt psykisk helsevern, men i alle saker hvor det er parter eller pårørende som det kan være hensiktsmessig å varsle, sier Austad.

Politiet vurderer da blant annet om rømlingen kan utgjøre en trussel mot bestemte personer.

Første gang den drapsdømte rømte fra sykehuset ble bilen han stjal torpedert av politiet på Nedenessletta. Foto: Ernest Boswarva
PÅGREPET: For andre gang måtte politiet jakte på 30-åringen som i 2010 kjørte ned og drepte en politimann i Grimstad. Etter over et døgn på frifot ble han pågrepet i Froland uten dramatikk. Foto: Erlend Olsbu