KVINESDAL: — Vi har ikke fått sluttregningen, men er forespeilet at den vil komme på rundt 200.000 kroner. Statens vegvesen bidrar med 100.000, mens kommunen og Kvinesdal Sparebank betaler det resterende, sier kommunalsjef Jostein Røyseland i Kvinesdal kommune.

Agderforskning er engasjert for å evaluere virkningene av et skilt som er satt opp på E 39 på Kvinesheia. Statens vegvesen, Kvinesdal kommune og Kvinesdal Sparebank betaler for det toårige forskningsprosjektet.

Lang kamp for skilt

Da E 39 høsten 2006 ble lagt utenom Kvinesdal, mistet hotellet på Utsikten mye av kundegrunnlaget sitt. Hotellet søkte gjentatte ganger om å få skilte på E 39, men fikk avslag med begrunnelsen at hotellet ifølge skiltreglene ligger for langt fra europaveien. Reglene åpner ikke for skilting når avstanden er lengre enn 10 kilometer, mens det er 14 kilometer til Utsikten fra avkjørselen på E 39.

Med reklamebanner på en lastebil prøvde hotellet på Utsikten for noen år tilbake å omgå forbudet mot informasjonsskilt på E 39. Foto: Torbjørn Witzøe

I et intervju med Fædrelandsvennen sommeren 2012 uttalte daglig leder Per Arne Netland ved Utsikten Hotell at hotellet hadde tapt minst seks millioner kroner i omsetning på fire år på at de ikke fikk skilte langs europaveien. For å kompensere for dette satte hotellet opp ulovlig skilt som ble fjernet, og reklamerte i en periode med store bannere som var festet til en parkert lastebil.

Blåste i Statens vegvesen.

Pilotkommune for skilting

Etter mange års kamp ble det som et prøveprosjekt til slutt åpnet opp for et skilt som viser veien til hotellet og golfbanen på Utsikten i Kvinesdal. Det ble åpnet opp for å gi dispensasjon fra regelverket ved at Kvinesdal kommune ble en pilotkommune for skilting, og at det skulle forskes på følgende av skiltingen.

Hotellet på Utsikten reklamerte høsten 2012 ulovlig langs E 39 på Kvinesheia. Foto: Torbjørn Witzøe

— Vi mener det er viktig å få en objektiv vurdering av hva et slikt skilt kan bety. Når det skal bygges en ny europavei gjennom landsdelen, vil behovet for å skilte til lokale severdigheter bare øke, sier Jostein Røyseland.

- En parodi

Leder av Næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp), har engasjert seg i skiltsaken på Utsikten. Han reagerer både på det han mener er et rigid skiltregelverk, og at det på toppen skal brukes 200.000 kroner på å forske på skiltet.

Leder av Næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp), reagerer på at samfunnet bruker store beløp på å forske på et skilt. Foto: Stortinget/Terje Heistad

— Denne saken er et godt eksempel på at byråkratiseringen i samfunnet. Det burde kunne vært brukt sunn fornuft fra starten av. Jeg mener det blir en parodi når samfunnet bruker store ressurser på et skarve skilt, og sågar utnevner Kvinesdal til pilotkommune for skilting med påfølgende følgeforskning for å få opp skiltet, sier Geir Pollestad.

Forsvarer pengebruken

Ordfører Per Sverre Kvinlaug i Kvinesdal forsvarer at det brukes 200.000 kroner på å forske på virkningene av skiltet. Han sier alt har en kostnad.

— Vi mener det er viktig å få dokumentert om skiltingen har effekt. Det er viktig å få anledning til å vise vei til gode attraksjoner. Jeg har ellers inntrykk av at det er svært ulik praksis for hvor og til hva det tillates skilting til langs veier som E 39, sier Per Sverre Kvinlaug.

Det er seniorforsker Mikaela Vasstrøm som har hatt hovedansvaret for Agderforsknings evaluering av skiltet til Utsikten. Hun skal blant annet kartlegge hvor stor andel av hotellets og golfbanens gjester som fikk kjennskap til Utsikten gjennom skilting langs veien. I den første spørreundersøkelsen som ble foretatt blant bilistene på E 39, oppga 80 prosent at de mener skilting langs veiene er viktig for å finne fram til attraksjoner eller overnattingssteder. Dette gjelder også for de som benytter GPS for å finne fram. 60 prosent av de som ble spurt hadde ikke lagt merke til skiltet til Utsikten som de akkurat hadde kjørt forbi. 32 prosent mente skiltingen til Utsikten var veldig dårlig eller dårlig, mens 21

— Vi tar sikte på å få sluttrapporten ferdig før jul. I den vil vi ha et større tallgrunnlag enn det vi hadde i midtveisnotatet, sier Mikaela Vasstrøm.