Andreas Laugaland vant spurten og jublet ved målgang i Sesilåmi. Foto: Herman Folvik
Vinneren Audun Laugaland intervjues etter målgang. Til venstre står andremann Svein Tore Sinnes. Foto: Herman Folvik.

— Dette er som en revansje etter de gangene han har slått meg, jublet Audun Laugaland like etter målgang, mens på kvinnesiden vant en venndøl.

Audun Laugaland fra Team LeasePlan Go og Svein Tore Sinnes fra Tonstad IL stakk tidlig ifra og måtte gå den lange turen i fjellet alene. Da de nærmet seg mål var de side om side, og det ble en spurt om seieren. Laugaland kom først inn og fikk styre, noe som lønte seg. Laugaland var sterkest i spurten og vant med noen få meter ned til Sinnes, som har vunnet syv av syv ganger tidligere. I 2009 delte de seieren. Laugaland fikk sin revansje og vant på tiden 2.21.15. Herkan du sjekke alle resultatene fra løpet etterhvert som løperne kommer i mål.

— Det er godt å vinne. Jeg var trygg på seieren 15 meter før mål. Jeg kom først inn på spurten og fikk styre selv, sier Laugaland som vant på sin tiende start.

Sinnes innså at han møtte overmakten i dag.

— Jeg er ikke bitter. Seiersrekka måtte ta slutt en gang. Laugaland var sterkere enn meg i spurten, sier Sinnes.

Rekorden besto

Det ble spekulert i om det skulle bli ny løyperekord underveis i løpet, men rekorden på 2.13 ble stående med klar margin.

— Jeg hadde tro på rekord når jeg våknet i dag. Det var skarpt føre og medvind, men det var en del foggsnø underveis som gjorde at jeg etter hvert skjønte at det ikke kom til å gå.

Den lokale løperen Sinnes, som kanskje kjenner løypene enda litt bedre enn vinneren, hadde ikke noe tro på rekordtid i dag på forhånd.

— Nei, jeg skjønte at det ikke kom til å bli det. Foggsnøen tar av for mye fart.

Jørgen Brink-tips sikret seier

Vinneren Audun Laugaland avslørerer at trikset med å komme først inn på oppløpet har han lært av Jørgen Brink, mannen som sprakk totalt under VM i Val Di Fiemme i 2003, men siden kom sterkere tilbake som langdistanseløper.

— Jeg kjørte som Jørgen Brink inn mot slutten. I sånne løp som dette blir det egentlig ikke noe spurt. Det gjelder bare å få høy fart og så øke den hele veien så mye som mulig tidligere. Jeg har lært mye av han.

— Da jeg kom først inn på oppløpet så jeg etter det beste sporet, og følte jeg traff bra med det, sier Laugaland.

Svein Tore Sinnes skjønte lenge at det kom til å bli en spurt mellom de to forhåndsfavorittene.

— Vi lå sammen hele veien og begge forsto at dette ville bli en spurt. Derfor ble det gått med høy fart, men ikke full fart. Vi måtte spare krefter inn.

- Angrer du på at du ikke prøvde å rykke før spurten?

— Nei, det gjør jeg ikke. Da hadde jeg ikke hatt noe å gå med mot slutten. At han var sterkere enn meg i spurten får jeg bare takle, sier Sinnes som for første gang måtte se seg slått.

Byttet på å dra

Laugaland og Sinnes, som på forhånd folk regnet som favoritter, samarbeidet hele veien for at luken bakover ikke skulle bli noe mindre.

— Vi byttet på å dra hele veien. Jeg tipper at vi dro omtrent femti-femti hver. Det funket bra, sier andremann Sinnes.

Også vinneren Laugaland mener at det var riktig å bytte på drajobben.

— Vi måtte bytte på. Det fungerer best.

- Nydelig tur

Den 34 år gamle seieresherren sier det var en flott tur i solværet i Sirdal.

— Det er nydelig å gå en sånn tur som dette når forholdene er så fine. Det var kjempeflott, som det har vært de siste dagene. Forholdene var gode.

Men selv om været i målområdet var upåklagelig var det ikke bare fryd og gammen på fjellene, som den nevnte foggsnøen sørget for.

— Foggsnøen gjør så det ble litt tregere forhold. Det ble vanskelig å gå vanlig diagonalgang, forteller Laugaland som gikk med smøring på skiene.

Det gjorde ikke Sinnes, men ingen av dem tror skiene ble avgjørende for hvem som vant.

— Kanskje han hadde litt bedre glid på slutten, men jeg tror ikke det hadde noe å si, sier Laugaland.

Nummer tre ble flekkefjordingen Joar Andreas Thele, drøyt fire minutter bak vinner Laugaland.