— Vi merket umiddelbart at noe var galt. Det virket som om det var store sprik, forteller Kristian Sløgedal.

Sammen med et par medelever la han ut et innlegg på klassens Facebook-gruppe og spurte hvilke vurdering de andre hadde fått.

— Det eksploderte i gruppa. Folk var skikkelig forbanna. Eksamenskarakterene hadde ingen sammenheng med standpunktkarakterene. Flere av dem som vanligvis har fire, strøk på eksamen, sier Sløgedal.

Fikk sjokk

Han fikk samlet alle karakterene i et dokument og fikk sjokk av resultatet: De tretten første elevene på klasselista hadde 3,4 i snitt. De neste tolv hadde 1,8. Karakter 1 betyr stryk og dermed ikke fullført videregående utdanning.

— Det er så utrolig urettferdig at jeg nesten ikke har ord, sier Sløgedal.

Han er blant elevene på nedre halvdel av klasselista som utelukkende har fått enere eller toere.

— Det er jo tydeligvis sånn at sensorens subjektive mening avgjør om man kommer inn på universitetet eller ikke.

Kristian Sløgedal er ferdig på Kvadraturen Skolesenter, men er redd at eksamenskarakterene kan få konsekvenser for framtidsplanene. Foto: Christian Tunge

Stygg toerSett bort fra eksamenskarakterene har Kristian Sløgedal omtrent fem i gjennomsnittskarakter. Han vil gjerne fortsette på pilotstudier, med høye opptakskrav, i Tromsø.

— Snittet mitt er jo helt ødelagt. I tillegg ser toeren stygg ut når man søker jobb, sier Sløgedal.

— Men først av alt er jo dette utrolig urettferdig. Det synes jo til og med elevene som har fått gode karakter, fortsetter han.

Rektor ved Kvadraturen Skolesenter, Morten Torkelsen, bekrefter at den aktuelle klassen ble delt i to partier. Det er ikke uvanlig praksis.

Om flere av klagene blir tatt til følge, skal vi ta en prat med sensorene og vurdere om de skal bli med videre

Har klagd

Einar Grøntoft har hatt elevene i norsk det siste året. Han har selv vært sensor og ante også ugler i mosen.

— På generelt grunnlag er det større rom for tolkning i norsk enn for eksempel matte, men så store forskjeller har jeg aldri vært borti, sier Grøntoft.

Han har lest flere av besvarelsene og oppfordret elevene til å klage. Det har de også gjort.

— Jeg tror samtlige på den nederste delen av klasselista har klagd, sier Sløgedal.

Dobbel sensur

Det er Fylkesmannen i Rogaland som har ansvar for norsksensuren i Vest-Agder. De velger sensorene basert på anbefalinger fra skolene. Hallgeir Bø, assisterende utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Rogaland, sier at systemet i utgangspunktet er godt.

— Alle sensorer går gjennom sensorskolering, og alle eksamener blir bedømt av to sensorer. I tillegg sitter de i en større sensorgruppe som det er mulig å diskutere med. Det finnes også erfarne oppmenn man kan rådføre seg med. Men det er klart at hvis de to første er enig om en karakter, diskuteres den ikke med andre, sier Bø.

Vil prate med sensorene

Etter at Fædrelandsvennen tok kontakt har Bø undersøkt eksamensresultatene fra Kvadraturen Skolesenter. Uten å vite hvilken klasse det gjaldt, fant han «merkelige» resultater hos en av gruppene.

— Om elevene føler at de har fått uriktig vurdering, anbefaler jeg dem å klage. Om flere av klagene blir tatt til følge, skal vi ta en prat med sensorene og vurdere om de skal bli med videre, sier utdanningsdirektøren.