— Ønsket om å realisere den ytre ringveien ligger fast, og det bør skje fortest mulig som en del av stamveinettet, sier fylkesordfører Terje Damman (H).

Torsdag åpnet han konferansen «Alternativer til motorveiutbygging», i regi av Naturvernforbundet Kristiansand.

Bakteppet er at det planlegges to gigantiske veiprosjekter for totalt ti milliarder kroner: Nye kryss og fire felts vei fra Gartnerløkka ut av byen vestover, og en fire felts ringvei nord for Kristiansand sentrum.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

- Knadd fram og tilbake

Fylkesordføreren måtte overfor forsamlingen bare beklage at han allerede hadde konkludert, før meget kompetente fagfolk slapp til med sine innlegg.

- Det er udiskutabelt helt nødvendig å gjøre grep på hovedforbindelsen mellom Stavanger, Kristiansand og Oslo. Med ringveien leder vi bort trafikken som ikke behøver å gå gjennom bysentrum, påpeker Damman.

Han sier ringveien blir en viktig beredskapsvei, samtidig gir den besparelser for næringslivet, tryggere og mer effektiv ferdsel for jobbpendlere og andre reisende.— Dette er jobbet så mye med, det er knadd så mye fram og tilbake, samtidig som utredninger fra Statens vegvesen understreker behovet, sier fylkesordføreren til Fædrelandsvennen.

Han mener begge Kristiansands-prosjektene er nødvendige. Men hvis ringveien bygges først, kan den avlaste Gartnerløkka i prosjektperioden 2018-21. ## - To tanker i hodet

Fylkespolitikeren får støtte fra leder av byutviklingsstyret i Kristiansand, som entret talerstolen ved konferansens avslutning. Hun ønsker også ringvei snarest mulig.

— Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi ønsker nullvekst i biltrafikken, men bilene blir jo ikke borte. Det snakkes om seks felt på E 6, mens her nede på Sørlandet har vi to. Sørvestlandet ligger langt etter i utvikling av veinettet, mener Grete Kvelland Skaara (KrF), som minner om at utredningen som anbefalte ytre ringvei ble vedtatt av den rødgrønne regjering.

— Ender det ikke med at vi kjører bil overalt?

— Vi har et bo- og arbeidsmarked som tilsier at ikke alle kan komme seg til jobb med kollektivtransport, og arbeidsplassene må vi ta vare på. Samtidig ser vi at biltrafikken på lokalveiene går ned, svarer Skaara til Fædrelandsvennen.

- Går det ikke inn?

Trond Blattmann (Ap) påpeker at alle vil ha vekst og arbeidsplasser. Han synes Kristiansand har vært gode på å legge til rette for buss og sykkel.

— Balansen mellom pisk og gulrot er vanskelig å finne, sa han til de rundt 70 fremmøtte.

Aud Tennøy, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, advarte mot at tilrettelegging for bil gir byspredning og enda mer bilisme.

— Hvis vi ønsker at kollektivtransport, sykkel og gange skal overta mer av transportarbeidet, må det blir relativt bedre, altså raskere, mer komfortabelt, billigere eller sikrere, å velge dette fremfor bil, påpekte hun i sitt innlegg.

Etterpå reiste Gunnar E. Nøding seg, prosjektdirektør fra NSB-eide Rom Eiendom:

- Dette har jeg hørt i 10-20 år. Går det ikke inn hos politikerne?

— Så langt ser det ikke sånn ut, svarte Tennøy.

- Ikke dette vi anbefalte

— De mest taleføre i debatten har en SUV (stor stasjonsvogn med firehjulstrekk, journ.anm.) i garasjen, sa Gunnar Ridderstrøm i sitt foredrag.

Tidligere prosjektleder Gunnar Ridderstrøm i Statens vegvesen mener utredningen han leverte i 2011 var plukket fra hverandre. Foto: Vegard Damsgaard

I to år, fram til våren 2011, var han prosjektleder i Statens vegvesen for Konseptvalgutredningen (kvu) for kristiansandsregionen, vedtatt av regjeringen året etter.

Jeg registrerer at man har sett på dette som en tapasmeny.

Han mener deres konklusjon er milevis unna den planlegging som nå pågår. De argumenterte for veiprising i første fase, med 40 bompengepunkter. Så utbygging av sykkel— og kollektivtilbud, samt å løse trafikken ved Gartnerløkka.

Først i fase fire, i perioden 2025-27, kunne ringveien være aktuell.

— Jeg registrerer at man har sett på dette som en tapasmeny man plukker fra, der rekkefølge ikke spiller noen rolle. Det var ikke det vi sa i anbefalingen, påpekte Ridderstrøm.

Han mener omsetningen i bygg- og anleggsbransjen, som var på 300 milliarder kroner i fjor, kan påvirke beslutningene.