— Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hvis ikke det hadde vært for familien min. Det er de som gjør at jeg presterer bra på fotballbanen, sier Kristoffer Vassbakk Ajer til Fædrelandsvennen.

17-åringen som kom til Start midt i fjorårets sesong. Han var allerede da regnet som et av Skandinavias største fotballtalenter. Vi treffer Start-spilleren sammen med familien hjemme i sjøkanten på Hånestangen, der de slo seg ned etter at familien flyttet fra Lillestrøm til Kristiansand i fjor sommer. Rundt spisebordet sitter foreldrene Jan Tore (55) og Randi (52), og søstrene Katrine (29) og Karianne (27). På stuegulvet løper eldstesøster Katrines og samboer Erik Dragelands to sønner Morten (4) og Marius (1,5) rundt og vil gjerne ha onkels oppmerksomhet. De aner ingenting om at onkelen deres er Sørlandets heteste idrettsutøver om dagen.

— Det har gått over all forventning, egentlig, og jeg er utrolig takknemlig for den sjansen jeg har fått i Start, sier Kristoffer.

Kristoffer bor fortsatt hjemme hos mamma Randi og pappa Jan Tore. -Men vi vet jo at han nok mest sannsynlig ikke kommer til å bli boende her så veldig lenge, sier pappa Ajer. Foto: Thomas Hegna

Det var foreldrenes valg som gjorde at Kristoffer Vassbakk Ajer i fjor sommer endte opp som Start-spiller. For med to døtre boende i Kristiansand, ønsket Kristoffers foreldre å være enda nærmere barn og barnebarn.

— Som familie er vi veldig nære, vi har veldig mye kontakt. Etter at barnebarna kom ble behovet enda større, og så ønsket vi at Kristoffer og søstrene skulle komme enda tettere på hverandre, forklarer pappa Jan Tore. Det er ti og tolv års aldersforskjell mellom Kristoffer og søstrene, og jentene flyttet ut og begynte studentlivet da lillebror bare var henholdsvis syv og ni år gammel.

— Kristoffer har jo ikke hatt sånn veldig mye søskenkontakt. Så da så vi det også som en mulighet til at han skulle få tre år sammen med søstrene sine i hans ungdomstid, skyter mamma Randi inn.

Ville ikke flytte

At foreldrene ønsket å flytte til Kristiansand ble ikke spesielt godt mottatt av Kristoffer, som selv ønsket å bli boende i Lillestrøm.

Men det fikk han ikke lov til. Lillestrøm ønsket at han skulle bo på hybel og fortsette karrieren hos kanarifuglene, men mamma satte foten ned. Kristoffer måtte bli med til Sørlandet.

— Det var ganske tungt å reise fra alle kameratene mine og hele fotballmiljøet. Jeg var skikkelig sur de første dagene, sier Kristoffer. Mamma Randi nikker samtykkende.

Kristoffer tilbringer mye tid sammen med søstrene Karianne (t.v.) og Katrine. -Vi har for eksempel sånne "søskendates" hvor vi går ut og spiser sushi, sier Katrine. Foto: Thomas Hegna

— Det ble en del innkjøp de første dagene for å blidgjøre Kristoffer. Vi handlet inn diverse styrkeutstyr, blant annet, sier hun.

Men det tok heldigvis ikke mange dagene før pipa til den da 16 år gamle Kristoffer hadde fått en annen lyd.

— Så fort treningen og skolen kom i gang fikk jeg masse venner, og jeg begynte naturlig nok å trives. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at Kristiansand er Norges flotteste by. Og ja, det kan du bare sitere meg på, for det er jo det.

Interesse fra utlandet

Både hovedpersonen selv og familien er klar over at Kristoffer mest sannsynlig ikke kommer til å bli boende i Kristiansand veldig lenge. For utenlandske klubber og agenter har for lengst langt merke til den nesten to meter lange midtbanespilleren.

— Vi har jo skjønt at det kunne gå den veien som det har gjort, men det har nok gått litt raskere enn vi hadde tenkt, sier pappa Ajer.

Kristoffer Vassbakk Ajer

— Vi tenker at det ikke haster for Kristoffer å komme ut. Han har det så bra her, så vi håper at han i alle fall blir her til jul, sier han.

Både foreldre og søstre skjønte tidlig at Kristoffer hadde fotballferdigheter som ville føre ham langt. Han begynte å trene for å bli bedre i fotball allerede som fireåring, hadde pappa som trener fram til han var 12, og har lagt ned utallige timer på fotballstadion. Ifølge foreldrene har Kristoffer ikke slitt ut noen andre leker enn baller. Det har kun vært fotball.

— Jeg og pappa har vel vært på banen hver eneste helg siden jeg var fire år når det var vær til det, sier Kristoffer.

Stua, med pianokrakken som mål, var også en velbrukt treningsbane i barneårene.

— Jeg har alltid elsket å trene, og jeg har aldri vært lei fotball. Den store fotballdrømmen min er fortsatt å spille for Liverpool på Anfield, sier han.

Visste han ville bli god

Også søstrene skjønte tidlig at han kunne nå langt.

— Det eneste han ønsket var å spille fotball. Han scoret masse mål da han var yngre, og han hatet å tape. Men det er et trangt nåløye, så selv om vi så at han var god, er det ekstremt mye som skal klaffe, sier søstrene.

  • Jeg har alltid elsket å trene, og jeg har aldri vært lei fotball.

kristoffer ajer.jpg Foto: Johansen, Carina

At pappa har vært trener synes Kristoffer har vært fint. Og han tror ikke han har dratt noen fordeler av å ha far på sidelinjen.

— Neida, pappa sto med stoppeklokka og lot meg ikke spille noe mer enn de andre. Og når vi satt i bilen før og etter kamp, var han nok litt ekstra streng med meg, føler jeg, sier han og ser smilende bort på sin far.

For selv om Kristoffer hadde vært best på trening, så var det ikke alltid at det vanket skryt fra pappa i bilen hjem.

— Kristoffer syntes nok kanskje jeg kunne være litt urettferdig noen ganger, for det var jo som regel alltid noe han kunne vært bedre på eller gjort annerledes, mener Jan Tore.

Mor til Kristoffer har laget en minnebok hvor Kristoffer selv skriver om livet sitt. Fra de første leveårene er det mamma som har stått for innholdet. Her er en lapp hvor Kristoffer ber om få lov til å gå på trening etter en krangel med foreldrene. Foto: Thomas Hegna

Tryglet om å få trene

Det verste som kunne skje for Kristoffer da han var liten, var hvis han måtte stå over en trening. Den eneste måten familien kunne sette grenser for ham på da han var yngre, var derfor å true med at han ikke fikk gå på trening. Da kom han tryglende med lapper og brev der han skrev at han ikke kom til å bli best hvis foreldrene tok fra han treningen.

— Familien er det desidert viktigste i livet mitt, den betyr alt for meg.

Kristoffer Vassbakk Ajer

— Da han var 6-7 år, la han en 50-lapp i en konvolutt og ba om å få lov til å se første omgang av en kamp mellom Lillestrøm og Vålerenga, minnes mamma.

Selv om Kristoffer er blitt et kjent fotballnavn og en stor stjerne i sør, er det ikke rom for stjernenykker hjemme hos familien Vassbakk Ajer. Det sørger både foreldrene og søstrene for.

— Han har beina godt plantet på jorda. Vi er nøye på at han ikke behandles noe annerledes her hjemme. Her må han holde orden på rommet sitt, rydde opp etter seg og gjøre pliktene sine som alle andre ungdommer, sier mamma Randi.

Kristoffer er veldig glad i barn og bruker mye av fritiden sin til å være sammen med sine to små nevøer. Her sammen med minstemann Marius (1,5 år) Foto: Thomas Hegna

Mor bestemmer

— Men han kan bli litt flinkere til å re opp senga si. der er han litt slapp, erter Katrine, og bryter ut i latter. Det er tydelig å se at det er sterke bånd i familien Ajer. Latteren sitter løst, og Kristoffer må finne seg i mange fleiper fra damene i familien.

— Men han kan bli sinna også, altså. Han er jo i puberteten, vet du, og har nok litt nordnorsk temperament i seg etter sin mor, ler mamma Randi, som er fra Bjerkvik i Nordland, og ersjefen i huset.

— Ja, det er hun som bestemmer, lager maten og kjører meg til trening hver dag, sier Kristoffer.

Og for en 17 år gammel fotballspiller og skolegutt er det godt å ha en mamma som ordner opp.

— Familien er det desidert viktigste i livet mitt, den betyr alt for meg. Jeg snakker med søstrene mine hver eneste dag, og henger gjerne sammen med dem i helgene, sier han.

Forresten, at han har funnet seg ei sørlandsjente og har hatt kjæreste siden i vinter, er slett ikke uviktig, det heller. Når han får tenkt seg om er det faktisk ganske så viktig ...