foto
Elisabeth Hop hos «Hjelp oss å hjelpe» får en god klem av bruker Elner Larsen. Frivillig Sondre Moum (t.h) har fått et bedre liv etter at han begynte å jobbe i organisasjonen Foto: Kjartan Bjelland

KRISTIANSAND: – Det betyr alt for oss at Fædrelandsvennen hjelper oss å hjelpe. Vi er avhengig av snille engler, sier daglig leder av «Hjelp oss å hjelpe», Elisabeth Thorsen.

Se hvem som bidrar i vårt dugnad-studio nederst i saken.

En av de som besøker organisasjonen så ofte han kan, er Elner Larsen (60).

Den tidligere sjømannen fra Vesterålen har vært ute mang ei vinternatt før. Han har rodd fiske i europeisk farvann og i Finnmark, og spesielt det siste har satt spor.

– I Finnmark lærte jeg hvordan man får seg juling, smiler han.

Livet som fisker er hardt, og veien til kneiper og barer er kort når man har landligge.

Trygg havn

Elner strever fortsatt, men føler at «Hjelp oss å hjelpe» er blitt en trygg havn for ham.

– Jeg føler jeg har hatt mer flaks enn det er lov å ha. Noen dro meg hit, og så sa de som jobber her: Kom tilbake! Det trigget noe i meg. Her er folk passelig store i kjeften. Jeg må ikke veie ordene mine. Det finnes ikke greiere folk, sier han, og sveiper armen rundt i lokalet. Han er innom nesten hver dag, og han kan sitte i timer og kose seg med kaffe og prat.

– Jeg gleder meg til å se alle, hver eneste dag. Helgene blir veldig lange, for å si det sånn, sier han.

– Flesteparten her har en bakgrunn som tilsier brutte bånd. Vi snakker mye om sorg og savn, sier Elisabeth Hop, som jobber som frivillig i «Hjelp oss å hjelpe»

– Ja, det er ikke alt man vil fortelle alle. Vi slipper å gå til psykolog, sier Elner Larsen.

Flere trenger hjelp

Den frivillige organisasjonen i Kristiansand opplever stor økning i antall folk som trenger hjelp, spesielt etter at strømprisene føyk i været.

foto
Daglig leder i «Hjelp oss å hjelpe», Elisabeth Thorsen er på matutdeling. Foto: Kjartan Bjelland

– Det er i gjennomsnitt 150 personer innom oss hver uke nå, og vi deler ut mellom 10 og 15 matkasser hver eneste dag, sier daglig leder i «Hjelp oss å hjelpe», Elisabeth Thorsen.

Hver dag er det folk innom lokalene til den frivillige organisasjonen i Kristiansand. Dette er både barnefamilier, rusmisbrukere og andre som kommer for enten for bare en kopp kaffe, en vaffel og en prat. Eller for å få matkasse, klær og utstyr i butikken - der alt er gratis.

foto
Roger Waldeland (t.v) og Johnny Emblem får matposer hos Elisabeth Thorsen i Hjelp oss å hjelpe. Foto: Kjartan Bjelland

Roger Waldeland og Johnny Emblem er to av mange som får hjelp hver uke.

– Dette er juleredninga vår. Nå kan jula bare komme, sier de to til Fædrelandsvennen.

foto
Johnny Emblem og Roger Waldeland har fått hver sin forsyning med mat. Foto: Kjartan Bjelland

Elisabeth Thorsen forteller om misjonen til «Hjelp oss å hjelpe».

– For oss handler det ikke om å ha penger på bok. Får vi inn en stol; få den ut! Får vi inn et kjøleskap; gi det til noen som trenger det så fort som mulig. Alt vi får inn skal ut til de som trenger det, her skal det ikke ruges eller spares på ting eller penger. Folk trenger hjelp nå, og de trenger ikke forklare eller komme med bevis på at de trenger hjelp, sier Thorsen, som har travle dager både i og utenfor butikken i Kristiansand sentrum.

Fyller tomrom i livet

Thorsen er selv ufør, og startet organisasjonen for sju år siden.

– Jeg hadde jobbet med rusmisbrukere i Bymisjonen i mange år, og plutselig møtte jeg veggen. Jeg hadde det veldig tøft, men måtte til slutt ta meg selv i nakken og si: «Skjerp deg, Elisabeth! Du har både hus og hjem i motsetning til mange andre». Så da kom jeg meg opp og ut, og startet «Hjelp oss å hjelpe», forteller hun, og legger til:

– Dette gir meg innhold i hverdagen, og jeg føler meg til nytte. «Hjelp oss å hjelpe» gir meg mening og det fyller et tomrom i livet mitt, sier Thorsen.

Vokste opp i rus

Det er nå 34 personer som jobber som frivillige for «Hjelp oss å hjelpe», og Elisabeth Hop (42) er en av dem. Hun har vært frivillig i seks år.

foto
Elner Larsen (t.v), Elisabeth Hop og Sondre Moum (foran) hos Hjelp hos å hjelpe. Foto: Kjartan Bjelland

– Jeg er vokst opp i rus, og jeg har vært i rus. Jeg var en «skyggeruser», som ruset meg i helgene, men gikk på jobb og skole som vanlig. Så fikk jeg barn, og valgte en annen retning, forteller hun om valget hun tok for 22 år siden.

– Jeg skulle ikke la mine barn oppleve å vokse opp med rus, og jeg valgte derfor å bruke den erfaringen jeg hadde til å hjelpe andre. Jeg har vært frivillig for flere organisasjoner, men valgte «Hjelp oss å hjelpe» for seks år siden. Da trengte jeg nemlig hjelp selv, forteller hun, og legger til:

– Det gir meg sjelefred å jobbe her. Det er godt å gi til andre den hjelpen jeg helt sikkert kunne trengt selv den gang da jeg ruset meg, sier hun.

Ba om hjelp

Sondre Moum (27) jobber nå som frivillig hos Hjelp hos å hjelpe. For ett år siden ba han selv om hjelp.

foto
Sondre Moum har selv fått hjelp av «Hjelp oss å hjelpe». Nå er han frivillig, og møter opp hver dag. Det setter Elisabeth Thorsen stor pris på. Foto: Kjartan Bjelland

– Jeg kom hit da jeg var på det laveste punktet i livet mitt. På grunn av dårlige valg og lite penger hadde jeg først begynt å selge dop, og så begynte jeg å bruke dop selv, sier han.

Sondre er beskjeden, så med-frivillig Elisabeth Hop supplerer:

– Da Sondre kom hit var han en person som utstrålte «Ikke se meg, ikke spør meg». Nå har han funnet sin plass, og sin «familie», sier hun.

– Ja, jeg liker meg her. Jeg hadde aldri jobbet i hele mitt liv. Nå møter jeg opp her hver dag. Jobben gir meg en grunn til å stå opp, og en grunn til gå ut av huset. Jeg er blitt en bedre person, det kjenner jeg, sier Sondre Moum.