— Du må få med at jeg gleder meg veldig. Selv om jeg vet at smertene kommer, blir det stas å løpe i et slikt mesterskap. Dessuten er jeg skrudd sammen slik at jeg blir tiltrukket av det ekstreme, sier Erik Bergersen foran sin tredje 100 kilometer i karrieren.
Det er åtte år siden 46-åringen løp sitt andre maraton — det første løp han 20 år tidligere - men nå er han oppe i rundt 20 totalt, og de har stort sett gått fortere og fortere for hvert år, med Oslo maraton i 2013 som et foreløpig høydepunkt på tiden 2.37,58. For fire-fem år siden debuterte han i et ultraløp, Rallarvegsløpet, og da han i vår deltok i sitt andre løp på 100 kilometer, vant han like godt NM-gull og kvalifiserte seg som en av fire nordmenn til helgens Ultra-VM i den nederlandske byen Winchoten.
Opptil 18 mil i uka
— Jeg tror mange gode løpere ikke kan drive med dette fordi det mentale blir for tøft. Faktisk føles det som om det mentale er like viktig som de fysiske forutsetningene når du skal takle det som kommer. Noe kan du jobbe med, men det handler også om hvordan du er skrudd sammen. Jeg er flink til å takle smerte, ellers kunne jeg ikke gjøre dette, sier hardhausen fra Kristiansand Løpeklubb.
Men det hører definitivt med til historien at han også har trent. Han løper rundt 600 kilometer i måneden, som tilsvarer to mil hver dag. På de tyngste ukene er han oppe i 160-180 kilometer.— Jeg har hatt mer fokus på mengde enn intervall, og på den måten fått trent mer enn noen gang før. Også har jeg vært heldig og sluppet unna både skader og sykdom, sier logitistikklederen i Hennig Olsen Is, som ofte bruker veien fra Gimlekollen til Hannevika til trening.
Vant maraton uanstrengt
Da han vant Grimstad maraton for snaut to uker siden fikk han også form-bekreftelsen han trengte.
— Målet var å løpe rolig, og jeg kom i mål på 2,59 uten at det kostet meg noe som helst. Dagen etter var jeg kjempefin i beina.
Det har gitt ham troen på at rekorden på 7.28,12, satte i vårens Ultra-NM i Kristiansand, er innen rekkevidde. Da hadde han 4,29 i snittid per kilometer.
— Målet er å perse med fem minutter, men jeg tror at jeg er god for enda mer. Men spørsmålet er om jeg skal safe eller satse. Møter jeg veggen, går en halv time fort.
- Skremmende lett
— Hvordan forbereder du deg mentalt?
— Før start er det ikke så mye du kan gjøre, du får uansett ikke 100 kilometer til å høres kort ut. Men jeg setter meg delmål underveis i stedet for å tenke at nå har jeg ennå ett eller kanskje to maraton igjen. Mye handler om å vente, de første seks milene er en transportetappe. Så lenge du vet at du skal løpe mye lenger, blir du ikke sliten så tidlig.
— Når begynner det å bli tungt?
— Begge gangene har det vært skremmende lett til halvveis, så kommer trøttheten snikende, og etter 70 kilometer har jeg fått meg en skikkelig trøkk. Men begge gangene har jeg løftet meg den siste mila. I år håper jeg å unngå smellen, selv om det nok er uunngåelig, sier Bergersen.
- Blant dem som trener mest i Norge
Finn Kollstad , trener i Kristiansand Løpeklubb, forteller at selv ikke de fremadstormende ungguttene Stian Bekkevoll og Kristian Tjørnhom, som dominerer lokale gate— og terrengløp, legger bak seg like mange kilometer som Erik Bergersen.- Erik er nok blant dem som trener mest i Norge. Vi pleier å si at skal du opp på et internasjonalt nivå, må du bikke 150 kilometer i uka, akkurat slik Erik gjør. Kroppen skal også tåle det, og han er jo ikke akkurat ung lenger, men på alt av trening og konkurranse ser det ut som han gjør det, sier Kollstad.
Han tror at selv Ole Kristian Heggheim, som har løpt maraton på 2.32 og som har et mål om å komme under 2,30 i Berlin senere i september, skulle fått problemer i et ultraløp mot Bergersen.
— Jeg tror ikke Ole Kristian slår ham på en 100 kilometer. Han ble for eksempel slått av Erik i Rallarvegsløpet for noen år siden, sier Kollstad.
Nå må han løpe ti mil igjen
Kristiansander vant 100 kilometer i Danmark