— Det burde absolutt vært med noen fra universitetet eller en bedriftsrepresentant. Det er veldig rart, når man ser på den geografiske tilhørigheten i styret, sier Ellingsen til Fædrelandsvennen.

Forskningsrådet deler årlig ut flere hundre millioner kroner til norske forskningsprosjekter. Rådets øverste organ er hovedstyret, som velges for fire år av gangen. 22. desember ble det nye styret, som skal sitte til utgangen av 2018, utnevnt av Kongen i statsråd.

Les også:

Bestemmer strategien

— Hvorfor er det viktig å sitte i hovedstyret?

— Hovedstyret legger strategien og føringer for hva som skal prioriteres. Det har igjen innflytelse på hvordan statsbudsjettet blir lagt opp, sier Ellingsen, som sammen med andre har spilt inn flere navn på aktuelle kandidater til stortingspolitikerne fra Agder.

— Agder er generelt dårlig representert i statlige råd og utvalg. Vi har satt opp en liste med svært kompetente personer med ledererfaring på høyt nivå. Vi har kommet med kandidater vi mener passet til hovedstyret og andre råd og utvalg, sier Ellingsen, som håper på bedre gjennomslag utover våren.

- Løfter inn navn

Norunn Tveiten Benestad (H), som sitter i kirke- utdannings- og forskningskomiteen, hadde også ønsket seg en sørlending i hovedstyret.

— Men jeg aksepterer at det vil være ulik sammensetning over tid, sier Tveiten Benestad.

— Har du spilt inn navn før det ble utnevnt?

— Vi løfter hele tiden inn navn i diskusjonen med våre folk. Det er viktig at man jobber for sørlandsk representasjon i alle styrer og råd, svarer Høyre-politikeren.

- Innholdet viktigst

Hun presiserer at rekrutteringen til hovedstyret og andre utvalg er basert på mer enn geografisk tilhørighet.

— Her snakker vi om kompetansetunge miljøer og det rekrutteres kun en håndfull styremedlemmer i hver runde, sier Tveiten Benestad.

Svein Harberg (H) var ikke kjent med sammensetningen i rådet da Fædrelandsvennen tok kontakt. Han sitter heller ikke i forskningskomiteen som Tveiten Benestad og kan dermed kun uttale seg på generelt grunnlag.

— Vi må hele tiden være på hugget for å få sørlendinger inn, men det er jo innholdet i forskningsprosjektene som er viktigst. Det er fordi prosjektene er gode at vi skal få uttelling, ikke fordi det sitter en sørlending i et styre, sier Harberg.

Han mener Agder har fått god uttelling i det siste og viser blant annet til at Forskningsrådet nylig bidro med 100 millioner kroner til Agders første Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

- Tar med innsikt hjemmefra

Alf Holmelid, seniorrådgiver ved UiA og tidligere stortingspolitiker for SV, mener også at det hadde vært bra med en plass i hovedstyret.

— Spesielt når vi vet at Sørlandet er blant regionene som får minst fra forskningsrådet, sier Holmelid.

Han viser til at hovedstyret bestemmer strategien og hvor de store midlene skal gå.

— Skal det satses på Nord-Norge, havet eller omstilling i oljesektoren? De som sitter i hovedstyret tar med seg innsikt hjemmefra. Er du fra en region med mye fiske er du opptatt av dette fagfeltet også i hovedstyret, sier Holmelid.

Les også:

— Vi har fremdeles lang vei å gå

UiA-rektor Torunn Lauvdal mener posisjoner i Forskningsrådet er viktig for å kunne forberede seg på utviklingen.

Forskningsrådet er delt inn i fem divisjoner. UiA-rektor Lauvdal sitter nå i styret for divisjon samfunn og helse. Hun mener vervet har vært viktig.

— Det gir en mulighet til å påvirke, men det viktigste er at du holder deg orientert om det som skjer og det som kommer til å skje. Du kan forberede deg på det som kommer når det gjelder forskningssatsing, sier Lauvdal, som gjerne skulle hatt et lokalt navn også i hovedstyret.

— Er du enig i at Sørlandet har fått god uttelling i det siste?

— Vi er strålende fornøyd med at UiA har fått 20 nye stipendiatstillinger. Samtidig har landsdelen mye å gå på. Det gjelder ikke bare UiA, men også sykehuset og næringslivet. Vi har gått et stykke, men har fremdeles en lang vei å gå, sier Lauvdal.