— Vi har eget flomsonekart for Kvinesdal sentrum og holder på å lage et eget for Feda. Det er ikke helt ferdig ennå, sier regiondirektør i NVE, Anne Cathrine Sverdrup.
Mer enn forventet
Mandag var hun i Kvinesdal for å se på «Synnes» herjinger i Liknes og på Feda.
— Det kom mer vann enn forventet, men vi vet ikke helt hvor vannet kommer fra. Derfor bruker vi mandag og tirsdagen til å måle flomnivået i Kvinesdal sentrum og langs Fedaelva. På denne måten skal vi finne ut hvor de kritiske punktene er i forhold til fremtidige flommer, sier regiondirektør i NVE, region Sør, Anne Cathrine Sverdrup.
Når resultatene fra oppmålingen foreligger skal disse mates inn i NVEs egne modeller. Arbeidet vil ta flere måneder.
— I løpet av den tiden skal vi kontrollere tallene og finne ut om det er forhold vi ikke har hatt oversikt over, sier Sverdrup.Les også:
Våknet opp til store ødeleggelser
Steg mer enn det skulle
Kvinesdal kommune ble rammet hardest av helgens uvær. Kjellere ble oversvømt, deler av sentrum ble sperret og båthus og bolighus langs Fedaelva opplevde en rekordhøy vannføring.
— Vi ble overrasket over to ting. For det første kom det langt mer nedbør enn de første prognosene tilsa. Deretter viste det seg at vannet steg mer enn det skulle ha gjort i følge flomkratet som er basert på NVEs bergninger. Teori og praksis stemte ikke overens, sier beredskapsansvarlig i Kvinesdal kommune, Geir Bruli.
Har trent på dette
For den kommunale beredskapsavdelingen var det viktig at strømforsyningen holdt underveis. En kollaps her kunne ført til alvorligere situasjoner.
— Vi har jo brukere i hele bygda som krevde oppfølging. Det fungerte veldig greit. Slik jeg husker det nå hadde vi to personer som måtte flyttes til aldershjemmet fordi de følte seg utrygge. Heldigvis har vi trent på dette, så det gikk veldig greit, sier Bruli.
Mandag møtte han representanter for NVE for å se på hva som gjorde at elva sto høyere enn forventet og hva som kan gjøres for å forebygge at en slik situasjon oppstår igjen.
Solskinnshistorie
Fylkesberedskapssjefen i Agder mener det offentliges håndtering av uværet «Synne» er en solskinnshistorie.
— Det vil sikkert vise at noe kunne blitt håndtert bedre og annerledes, men i forbindelse med uværet har kommunene som er rammet gjort en kjempejobb, sier fylkesberedskapssjef i Agder, Yngve Årøy.Når landsdelen treffes av vær som i helga, blir Fylkesmannen sittende som en slags koordinator. Hver kommune har ansvar for å utarbeide en risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS) som danner grunnlaget for innsatsen.
— Kommunene har snudd seg fort. Vi har ikke hatt skade på liv og helse så langt jeg har kunnet oppfatte. Egentlig er «Synne» historien om beredskaps-Norge på sitt beste, sier Årøy.
Matematiske modeller
Som et eksempel viser Årøy til Kvinesdal kommune som i løpet av natten klarte å mobilisere et titalls frivillige personer til å delta i sikringsarbeidet av bøker som lå i kjelleren i kommunens kulturhus.
— Det som viser seg er at uansett hvor mange planer du har, kan du ikke forutse hvordan uvær vil ramme. Sikkerhetsanalysene er matematiske modeller. For noen år siden raste det på Kvås på et sted hvor det ikke hadde rast på 300 år. Det eneste sikre vi vet oppi dette er at vi ikke kan forutse hvordan vær som dette vil ramme landsdelen, sier Årøy.
Ukjente hendelser
Fylkesberedskapssjefen sier det viktigste er at kommunene har en god grunnberedskap og evner å sette denne i verk relativt raskt. Han mener det er umulig å ha analyser av alt som kan skje.
— Vi snakker gjerne om den «ukjente hendelsen». Den du aldri kan vite omfanget på. «Synne» var ventet, men omfanget var større en forutsett. Selv ikke NVE hadde vente så mye nedbør, sier Årøy.
- Vi kan vente mer av dette fremover
- Det er ekstreme mengder enkelte steder