— Er sex viktig for deg, spurte urologen ham da resultatet av vevsprøven fra prostatakjertelen forelå.

Carl Petter Benestad (64) var i god form på dette tidspunktet. Veldig god form.

Men bare få år tidligere, det året han fylte 59, var han overvektig og utrent.

Premierefester og festivaler satte sitt preg på kroppen til Petter Benestad og da han fylte 59 slanket han seg 17 kilo og begynte å trene systematisk. Foto: Lars Hoen

Røde løpere hadde vært vanligere enn tredemøller de over 30 årene han hadde vært sjef på kinoen. Det var han som bestemte at James Bond skulle forføre kinopublikum i Sørlandets hovedstad. Kinodirektøren selv levde ikke på champagne og kaviar. Men filmfestivalene og premierefestene hadde gitt ham litt mye pondus. Omtrent 15 kilo for mye. Så han tok regien.

Lavkarbodiett

Han bestemte seg i april for å ta en ny hovedrolle i sitt eget liv, en karakter med 15 kilo mindre overflødig fett. Lavkarbodiett ble løsningen. Et kostholdsregime så strengt at kiloene rant av. I løpet av tre måneder ble han en kinodirektør som fortsatt var å regne som en tung aktør, men kroppen var 17 kilo lettere.

— I juli traff jeg en lege som hadde et opplegg med noen folk om å trene fram til New York Marathon i desember. Jeg må ha noen mål for å motivere meg, så jeg kastet meg på, forteller Benestad.

I desember fullførte han sitt første maraton.

Noen år tidligere hadde han fått rede på at faren hans hadde fått prostatakreft med spredning, en sykdom faren senere døde av. Derfor bestilte han årlige kontroller hos fastlegen. Der tok han blodprøver for å sjekke nivået av PSA. Den enkle måten å avsløre kreften på.

År etter år gikk han lettet ut fra legekontoret. Inntil juni 2013.

Som sjef for kinoen i Kristiansand hadde han blant annet ansvaret for hvilke filmer som skulle settes opp. Foto: Kjartan Bjelland

Da viste blodprøven unormale verdier. En ny prøve ble tatt, og den bekreftet mistanken om at noe var galt i den lille kjertelen. Han fikk time hos urolog tre måneder senere for å ta vevsprøve.— Det var veldig lenge å vente. Jeg var ikke redd, men jeg tenkte selvfølgelig mye på det. Min far hadde dødd av det, og et par gode venner hadde fått prostatakreft med spredning, med de følger det får. Verst var det nok for samboeren min, barna og ikke minst barnebarna. Særlig hun på 11 år begynte å grine av fortvilelse da jeg fortalte at jeg hadde kreft, sier Benestad.

Fortsatt oppfatter mange det som om en kreftdiagnose er en dødsdom. Han opplevde at han gjorde seg sterk i familien - i et ønske om å være omsorgsfull og dempe frykten for sykdommen.

Måtte operere

Da resultatet av vevsprøven kom, ble han kalt inn til urologen som spurte om kinodirektørens sexliv. Urologen visste at innholdet av kreftceller i vevsprøven betød operasjon. En operasjon som har to hyppige bivirkninger: Urinlekkasje og ereksjonssvikt.

Jeg svarte helt ærlig at jeg satte pris på sexlivet, og håpet å få beholde det en stund til.

— Jeg svarte helt ærlig at jeg satte pris på sexlivet, og håpet å få beholde det en stund til, sier Benestad.

Derfor anbefalte urologen at Benestad skulle benytte seg av sin rett til fritt sykehusvalg. En oversikt dette året viste at Sørlandet sykehus var det tredje dårligste i landet på antall operasjoner hvor det var kreftceller igjen etter operasjon. I nesten halvparten av operasjonene skjedde det, mens Radiumhospitalet var nede på 13 prosent.

— De opererer langt flere, og får derfor bedre erfaring og rutine på Radiumhospitalet enn i Arendal. Slik jeg har forstått det, er det 18 sykehus som opererer prostatakreft i Norge, og med vårt lave folketall er det altfor mange. For å øke kvaliteten på behandlingen burde man samle flere operasjoner på færre sykehus for å sikre at kirurgene får så mange operasjoner som mulig, sier Benestad og tar plutselig rollen som politiker.

Valgt inn i bystyret

Politikken er blitt en viktig del av Petter Benestads nye liv, og her er han på gruppemøte som bystyremedlem i partiet Venstre i Kristiansand. Foto: Kjartan Bjelland

I perioden som avtroppende på kinoen hadde han latt seg velge som representant for Venstre i bystyret i Kristiansand. Som politiker venter han spent på helseministerens nasjonale sykehusmelding hvor det er ventet at slike sentraliserende grep vil bli gjort. Ikke minst for prostatakreftoperasjoner mener han det er riktig, og peker på at de alltid er planlagte — ikke akutte.- De fleste vil være villige til å reise et par timer for å komme til det sykehuset med de flinkeste folka, sier han.

Vi menn er ikke så flinke til å prate om sykdom med hverandre. I hvert fall ikke sykdom som tenderer inn mot underlivet.

Selv om han bestemte seg for Radiumhospitalet, visste han at operasjonen heller ikke der er risikofri. Han visste at han kunne bli impotent og få problemer med å holde på vannet.

— Vi menn er ikke så flinke til å prate om sykdom med hverandre. I hvert fall ikke sykdom som tenderer inn mot underlivet. Lettere ble det ikke å prate med samboeren, innrømmer han.

Hun tok det veldig pent, var veldig støttende og oppmuntret ham til å håpe på det beste.

Treningsdosene ble ikke redusert i tiden fram mot operasjonsdatoren 30. januar 2014. Tvert imot. På barmark løp han 10-12 kilometer om gangen, på treningssenteret på Aquarama var det spinning så svetten silte. Så fort snøen kom, bar det opp til leiligheten på Hovden.

- Jeg trente som en gal fram til operasjonen, sier Benestad.

Vellykket operasjon

Han forteller dette mens vi sitter i leiligheten hans i Østre Strandgate, det er november og dermed «Movember» - den internasjonale måneden med fokus på prostatakreft. Benestad ønsker at historien om ham skal ut fordi det er altfor lite kunnskap om prostatakreft, altfor få menn som tar den superenkle testen med en blodprøve når de har fylt 50, og at selv med en kreftdiagnose kan man ha utsikter til et langt liv.

For operasjonen ble vellykket. Alt kreftinfisert vev ble fjernet. Hjemturen fra sykehuset skjedde imidlertid ikke på rød løper:— Jeg hadde kateter med pose på beinet og flere bæreposer fulle med bleier, sier han. Men han fikk ikke bruk for bleiene.

Det tok ikke lang tid før han hadde regien på kroppen igjen. Både den delen som er nødvendig, og den som er så viktig for at menn skal føle seg som menn.

Gikk HovdenTour

Petter Benestad (64) la om livsstilen og har trent mye de siste fem årene, og det har gjort at rekonvalesensen etter kreftoperasjonen har gått veldig raskt. Foto: Kjartan Bjelland

Han er ikke et øyeblikk i tvil om at den gode, fysiske formen bidro til at rekonvalesensen ble veldig lett. Bare seks uker etter inngrepet fullførte han skiløpet HovdenTour, et mål han hadde satt seg omtrent samme dag som han ble utskrevet fra Radiumhospitalet. Et mål svært få rundt ham, leger inkludert, trodde det skulle være mulig å nå.— Meningen var å gå skiløypa på 42 km, men på grunn av det dårlige været ble det kortere. Det var i grunnen like greit.

Hver tredje måned går han til kontroll. Forsatt er han kreftfri. Han fikk tatt operasjonen før det ble for seint fordi han gikk til jevnlig kontroll og tok PSA-testen.

Den pensjonerte kinodirektøren regner med han ennå har et langt lerret å bleke. Dette ble ikke THE END.

Flere dør av prostata enn brystkreft

Årlig dør rundt 1000 norske menn av prostatakreft. Til sammenligning dør cirka 630 kvinner årlig av brystkreft.

— Det er dessverre mange kreftformer i dag, men den som rammer flest personer i Norge er prostatakreft, sier nestleder i prostatakreftforeningen Profo i Vest-Agder, Narve Somdal.

Den tidligere sjefen for ordensavdelingen i politiet i Kristiansand fikk selv en aggressiv variant av prostatakreft for åtte år siden, men fikk behandling med hormoner og er nå frisk som en hvilken som helst 79-åring.

5000 menn får prostatakreft hvert eneste år i Norge, det vil si 12-13 om dagen. Rundt 40.000 lever i dag med diagnosen. Likevel hører Somdal fortsatt historier om leger som nekter å ta PSA-blodprøve av menn som ønsker det.

- Det er utrolig. Jeg kan ikke fatte at det fortsatt finnes slike leger. PSA-prøven er som regel det første man oppdager kreften på, sier Somdal.

Ikke bart

Selv om han av hensyn til kona ikke gror bart i november, støtter han Movember-aksjonen fullt ut. Han mener det er altfor liten medieoppmerksomhet rundt prostatakreft, ikke minst sett i forhold til mengden oppmerksomhet som gis til brystkreft for kvinner.

Movember-aksjonen begynte i Australia i 2003. Det er blitt en internasjonal bevegelse som får menn over hele verden til å gro bart i november. Aksjonen har som mål å øke kunnskapen om menns helse, og samler inn penger til støtteprogrammer og forskning på prostatakreft og testikkelkreft.

Siden 2003 har Mo Bros og Mo Sistas over hele verden samlet inn 3,9 milliarder kroner.

Hver Mo Bro må starte november glattbarbert og deretter gro en bart i 30 dager i henhold til reglene - ingen skjegg, ingen fippskjegg. På hjemmesiden no.movember.com står alt du trenger å vite om årets aksjon.

Somdal har sett at stadig flere menn over 50 nå tar PSA-prøven, men har fortsatt inntrykk av at temaet er tabu:

- Vår fylkesforening har bare 70 medlemmer - det er dårligst av alle fylkesforeninger i hele Norge sett i forhold til folketallet. Vi burde vært mange flere, sier Somdal.

Bedret kvalitet i Arendal

Kvaliteten på prostatakreftoperasjonene i Arendal skiller seg ikke lenger fra gjennomsnittet i Norge.

Kreftlege Christoph Müller ved Sørlandet sykehus. Foto: Lars Hoen

Det opplyser kreftlege Christoph Müller ved Sørlandet sykehus. Alle prostatakreftoperasjonene blir utført i Arendal, alle med den omstridte roboten som ble skjenket sykehuset av forretningsmannen Ole G. Ottersland i 2012.— Roboten i seg selv har ikke stor betydning for komplikasjoner som ereksjonssvikt eller lekkasjer, sier Müller.

Petter Benestad valgte ikke å la seg operere i der, etter å ha lest at Arendal lå tredje sist i Norge på en oversikt over kvalitet i behandlingen av prostatakreft. Den oversikten var publisert i VG, og flere har i ettertid pekt på at det ikke fantes grunnlag for å sammenligne sykehusene i den oversikten. Man kunne bare konkludere om hvorvidt sykehusene skilte seg fra landsgjennomsnittet.

— I dag skiller ikke resultatene av behandlingene i Arendal seg fra landsgjennomsnittet, sier Müller.

Han mener en hovedårsak til kvalitetsforbedringen er at alle operasjonene foregår i Arendal og at det stort sett bare er de to samme legene som gjør dem. I 2014 utførte de 78 operasjoner.