Farsund 11. april

Mobiliseringsplakat oppslått på Torvet. Alle som tilhører linjen skal møte fram klokken tolv middag for å reise til mobiliseringsplassen på Evje. Det rår en ganske eiendommelig stemning i Farsund denne formiddagen. Alvoret har grepet alle.

Ha! Det blir ingen kamp! Det blir ingen front!

Kona tar det rolig. Vi pakker ryggsekken med klær og matvarer. Så gjør jeg en svipptur på byen. Macody Lund står utenfor Husan idet jeg går forbi.

Skal De ut og reise? spør han.

— Ja, nå bærer det til fronten i Setesdal.

— Ha! Det blir ingen kamp! Det blir ingen front! Jeg kjenner nordmennene!

— Si ikke det. Vi får iallfall forsøke å skape en front.

— Jeg ønsker lykke til! Og Vårherre og Hellig-Olav være med eder! Faen tar bare de feige! Så gakk hen og vær tapper!

Det neste jeg må gjøre er å utbetale lønninger til typografene i avisen. Vi deler kassa i all broderlighet og blir enige om å stanse utgivelsen av «Vest-Agder» inntil videre.

Og så - til Setesdal...

«Felttoget» i Setesdal

Avreisen til Evje foregikk på skoleplassen. Vi fylte bussen av Tobias Omdal. Her var Henry Gabrielsen og Odd Starheim, Birger Svein Syvertsen og Harald Brøvig, Thor Hugo van der Hagen og Roald Johannesen, en av Brønn-guttene, fire av Albrektsen-brødrene, og en del karer til. Det tok et kvarters tid før Tobias fikk alle ryggsekkene plassert. Fra Sanitetsforeningen kom et par damer med en forsyning soldatvester, en vest til hver mann.

(Disse vestene fikk vi stor glede av, de var både varme, lette og praktiske, og i de kalde nettene i Setesdalen sendte jeg flere ganger en vennlig tanke til sanitetsforeningsdamene i Farsund).

Håndslag og farvel med venner av staden - med Otto Gabrielsen og Arne Lundegaard, vaktmester Kleppe og stadsingeniør Østerbø. - Gi nå tyskerne godt inn - det fortjener de, svinepakket! sier Østerbø. Flere håndtrykk: med fru Eli Høyland, boktrykker Johan Abrahamsen, lensmann Stray. Gunnar Brøvig bruker filmapparatet.

Plutselig lyder flyalarmen fra utkikksposten på skolebygningen; Avbrytelsen varer tre minutter - flyet passerer over byen og forsvinner. Så kan vi gå inn i bussen og gjøre klar til start. «Alle mann på plass!» kommanderer Tobias.

Brumming fra motoen. «Ja, vi elsker dette landet» - en av gutta stemmer i, de andre faller etter hvert i sangen. Vi ruller ned Storgaten og Kirkegaten, over Torvet og Farøybroen og Nordsundbroen. Farvel, Farsund. Også vi når det blir krevet...

Men denne stemningen varer ikke lenge. Allerede mens vi kjører gjennom Jentefjellene begynner diskusjonen. Alle er glade for at Kongen og regjeringen har tatt et klar standpunkt. - Vår nasjonale ære vil vi ha i behold, sier Odd Starheim.

Fra Lyngdal slår fenrik Alf Årnes følge med oss. Tobias Omdal er turens store muntrasjonsråd, vitsene skvetter som gnister av ham. I hele ti timer fra starten i Farsund til ankomsten i Bygland holder han dampen oppe. Det var ved Evje vi fikk ordre om å kjøre videre til Byglandsfjord.

Vi ligger flere hundre karer i Bygland kirke denne natten. Nesten kver kvadratfot gulv- og benkeplass er opptatt. Guttene sover på gulvet, i koret, i alterringen, i benkene, på galleriet. Mangt rart får Vårherre høre i sitt hus denne natt. Jeg håper Han eier humoristisk overbærenhet...

  • Gi nå tyskerne godt inn - det fortjener de, svinepakket!