Bygland og Rysstad 12. april

Alf Årnes får ordre om å ta med seg tre mann og kjøre i personbil til Rysstad. Harald Brøvig, Thor Hugo og jeg blir med. VI går ut fra det gjelder et spesielt oppdrag når vi på denne måten får stilt en fin bil til disposisjon og må kjøre flere ekstra mil så tidlig på morgenen. Men blant offiserene på Rysstad hersker den skjønneste forvirring — ingen har anelse om hva vi har der å gjøre.

blant offiserene på Rysstad hersker den skjønneste forvirring

Omsider får Thor Hugo og jeg ordre om å møte til uniforms- og våpenutdeling i et ungdomslokale. Været er overskyet, snøfiller danser i luften. Utenfor står major Lørdal og småtripper, tilsynelatende av lett nervøsitet. «Gå inn i skogen, inn under trærne!» befaler han, og ser opp mot himmelen. Han er åpenbart redd for tyske fly. En ugrunnet frykt - her er ikke flygevær i dag.

Kompaniet vårt blir forlagt til Helle. Thor Hugo får plass i staben, og selv blir jeg lagfører i annen tropp. Vi hilser på kompanisjefen, kaptein Felix Andersen. Hva slags mann er han mon tro? Jeg får ikke riktig tak i ham til å begynne med. Det er noe flakkende ved ham, noe rastløst, overfladisk, hele hans vesen er så vimset.

(Senere - ut på sommeren - fikk vi visshet. Han gikk inn i NS, fikk tysk uniform, reiste til østfronten, så vidt jeg vet ble han endog dekorert: kom tilbake og ble utnevnt til brannsjef i Aker).