Tirsdag kunne Fædrelandsvennen fortelle at 54 prosent av kandidatene til menighetsrådsvalget i Kristiansand sier ja til homovigsel, 19 prosent sier nei, mens 27 prosent ikke har bestemt seg.

— Oj... nå ble jeg overrasket. Jeg må innrømme at jeg trodde det skulle vært flertall den andre veien, sier Pål Repstad, sosiolog og professor i religionssosiologi ved UIA.

— Når flertallet er så betydelig som 54-19, da er dette rett og slett veldig interessant. Og jeg vil da anta at også et flertall av dem som ikke har bestemt seg er i bevegelse mot et ja.

Møter med mennesker

Repstad forteller at han selv ikke har forsket direkte på holdning til homofilispørsmålet blant kristne.

— Men i vår forskning på andre kirkelige livsstilspørsmål, som for eksempel i kvinneprest-saken, så vi at mange endret syn etter å ha møtt sympatiske kvinnelige prester. Og det var ikke så enkelt å være kategorisk motstander av samboerskap når en i nær familie ble samboer. I homofilispørsmålet tror jeg vi nå ser den samme dynamikken. De som var klare motstandere av homofil vigsel for noen år siden, kan ha endret standpunkt etter møter med sympatiske og vennlige homofile, og andre er påvirket av dedikerte kristne som er kommet fram til et liberalt standpunkt i homofilisaken etter grundige teologiske vurderinger, sier Pål Repstad.

Benestad ble trist

Vi spurte Øivind Benestad om hva som var hans umiddelbare reaksjon da han så oppslaget i Fædrelandsvennen.

Øivind Benestad, leder i Levende Folkekirke. Foto: Jon Anders Skau

— Jeg ble trist og overrasket over at så få tar Bibelens entydige lære om ekteskap og barn på alvor, sier Benestad. Han er leder i Levende Folkekirke, som arbeider for at Den norske kirke skal holde fast på ekteskapet som en ordning for mann og kvinne.- Når tallene ble sånn, tror jeg blant annet dette skyldes en kraftig mobilisering fra den liberale fløyen. De er i kampmodus.

— Er du i kampmodus?

— Ja, ja... absolutt, sier Benestad og fortsetter:

— Resultatene viser også at det er skjedd en tilbaketrekning blant mine meningsfeller. Mange er gått trøtt og vil bruke tiden til noe annet enn å kjempe.

— Hva synes du om det?

— Det er trist at folk gir opp, men det er slitsomt å være i forsvarsposisjon i år etter år. Det vi ser nå, er bare toppen av et isfjell - der en radikal, kjønnsnøytral et ideologi erobrer stadig nye områder av kirken. Det er dramatisk.

Drangsholt ble veldig glad

Tonen er en annen på motsatt side i kirke-valgkampen.

Kjetil Drangsholt, kontaktperson for Åpen Folkekirke. Foto: Tore-Andre Baardsen

— Jeg ble veldig glad og overrasket, sier Kjetil Drangsholt. Han er kontaktperson for Åpen Folkekirke, som arbeider for at Den norske kirke skal åpne for vigsel av likekjønnede.- Her ser vi at meninger er endret på nokså kort tid. På den annen side, har vi 32 omfattende dokumenter liggende fra kirkens behandling av dette spørsmålet siden 70-tallet. Så dette har tatt tid, slik det også må. Nå går det vår vei. Rundspørringen Fædrelandsvennen har gjort, viser at det her er denne meningen har satt seg overraskende godt fast, sier Drangsholt, og legger til:

— Nå må vi som er i ferd med å vinne denne saken ta ansvar for at Den norske kirke fortsatt skal være en kirke som har plass til ulike meninger. Vi er først og fremst et trosfellesskap - ikke et meningsfelleskap. Akkurat som biskopene enstemmig er enige om at homofilisaken ikke skal være kirkespilttende, skal vi bidra til å holde kirken samlet, sier Kjetil Drangsholdt.

Han mener Fædrelandsvennens sak «nyanserer bildet av Bibelbeltet».

— Her er langt mer mangfoldig enn fordommer tyder på.