Når og hvorfor takket du ja til en så stor oppgave som løypesjef i VM på hjemmebane?
— Jeg jobbet som lærer i Trondheim i 2010, da jeg ble spurt om å være løypesjef for verdenscupen i Granåsen. Siden klarte jeg å få rollen inn som en del av trenerjobben min i Norges Skiskytterforbund, slik at jeg har vært løypesjef til hver eneste verdenscuprunde i Norge siden 2010. For to år siden jeg takket ja til årets mesterskap, selv om jeg sluttet i forbundet i 2014. - Hvilke tanker gjorde du deg rundt om du skulle takke ja eller nei til en så viktig oppgave?
— Jeg synes det har gått bedre og bedre for hvert år vi har arrangert verdenscup. Derfor var jeg trygg på at jeg allerede hadde god støtte. Dessuten er det ikke så mange andre nordmenn som er sertifisert for en slik oppgave, og når alt har vært bygd opp mot VM, var det naturlig at jeg fikk med meg det også. Og når jeg ikke lenger har skiskyting som fulltidsjobb, er det moro å likevel kunne bruke kunnskapen min. Og så får jeg leve med at det er en ulempe å bo i Kristiansand når jeg til stadighet har måttet reise inn på møter i Oslo.
Hva er oppgavene til en løypesjef?— Mye av jobben er forberedelser, som startet alt i sommer. Det kan handle om endringer/gravinger i løypa, flytte lyktestolper og asfaltere deler av løypa slik at det ikke kommer grus i snøen. Dessuten har jeg samarbeidet med kommunen om snøproduksjon, og jeg har hatt ansvaret for rekruttering og koordinering av frivillige. Totalt er det 70 stykker i vår gruppe.
Og nå under VM?
— Sammen med assistenten min skal jeg være leder for de frivillige. Dessuten er det jeg som har kontakten inn mot det internasjonale skiskytterforbundet, IBU, og det er de som stiller kravene til arrangementet. Det er et utrolig detaljert regelverk. Som for eksempel å sørge for at ikke noe kommer i veien for reklameplakater eller lage mer dosering i svingene. Mye er gjort før VM, men noe kan justeres underveis også.
Hvorfor tror du at akkurat du har fått denne oppgaven?
— Fordi jeg har kunnskap om hvordan ei god løype skal være. IBU har endret fokus til at løypesjefen nå må kunne gå på ski selv, og som tidligere løper vet jeg hva som skal til for at løypene skal være gode.
- Er det noen av løperne som har kontaktet deg?
— Som den detaljfokuserte han er, har Ole Einar (Bjørndalen) som eneste løper ringt meg flere ganger etter jul for å høre hva som er tenkt å gjøre med løypa.
Løypesjefen under ski-VM i Falun i fjor fikk mye kjeft. Er det en utsatt posisjon å være løypesjef?
— Ja, det er det. Alle ledere og løpere har meninger, og når det blir ujevne eller løse forhold er det vi som får skylden. Vi får mer ris enn ros, men det gjelder å skille mellom det som er velbegrunnet og det som bare er frustrasjon.
Les også: Mykland blir landslagstrener
Er det noe du har forberedt deg på at det kan koke rundt deg som løypesjef?
— Ja, det har jeg gjort, og det er jeg klar for. Min egen erfaring som løper er gull verd når jeg nå er på andre siden av arrangementet.
Mange frykter tåka i Kollen, men hva er det verste som kan skje værmessig for deg?
— Nesten ingenting, det måtte i så fall være at snøen forsvinner. Mye tørr nysnø gir løse løyper, det er et problem for løperne, men ikke for oss. Det vil gi oss en fysisk tøff jobb, men det er vi forberedt på. Jeg bruker veldig lite energi på værmeldingen, selv om Kristen Gislefoss sitter på nabokontoret mitt.
Som den detaljfokuserte han er, har Ole Einar (Bjørndalen) som eneste løper ringt meg flere ganger etter jul for å høre hva som er tenkt å gjøre med løypa.
Hvordan er dere forberedt?— Så godt vi kunne ut fra at vi ikke overtok anlegget før forrige helg. Men i og med at vi måtte bytte ut all snøen, skulle vi gjerne beslaglagt arenaen tidligere. Det lot seg ikke gjøre siden både Holmenkollmarsjen og Barnas Skidag, som samlet mange tusen løpere, ble arrangert tett opp til VM. Dermed ble det en kamp mot klokka. Det er to ting som gjør jobben utfordrende. For det første gjør tåke og de klimatiske forholdene at snøforholdene er dårlige i Holmenkollen. Det andre er at sirkuset er veldig kommersielt, og avtaler med tv og reklame gjør at snøscooterne kjører i skytteltrafikk i løypene. Det forringer kvaliteten. Men vi er en tv-idrett, og det må vi leve med.
Kan det bli like vanskelige forhold som det var i Falun under ski-VM i fjor?
— Vi har en veldig god såle i og med at vi har byttet ut all snøen, men gitte værforhold kan by på utfordringer det er umulig å gardere seg mot. Utøverne ønsker faste forhold, og til dels kan vi bruke kjemikalier, men det igjen krever visse forutsetninger i forhold til klima og fuktighet. Det er ikke gitt at det bare er til å salte løypa. Under verdenscupen i Trondheim i 2010, saltet vi og fikk kanonforhold - inntil det begynte å snø og forholdene ble enda løsere enn før. Deretter fikk vi en himla jobb med å skuffe.
Hvor lenge varer dagene dine?
— Først må jeg ha gått gjennom løypa innen klokka sju om morgenen, deretter har vi møte med både vårt team og med IBU. Ved 8-9-tiden skal løypene være klare til trening. Deretter er det gjennomføring av enten trening eller konkurranse, og det er planlegging og det er prepping. De andre frivillige går når rennet er ferdig, men jeg kommer først og går sist. Av og til går jeg klokka 20, men det kommer helt sikkert dager hvor jeg blir til over midnatt, og jeg er også forberedt på at jeg må være her hele natta.
I hvor stor grad får du fulgt med på det sportslige?
— Jeg opplever dramaet og spenningen på nært hold i løypa, men det er sjeldent jeg vet hvem som har vunnet når de kommer i mål. Der og da er jeg ikke så opptatt av det.
Hvilken tilknytning har du hatt til sporten etter du la opp?
— Jeg var trener på fulltid i Skiskytterforbundet inntil 2014. Etter det har jeg ikke engasjert meg bortsett fra at jeg har vært på noen klubbtreninger. Skal du være trener, må du engasjere deg ordentlig, og med to unger tar det litt for mye tid å kjøre til Sandripheia to ganger i uka.
Du er også trener for det lokale langløpslaget Team Ski Club. Kommer du også til å følge med på dem i Vasaloppet på søndag?
— Ikke underveis, da er jeg opptatt her. Men jeg kommer til å prate med løperne før og etter rennet.
Les også: Nå kommer Sørlandets første langløpslag på ski
- Hva gir det deg å være trener for dem?
— Det er veldig gøy å se at de ikke trenger å stå så alene. Dessuten har laget både gitt dem et løft og en anledning til å reise på mange store renn de ikke ellers kunne deltatt på.
- Klart det er kult å være på det beste laget