For oss i Fvn har det vært inspirerende og skjerpende. Med styret i ryggen rustet vi oss for den konkurransen, og så langt mener vi at vi har lykkes godt. Siden etableringen av den nye avisen, har Fædrelandsvennen stadig satt nye rekorder på trafikk og abonnementssalg.
I november nådde vi en milepæl vi har jobbet bevisst mot i flere år: Vi passerte 40.000 abonnenter. Den viktigste saken for oss i 2023 har vært kommunevalget og en spennende føljetong om en mulig oppsplitting av storkommunen Kristiansand.
Fakta om Fædrelandsvennen:
Samlet opplag: 41.365
Utgiversted: Kristiansand
Daglige sidevisninger: 858.903
Daglige lesere totalt: 113.019
Daglige lesere på nett: 27.298
Daglige lesere på mobil: 81.802
Redaksjonelle årsverk: 61,5
Papirutgave: Daglig unntatt søndag
Antall papirsider produsert: 14.468
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 79 % /21 %
Mål og prioriteringer:
Sidevisninger: 900.000 sidevisninger som daglig snitt. Oppnådde: 858.903
Artikkelsalg: 3800 salg pr mnd. Oppnådde 4202
Arbeidsmiljø: Mål om 4,6 på internt kulturbarometer. Oppnådde 4,8
Avisens samfunnsrolle
Den saken vi har fulgt tettest dette året er Kommunestyre- og Fylkestingsvalget. Både før, under og etter valget var den store snakkisen en eventuell oppsplitting av storkommunen Kristiansand. En sak som også fikk betydelig nasjonal oppmerksomhet. Fædrelandsvennen var ledende på dekningen av denne saken, både på nyhetsplass og gjennom hundretalls debattinnlegg.
For fotballklubben Start ble 2023 et nyhetsrikt år, om alt annet enn de sportslige resultatene. Vi har fulgt dramaet tett, først og fremst på nyhetsplass, men også gjennom en unik tv-dokumentar.
Høye strømpriser og dyrtid er et tredje tema vi har fulgt tett, og også i år har vi publisert ferske tall om levekårsforskjellene i Kristiansand – gjennom det prisbelønte prosjektet «Byen vår». Før jul tok Fædrelandsvennen initiativ til en mataksjon. Sammen med andre aktører fra lokalt næringsliv samlet vi inn mat og penger som ble videreformidlet til de som distribuerer gratis mat til de som trenger det.
Priser
Redaksjonen har mottatt en rekke priser i løpet av 2023.
SKUP
Data-Skup, liten redaksjon
Vinner: Byen vår
IR-prisen (Internasjonal reporter) Hederlig omtale: Redningsskøyta som ble krigsfartøy
Årets mediepriser
Årets lokale historie
Hederlig omtale: Gutten uten ID
Polarisprisen 2022
Kommentarprisen
Vinner: Lyden av søndag morgen
Reportasjeprisen
Vinner: Farvel med et smil
Sørlandets pressepris 2023
Beste digitale presentasjon
Vinner: Strømprisen
Hederlig omtale: Olivers mareritt Årets foto:
Vinner: Nødbolig
Hederlig omtale: Voldsoffer
Årets feature:
Vinner: Farvel med et smil
Hederlig omtale: Gutten uten ID
Hederlig omtale: Verdens beste jenter
Årets sak:
Hederlig omtale: Redningsskøyta som ble krigsfartøy
Årets idrettsnavn:
Fædrelandsvennen deler hvert år ut prisen «Årets idrettsnavn» på Sørlandet, og i 2023 gikk den til Vipers Kristiansand etter å ha vunnet sin tredje strake Champions League-tittel.
Journalistfaglig utvikling
Vi har redaksjonell evalueringer hver dag klokken 11.15. Her gjennomgås Fædrelandsvennens journalistikk det siste døgnet, samtidig som vi tar opp problemstilling, etiske dilemma og informerer om relevant utvikling ved driften. Det er rom for diskusjon, meningsbryting og innspill fra alle på huset.
Hver tirsdag har vi redaksjonelt ukemøte. Her tar vi opp et tema som vi bruker opp mot en time på. Vi diskuterer alt fra identifiseringspolicy, endringer i Vær varsom-plakaten, redaksjonell strategi og evaluerer større saker vi har publisert eller jobber med. I enkelte tilfeller får vi også besøk fra eksterne gjester som gir oss innsikt i stitt fagområde. Vi har blant annet hatt besøk av Nicolai Tangen og Camilla Stoltenberg.
I tillegg har vi i PM Sør PM Sør-skolen som samler kompetansehevingstiltak på tvers av regionen og gjør dem tilgjengelige for alle. Blant annet regelmessig kursing for ledere.
Vi har kjørt kursing for alle ledere og satt ned egen gruppe for kunstig intelligens. Dette blir videreført til alle ansatte i 2024.
Vi er også medlem av Media City Bergen, som er et nettverk for medie- og teknologibedrifter. Her utveksler vi erfaringer og kompetanse med andre mediehus gjennom relevante nettverk, for eksempel Datajournalistikknettverket.
Vi sendte 10 journalister til Skup-konferansen i 2023, tillegg har enkelte deltatt på kurs i regi av IJ gjennom året.
Etikk
Fem klager mot Fædrelandsvennen ble sendt til PFU i 2023. I fire av disse ble konklusjonen «ikke brudd», to gjennom minnelig løsning og to ved forenklet behandling.
Vi ble felt for en sak der Jehovas Vitner klaget på en av mange artikler vi har skrevet om trossamfunnet.
Bruddet er beskrevet slik i uttalelsen fra PFU:
Likevel faller PFU ned på at Fædrelandsvennen burde forelagt de konkrete sterke beskyldningene før publisering. For at muligheten til imøtegåelse skal blir reell, må den anklagede part kjenne til de konkrete anklagene. Hvis redaksjonen hadde gjort en grundigere jobb når det gjelder samtidig imøtegåelse, kunne også opplysningskontrollen blitt bedre.
Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Kilder
Ved siden av et daglig søkelys på å styrke mangfold og kjønnsbalanse i kildeutvalget vårt, har vi også i 2023 jobbet spesielt mot grupper i samfunnet som lever i ulike former for utenforskap. Flere av våre reportere har laget sterke saker fra rusmiljøer, om mennesker og familier som lever i fattigdom. Vi ønsker å gi en stemme til de vi vanligvis ikke hører fra.
Vi har også hatt fokus på det vi kaller slippers-journalistikk - der vi snakker med vanlige folk og forteller historier fra samfunnslag og arenaer som vanligvis ikke får mye omtale i media.
I vårt unike Ung-prosjekt, der vi har vært rundt i et hundretalls videregående skoleklasser for å snakke om journalistikk og presseetikk har vi fanget opp og hatt en stort fokus på den yngre lesergruppen. Dette har ført til saker spesielt rettet mot yngre lesere, med kilder fra dette segmentet.
Mest leste saker
Ved større hendelser i landsdelen strømmer leserne til fvn.no for å få siste oppdateringer. Det gjenspeiles i lesertallene for 2023, der leteaksjoner, ulykker, drap og andre store hendelser er de mest leste sakene.
Leteaksjonen etter Torjus Seland (7) fra Lyngdal berørte og engasjerte et helt land. Sjuåringen forsvant under elgjakta i midten av oktober, og ble funnet omkommet under en leteaksjon som pågikk i over to døgn. 474.228 sidevisninger
En 37 år gammel kvinne og en 29 år gammel mann omkom i en trafikkulykke på E39 ved avkjørselen til Hellemyr i Kristiansand natt til 9. august. De to var førere av hver sin bil. Mannens bil kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med den andre bilen på andre siden av midtdeleren. 184.562 sidevisninger
I november ble to hummerfiskere funnet omkommet etter en redningsaksjon utenfor Langenes i Søgne. De to fiskerne hadde dratt ut for å trekke teiner på ettermiddagen, og det ble slått alarm da de ikke var kommet tilbake til kvelden. Store redningsressurser ble satt inn i søket, og etter to timer ble mennene funnet i sjøen. 161.045 sidevisninger
Om kvelden 4. mai ble det igangsatt en leteaksjon etter en mann i 40-årene i Vennesla. I 09-tiden neste morgen ble mannen funnet omkommet i Otra ved Hunsøya, like ved en lense som strekker seg over elva. Politiet mistenkte ikke at det hadde skjedd noe straffbart. 130.296 sidevisninger
Den 27. september ble en mor og en åtte år gammel datter funnet døde i en bolig i Vågsbygd i Kristiansand. Samme ettermiddag gikk politiet ut med at dødsfallene ble etterforsket som dobbeltdrap. Kvinnens tidligere ektemann ble siktet for drapene. Han ble en uke senere funnet død i sjøen. 126.309 sidevisninger
Har avsluttet søk etter savnet person. 123.067 sidevisninger
Avsluttet arrangement etter voldelige opptøyer - måtte bruke tåregass. 122.906 sidevisninger
Alt var idyll i familien. Så ringte det på døra. 110.446 sidevisninger
Over 5000 uten strøm på Sørlandet. 106.657 sidevisninger
Her bæres drapsofrene ut - jakter fortsatt gjerningsperson. 93.080 sidevisninger
Dette har vært hjemmet til Stian og Mariell i to år: – Det er umenneskelig å bo her. 89.397 sidevisninger
Mann funnet. Leteaksjon avblåst etter 13 timer. 89.384 sidevisninger
«Jeg håper ingen så meg». 89.091 sidevisninger
Siktede er avhørt: – Han beskriver hendelsen som ei ulykke. 86.757 sidevisninger
Kronprinsesse Mette-Marit er syk. 85.674 sidevisninger
Mest sette videoer:
Dette er våre mest sette videoer i 2023:
Livesending fra kommunevalget 105.000 visninger. Seerne så 15 minutter i snitt
Pressekonferanse etter dobbeltdrap i Vågsbygd 50.861 visninger
Serie: Heltane fra Sørlandet. Bryne-fadesen 34.534 visninger.
Årets beste bilder
Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2023.
De viktigste sakene
Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2023 - ikke i prioritert rekkefølge:
Kommunevalget
Valget 2023 var en av de største journalistiske satsingene gjennom året. Med en forsterket politisk gruppe satt vi agenda og dekket de løpende nyhetene. Vi arrangerte debatter både i Kristiansand, Vennesla og Lindesnes, i tillegg til studiodebatter her på huset. Under selve valgkvelden hadde vi direktesending på nesten fem timer med gjester. Vi hadde fem utegående team som leverte direkte tv fra valgvakene. Over 100.000 var innom sendingen.
Heltane fra Sørlandet
September 2023 inngikk IK Start og Fædrelandsvennen en avtale om at vi kunne følge klubbens serieinnspurt fra innsiden av organisasjonen. Målet var å vise fram hverdagen i et konkurranseorientert miljø hvor resultater betyr alt - og hvor avgjørelser må fattes kjapt. Gjennom linsa og mikrofonen til Jim Rune Bjorvand fikk seerne innblikk i hvordan klubben drives. Serien kulminerte i en episode som viste hva som skjedde da Start avsluttet sesongen på spektakulært vis: Ved å bli diskvalifisert fra kvalifiseringen fordi banen var for hard.
Heia Hidra
Grasrota i norsk fotball. Hva foregår i en klubb på det aller laveste nivå? Hvem er menneskene der og hva driver dem? Og hva betyr det lokale fotballaget for nærmiljøet? Vi ønsket å ta leserne med på innsiden i breddefotballen, og vise motstykket til storklubbene og stjernene vi ser på tv hver uke, der pengene legger grunnlaget for suksess. Valget falt på Hidra FK, hjemmehørende på den idylliske øya Hidra utenfor Flekkefjord helt vest i Agder. Vi fulgte laget fra øya gjennom en sesong, som overraskende for alle endte med et opprykk de ikke visste om de ville ha.
Olivers mareritt
Dette er historien om en ung gutt som bare skulle være snill og kjøre to ungdommer hjem en lørdag kveld. Det kostet han nesten livet. Vi gjenskaper den skjebnesvangre og dramatiske natten, fra han åpnet bildøren for to unge, ukjente menn på bensinstasjonen på Nodeland til han knivstukket kjemper for livet på sykehuset i Oslo. Hva gjør en slik opplevelse med et ungt menneske? Hvordan skal han klare å fortsette livet uten å se seg over skuldra? Og hva gjør det med en mor å se sitt barn bli offer for blind vold hvor flaks og tilfeldigheter gjør at han fortsatt er i live?
Gravferdskonsulenten
Det startet med tips fra en kvinne som fortalte om uønsket seksuell oppmerksomhet fra en gravferdskonsulent i forbindelse med dødsfall i nær familie. Det endte med en sak om en gravferdskonsulent som gjennom en årrekke utnyttet en rekke kvinner i sorg seksuelt. Målrettet og tålmodig arbeide førte til at vi kom i kontakt med flere kvinner som alle hadde lite hyggelige opplevelser med denne konsulenten. I saken flettes disse kvinnenes historier sammen til en sterk leseropplevelse som resulterte i en av Fædrelandsvennens mest leste artikler noen gang.
I etterkant av artikkelen beslutter biskopen å utestenge gravferdskonsulenten fra kirkerommet.
Start
2023 var et år i Start-historien som blir husket for alt annet enn fotballen. Fædrelandsvennen har gjennom hele året vært først ute med nyhetene i et kaotisk år. Oppsigelser, drøftelsesmøte, interne uenigheter, sluttpakker og en sesong som endte med en kvalikkamp som aldri ble spilt fordi Start ikke skrudde på undervarme. Det hele kulminerte i avgangene til daglig leder, sportslig leder, styreleder og til slutt trener.
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
Svar:
Redaktørplakaten og Fædrelandsvennens formålsparagraf oppsummerer redaktørens plikter og ansvar: «Fædrelandsvennen skal være en liberal, partipolitisk uavhengig avis med et grunnsyn som bygger på de liberale, humanistiske og demokratiske idealer, med vern av ytringsfrihet og den enkeltes frihet.»
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
Svar:
Siden Sosiale medier ble allemannseie har vi hatt interne regler om dette. I våre interne husregler heter det blant annet:
Fædrelandsvennen oppmuntrer redaksjonelt ansatte til å bruke sosiale medier i journalistikken.
Tenk nøye gjennom hvordan det du skriver på nett kan slå tilbake på deg som ansatt i Fædrelandsvennen.
Vær nøye med hvilke politiske – eller andre kontroversielle – personlige oppfatninger du deler gjennom sosiale medier. Her gjelder det samme skillet mellom meninger og fakta som ellers i journalistikken. Du må ikke uttrykke deg på en måte som siden hindrer deg i å dekke sentrale stoffområdet og saker for mediehuset. Denne varsomheten gjelder også hvilke grupper du melder deg inn i. Dersom du er medlem av en gruppe for å observere aktiviteten, meld deg da også gjerne i en gruppe som forfekter motsatt syn. Dersom du melder deg inn i en gruppe av journalistiske grunner, skal du være åpen på hvorfor du har meldt deg inn.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
Svar:
Først og fremst vil jeg trekke frem at kunstig intelligens kan gi unike muligheter for redaktørstyrte medier. Behovet for «trygge havner» for informasjon vil etter alt å dømme bli større og større i takt med utviklingen av KI. Vi har alle forutsetninger for å bli enda viktigere for folk i fremtiden.
KI vil også gi oss nye og bedre journalististek verktøy til å avsløre urett i samfunnet.
Det sagt, blir det ekstra viktig at vi hegner om sannheten. Vi må utvikle bedre rutiner for verifisering, nettopp for å trygge leserne våre på at den informasjonen de finner på våre nettsteder er kvalitetssikret og sann. Alt vi gjør i dag kan bli påvirket av KI. Vi får bedre verktøy, men det gjør også alle som ønsker å påvirke oss eller ødelegge for oss. Derfor svært viktig at vi kurser medarbeidere i nye verktøy og generelt har så høy innsikt som mulig mens dette potensielt snur opp ned på bransjen vår. Dette arbeidet har startet.