— Det er et stort paradoks og ganske ulogisk. Politikerne bør virkelig se på dette, sier NAV-leder Rolf Velle i Vennesla.
— I perioden 21-25 år stiller du helt bakerst i utdanningskøen. Samtidig er det i denne perioden flest ungdommer som har droppet ut, finner tilbake til seg selv, får ny motivasjon, vokser til, modnes og blir klar for å ta utdanning igjen. Særlig gjelder dette gutter. Det er veldig uklokt å holde på slik vi som samfunn gjør nå, sier Rolf Velle.
Et hovedproblem
I Vennesla skal unge sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 25 år stå opp om morgenen og møte til jobb-program. Prosjektet kalles Temaet og har holdt på siden 2013 - med gode resultater. Halvparten av deltakerne bruker Teamet som springbrett til jobb eller skole. Den andre halvparten avklares for tyngre hjelpetiltak.
— Poenget var å unngå passivisering hos de unge, men resultatet er også at vi i NAV kommer mye tettere i kontakt med den enkelte. Mange lykkes, men reglene rundt utdanning er et hovedproblem for de uten fullført videregående, sier sosionom Monika Monan, som leder arbeidet.
Mange trenger hjelp
Velle trekker fram Vennesla som et spesielt eksempel, siden bygda ligger etter på utdanningsnivå og for mange ikke får med seg skoleglede hjemmefra.
Mange kunne fått hjelp med en annen måte å tenke videregående utdanning på
Tall fra oktober viste at 20,6 prosent av bygdas 21-åringer, 17,4 prosent av 19-åringene og 16 prosent av 22-åringene var under NAV-oppfølging.
— Mange kunne fått hjelp med en annen måte å tenke videregående utdanning på, sier Rolf Velle.
I Norge har alle rett på videregående utdanning etter to hovedregler:
Ungdomretten: Den gir lovfestet tre års videregående opplæring. Du må normalt ta utdanningen innenfor en sammenhengende femårsperiode. Deretter mister du retten. Siden de fleste begynner på videregående i 16-årsalderen, forsvinner retten for de fleste i 21-årsalderen.
Voksenretten: Fra og med det året du fyller 25 år har du som ikke har fullført videregående opplæring, etter søknad rett til videregående opplæring.
Går og venter
Rolf Velle sier NAV lite kan gjøre for å gi folk utdanning, når ikke de har rettigheter. Derfor blir mange gående på mer eller mindre tilfeldige, kortvarige arbeidstiltak eller praksisplasser mens de venter på å bli 25, eller de sparer til en privat skoleplass eller kurs.
— Norge burde innført en individuell rett til videregående opplæring. Fylkeskommunen burde få ansvaret for å gi slik utdanning, uansett alder. De skoleflinke greier seg alltid. Det er de som sliter på skolen eller i livet som blir hindret med de rigide rettighets-systemene vi har nå, sier Velle, og minner om:
Et fagbrev eller videregående eksamen er i dag som vaksine mot langtidsledighet og sosiale problemer.
— Et fagbrev eller videregående eksamen er i dag som vaksine mot langtidsledighet og sosiale problemer.
Fylkesutdanningssjef Arlly Hauge er enig og sier Vest-Agder vurderte å gjøre noe med «rettighetshullet» for noen år siden.
— Men vi endte med å følge nasjonale regler. En endring av nasjonale regler på dette området, ville vært et stort gode, sier han.
Les også:
Ap-lederen om frafallet i yrkesfagene: - Vi er blitt praksissvake
Les også:
Klar for ny skoleinnsats
Fornøyde gutter
— Det er helt avgjørende for meg å være med her, sier Sebastian Lundevold Ourom (22). Han har fagbrev som It-medarbeider, men fikk ikke jobb. Dermed ble det sosialhjelp.
— Jeg hadde neppe greid mer skole uten tilbudet og det sosiale her, sier Ole Mats Riise-Røraas (23).
Han tar et elektrofag som privatist. Han fikk aldri læreplass, tok militæret, fikk ikke jobb etterpå og endte med sosialhjelp.
I Vennesla må du være med i Teamet hvis du skal motta full sosialhjelp og du er mellom 18 og 25 år. Bare i januar er sju deltakere klarert ut til jobbrelatert virke.
Uken er delt inn i jobbsøkedag og dager hvor medlemmene er ute og jobber. Da Fædrelandsvennen kommer på besøk er team-deltakerne i gang med å vaske ned de politiske møterommene på Herredshuset.
— Man får tilbake troen på seg selv i Teamet. Det hjelper på selvfølelsen, sier Sebastian og Ole Mats og skryter av opplegget.
Stortingspolitiker ser problemet
Medlem i utdanningskomiteen på Stortinget, Norunn Tveiten Benestad (Høyre, Vest-Agder) mener mulighetene må utnyttes når den enkelte er motivert for utdanning.
— Jeg er derfor enig om at dagens ordning kan være en utfordring. Det er behov for mer fleksibilitet for å sikre at alle som ikke har fullført videregående opplæring, får til å gjennomføre uten at systemet skal være til hinder for det, sier hun.
— Vi behandlet nylig en sak i Stortinget hvor en samlet utdanningskomite understrekte at fylkeskommunene har en generell plikt til å gi tilbud også til søkere uten rett til videregående opplæring, minner hun om.
Tveiten Benestad sier regjeringen har varslet en stortingsmelding om livslang læring i løpet av 2015, og at rettighetene rundt videregående utdanning vil bli drøftet der.