Innlegget er hentet fra hjemmesidene til FK Jerv, red.anm.
I skyggene av Signal Iduna Park…
I dette innlegget skal jeg ta for meg sjefen, Steinar Pedersen, head coach og leder med stor L i FKJerv.
Historien starter i Lillestrøm der jeg først ble personlig kjent med lovende Pedersen. Første gang jeg så Steinar ha økt tenkte jeg to ting:
1: "Detta er kålrabi" (uttalt “Kålabi” på Romerike)
2: “Denna kommer helt sikkert inn på kurs før meg, forbanna toppspillere, sklir gjennom livet på et rekesmørbrød!”
Jeg kjente ikke Steinar på dette tidspunktet , jeg trente G16 i LSK og han spilte på a-laget. Etter 300 år i toppfotballen var han klar for neste steg, han skulle bli trener og hans første “gig” var da å trene en sonegruppe i regi av Akershus fotballkrets. På disse øktene var jeg også for å "scoute"og følge med på egne spillere i LSK. Så skjedde det noe.
På økt nummer tre styrte han med den største selvfølgelighet; full bane, 11 mot 11, defensiv struktur, stålkontroll, frysing, bilder, progresjon og igjen tenkte jeg to ting:
1: “Detta var meget bra!”
2: “Har jeg like god progresjon i mine økter????!”
Etter hvert ble han med i trenerteamet på mitt lag , eller team og team fru Blom, jeg drev jo dette alene som en sinnsyk tyrann. Et friskt pust for gutta at han kom inn vil jeg tro, begynte nok å bli lei av gnæginga mi og mitt mildt sagt steinharde lederskap (hadde lest for mange Ferguson bøker tror jeg). Var fortsatt litt skeptisk til han selv med nevnte økt i bakhodet, vi får se når hverdagen kommer tenkte jeg. Det gikk en økt så skjønte jeg at han ville bli en god trener. Han var forberedt, han kom i god tid før trening for å diskutere det han hadde planlagt og han hadde veldig ofte flere øktplaner klare. Han er ydmyk, forberedt, konkret og ønsker hele tiden å bli bedre. Et godt utgangspunkt for å bli en god trener. En annen ting som har imponert meg er hans evne til å lede. For å bli en god trener så holder det ikke kun å være flink på faget, men evnen til å behandle mennesker er en avgjørende faktor for å få et lag til å dra i samme retning. Det er en krevende øvelse å være profesjonell i alt man skal levere, men det klarer han. Samtidig er engasjementet der og ønsket/viljen til å vinne.
Han har sklidd ut på de fleste arenaer i år , han har to varianter å feire på :
1. Skli ut på begge knærne ala Solskjær i 99
2. Hive armene i lufta midt i et saftig spensthopp ala spillere på 70-/80-tallet
Da dommeren blåste av i Kristiansund løftet han meg opp og skrek “JAAAA!” 1 cm fra øret mitt, dekker lagsforsikringen tinnitus mon tro?
Jeg har kun oppdaget en ting som viser prov på svak manglede profesonalitet/viljestyrke hos denne mannen og det er hans lidenskap for “Meller” (en seig variant av karamell og sjokolade). Ingen kan sluke en rull med Meller fortere enn han, søk opp “hippo crushes watermelon” — en video av en flodhest som spiser en vannmelon i et jafs, det ser litt sånn ut. En annen svakhet er at jeg til tider må operere som IT-ansvarlig på huset. Det går noen ganger like sakte som på 90-tallet da man skulle se nakne damer på internett. Han har ikke akkurat touch-teknikken inne, men jeg hører en gradvis progresjon i tastingen på andre siden av kontorbordet der vi sitter. Mannen sklir definitivt ikke gjennom livet på et rekesmørbrød, når han bestemmer seg for noe så står han i det.
Som tittelen indikerer så skal vi en tur til Dortmund og Signal Iduna Park. Tidligere kjent som Westfalenstadion der Pedersen har spilt med stjerner som Andreas Möller, Karl Heinz Riedle, Jürgen Kohler og Thomas Hässler. Da unge Jenssen tørka snør og trente frispark ala Hässler på Fjellhamar grus var altså min framtidige sjef midt i begivenhetens sentrum. I 2013 reiste Steinar, Erik Ruthford (far til Steinar/fotballmann til beinet) og jeg på en studietur til Dortmund. Steinar hadde vært der året før og skrevet en glimrende A-lisens oppgave. Ja, han kom inn før meg på dette trenerkurset og ja jeg måtte til slutt hjelpe han med mine touchferdigheter, samt lay-out evner. I oppgaven om klubben intervjuet han de fleste som styrte den skuta, inkludert den vidunderlige Jürgen Klopp. Mye av dette tankegodset har han tatt inn i sin trenergjerning uten antydning til å prøve å være en blåkopi. Steinar har spilt under 26 hovedtrenere (+assistenter) og har lært litt av alle. Både hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre. Det har funket så langt…
Far og sønn kjørte nedover, det var flatt skaft til Dortmund. Vi kom fram midt på natten og droppet kjøreturen til hotellet som lå litt utenfor byen. Det var Champions League kamp den uken og hotellene var stinne av folk. Uansett, vi skulle jo ned dit for å fylle på refleksjonsboksen. Det ble litt kjøring rundt i byen før vi dro innom stadion. Det tidligere treningsanlegget lå rett ved og her parkerte vi for å ta en blund. Problemet var jo at dette var i november og selv om bilen til Steinar var av nyere art så ble det jo selvsagt kaldt inni der (miljøbevisste som vi er sto ikke bilen på tomgang). Det føltes som tundraen i Sibir etter hvert og min litt for korte vinterjakke var ikke nok til å dekke min langstrakte kropp. Så der satt vi å ventet, jeg og Steinar i forsetene, mens Erik strategisk nok la seg ned i baksetet. Jeg har hatt førstegangstjeneste på Setermoen i Troms der snittet var på -25grader, men jeg har aldri vært så gjennomfrossen som da det endelig nærmet seg kontortid og vi kunne komme oss på feltet. Det ble noen fantastisk lærerike dager der vi også fikk sett Dortmund-Napoli i en avgjørende gruppespillsmatch i Champions League. Det ble en mektig opplevelse. BVB vant kampen, men det som varmet mest denne kvelden var synet av “Südtribüne”, et jækla leven og engasjement. Spol litt fram til Kristiansund på søndag og det varmet like mye da vi så “Svaberget” entre arenaen med bluss og sang. Dere var som vanlig tolvte mann gjennom denne kampen også, vi setter stor pris på alle som har reist Norge på tvers for å støtte oss, både “Svaberget” og alle dere andre, det betyr veldig mye for oss. Det gjelder også dere som satt hjemme i stuen, på Apotekergården, Smauet og i andre verdensdeler, det er et fantastisk engasjement og felleskap om dagen, det er mye kraft i det.
Et voldsomt fellskap er det i spillergruppen også . Steinar skal ha æren for at det er slik, det er slik han er som leder og det var slik han var som spiller. En mann du kunne stole på og en mann som alltid ga alt.
Laget har Steinar sin karakter, det har han prentet inn over 2 sesonger, når du krydrer dette med litt bedre ferdigheter (høhøhøhøhø) enn hva han hadde så ser det riktig så bra ut. Nå kommer to kamper mot Start, det blir en fantastisk ramme. Det blir gult og blått på tribunen, det er bankers.
Når det gjelder oss tre som sov og frøs i skyggene av Signal Iduna Park så har vi alle vært ute en vinternatt før. Da Steinar fyrte opp kjerra etter nevnte natt var det ikke et hårstrå som lå feil hos Erik. Rakrygget, distingvert, solbrun som bare han er og med et krystallklart blått blikk, en mann som har levd et liv i toppfotballen og opplevd alt, men fortsatt like sulten. Slik vil du garantert se han på kampene som kommer nå, slik er Steinar også (dog ikke like sveisen og solbrun). Jeg slutter aldri å la meg imponere av de gutta der.
Så folkens, skru på tenningen og fyr opp varmeapparatet, dette blir moro!
Har solgt 5400 billetter på to dager
Jervs billettsystem kollapset etter kort tid
Start nedtur eller opptur?
Supportere sto flere timer i kø for å sikre seg billett til Jerv-Start