En av de mer freshe barnehagemødrene gir meg en flørtende kommentar (garantert overtolket, men det blåser jeg i) på vei ut av barnehagen mandag. Kalkisen spinner i hodet og kommer til røffelige” 2819 dager siden et lignende kompliment ble servert, servitøren den gang deler jeg i dag dyne og Fevennen med. Hun står delvis skjult bak bilen med himlende øyne og bivåner det hele.
Hun er tilskuer til en smigret og stutt tjukkas som plutselig tror han er 1,98 høy, med grekerhår, en BMI på 22 og som går fra tung elefantgange til luftige ballerinasvev. Sprekkferdig av ironiske kommentarer holder hun klokelig brødhakka gjenklistret da hun også (tror jeg) har observert at redskapstaket har mistet en centimeter eller to de siste ukene, så her er det bare å holde momentet i gang, spesielt på komplimentsiden, så satser vi på at treningsmengdene øker proporsjonalt med komplimentene. Vinn vinn for alle, ikke sant kånå?
Nå tar Sprek-prosjektet over styringen av Petters helse
Jeg har i det siste utviklet et nytt kjærlighetsforhold, til speilet (holder meg unna bilvinduer). Dog liker jeg ikke det jeg ser no særlig. Når du ser en sixpack under skjorta, så ser jeg bare et rosa kjøttstykke, og det er ikke noe tynnribbe for å si det pent. Håravfallet på toppen har flyttet seg ned til steder jeg ikke ante at det kunne gro hår, og epleformen er fortsatt påtakelig. Forfatter av boka “Hardt og Langt: fra sofagris til ironman”, uten sammenligning forøvrig med det undertegnede skal oppnå, har et glitrende poeng om at når alt kommer til alt så handler det om å se lekker ut, naken. Huff, vi har en lang vei å gå.Jeg er fortsatt ikke helt bevisst på hva jeg har blitt med på, det er tungt og vondt og jeg må virkelig mobilisere for hver tur, men en hemmelighet skal dere få; når jeg bare kommer meg på sykkelen så trives jeg.
Til sukkertøyet som blunket lurt til meg i barnehagen, ja takk til flere energigivende drypp, la meg få lov til å forholde meg til den livsløgnen om at jeg er høy og mørk, det kan hende at jeg på et tidspunkt kan innfinne meg med at jeg er 1,81, blond og blåøyd, og med en “akseptabel” BMI.
For de av dere som nå er utrygg på hva jeg står for så kan jeg si, det er fint å skjerpe appetitten ute, men det er fortsatt best å spise hjemme. Apropos rosa kjøttstykke, det kan gi noen utfordringer når man er gift med en kvinne som hverken liker eller spiser kjøtt. Noe skal det være.
Tren vel! Vennlig hilsen Prosjektets tungvekter (fortsatt)