Hvorfor flytter en arendalitt og en drammenser øverst opp i Setesdal, og blir setesdøler?
Kona mi og jeg er byfolkene som for 26 år siden dro til Hovden med en seks uker gammel baby — og aldri kom tilbake.
Merkelig nok, kan man si, for da vi flyttet til Hovden var stedet for oss bare et turiststed. Selv hadde jeg for så vidt gode minner fra Hovden knyttet til temaene ski, fest og damer, så utgangspunktet var interessant. Å bosette seg der var derimot en fremmed tanke. Kona mi, Inger Lise, hadde aldri vært verken på Hovden eller i Bykle, selv hadde jeg hatt noen turer opp som student. Å bosette seg der, for ikke å si bli ordfører, var en helt fremmed tanke.
Flytter ikke
Etter 26 år kan vi trygt si at vi ble på Hovden, og i løpet av de årene har vi aldri seriøst vurdert å flytte derfra. Vi jobbet som lærere - Inger Lise i grunnskolen og jeg på skigymnaset. Kommunen signaliserte at den ønsket flere innbyggere. Dette tok vi på alvor, og det ble tre barn på fem år.
Vi oppdaget at det var godt for barna å vokse opp i Setesdal - små bygdesamfunn med svært gode levevilkår. Hovden var et slikt sted, og vi benyttet alle de gode tilbudene innenfor barnehage, skole og kulturliv som stedet kunne by på. Tilbudene krevde engasjement og dugnadsånd, og det var det i bygda vår. Vi følte raskt tilhørighet, og at vi ble satt pris på. Gjennom deltakelse og dugnad var vi en del av et fellesskap. Vi hørte til, og etter som årene gikk var vi i ferd med å bli setesdøler!
Det er interessant å se på hva det er som skaper identitet. Da kommer jeg ikke utenom bunaden vår.
Magisk
Det var Inger Lises idé, hun begynte på et bunadsprosjekt. Da jeg i et bryllup oppdaget hvor utrolig bra jeg følte meg i lånt setesdalsbunad, skjedde det noe. Det er nesten noe magisk med setesdalsbunaden. Når jeg bruker den, så føler jeg meg utrolig bra! Skyter brystkassa fram, blir rak i ryggen, og jeg nærmest spankulerer rundt med hendene på ryggen. Bunaden gjør noe med oss setesdøler. Bare kom til Bykle på 17. mai, så skjønner dere hva jeg mener!
Identitet er viktig for setesdølen. Vi er stolte av dalen vår, og det den kan by på. For det er mye. Kommunene i Setesdal topper mange statistikker: Vi har de beste skolene og barnehagene, vi har god eldreomsorg, et allsidig kulturliv og god plass!
Hyttebyklaren
Det er 940 innbyggere i Bykle, mens i påsken er vi nok rundt 20.000 mennesker innenfor kommunens grenser.
Nå er Bykle Agders største kommune i areal, men de fleste av disse menneskene holder seg i Hovden-området, så det kan være nokså folksomt der noen ganger. Vi har mange hytter, og hyttefolket bruker hyttene sine mye - jeg lurer av og til på om de har tid til å være hjemme i det hele tatt!
Som ordfører får jeg mange henvendelser fra hyttebyklaren, som vi kaller dem. Det er en engasjert gjeng, og det er ikke alltid vi er enige. Løypeavgifter, løypetraseer, fortetting av hyttefelt, caravanplass, avgiftsnivå - vi har mye å snakke om. De snakker, jeg lytter, sukker, rister på hodet, sukker en gang til, for endelig å svare. Men jeg får også de gode historiene - om multene som ingen vet om, skituren rundt Auersvann, reinsdyrflokken som var så nærme, om fiskelykke og revyen som var om mulig enda bedre enn i fjor.
Setesdøler light
Hyttebyklaren skjønner nemlig poengene i lokalrevyen, de følger med i lokale saker i Bykle. Mange av dem abonnerer på lokalavisa «Setesdølen», og de kjøper kortreist kvalitetsmat fra Fjellgarden Hovden. De kjenner godt Kjetil Uleberg, og de handler sportsutstyr av Ben på sporten.
De kan være fryktelig irriterende, de er mange, og de er ofte fra Kristiansand. Sørlandets hovedstad, må vite.
Men hyttebyklaren er blitt vår viktigste ressurs, på så mange vis. De er oppriktig interessert i kommunen vår. Det er de som fyller opp arrangementene våre, enten det er revyen, Hovden Tour, matfestivalen Setesdalsgildet eller musikkarrangementet Rekordfestivalen. De handler i butikkene og spiser på restaurantene, og de skaper arbeid for håndverkere. Noen betaler til og med løypeavgiften...
Ikke minst er de oppriktig glade i naturen, kulturen og stedet de bruker så mye tid på. De er kanskje setesdøler, eller setesdøler light, i hvert fall!
Naboen i sør
Vi har alle vår «gode fiender» - mennesker som har en identitet som vi egentlig er veldig glade i, men så er de så gode å ha som fiender... Kristiansanderne peker på venndølene, arendalittene har frolendingene, som herjer utestedene i storbyen hver helg. Vi i Bykle har valldølene, for eksempel, som ville demme ned hele kyrkjebygda Bykle.
Som ordfører farter jeg Agder på kryss og tvers, og jeg ser at vi har begynt å samarbeide på Agder. Jeg har oppdaget at valldølene har en del kvaliteter som både er imponerende og som vi har glede av! Det samme har venndølene og frolendingene. De siste årene har vi på Agder klart å samarbeide om flere prosjekter og arrangementer: Store veiprosjekter, Universitetet i Agder, Arendalsuka og Sørlandstinget er gode eksempler.
Samarbeid
Vår lokale identitet er vår styrke, men vi er også i ferd med å klare å bruke kraften som ligger i å samarbeide for å løfte en hel landsdel.
Det er en styrke med ulik lokal identitet, som det er en styrke at vi kanskje har forskjellig politisk tilnærming. Det gir oss et bredere utgangspunkt og et større kontaktnett. Vi ser hverandres kvaliteter, og vi bruker hverandre, til å utvikle landsdelen.
Inger Lise og jeg bor fortsatt på Hovden. Fordi vi opplever fellesskapet i et lite lokalsamfunn som en styrke, og fordi Bykle og Hovden har de kulturelle og naturbaserte kvalitetene vi ønsker oss.
Utfordringen
Men årsaken til at vi den gang flyttet til fjells, var arbeid. Uten et interessant jobbtilbud hadde vi aldri flyttet til Hovden. Og her ligger utfordringen for setesdalskommunene og mange andre innlandskommuner. Det er denne negative statistikken som er vår store utfordring.
Agder blir fattig hvis vi ikke gradvis klarer å snu denne utviklingen. Jeg opplever at ungdom gjerne vil bosette seg i distriktene, hvis det bare er relevante jobber å få. De befolkningsrike kommunene langs kysten trenger et levende innland og den verdiskapningen som distriktene representerer. Ingen er tjent med at det ikke er lys i vinduene når man kjører opp gjennom Setesdal for å komme på hytta på Hovden.
Når videregående skoler legges ned, bankfilialer, skattekontorer og andre kompetansearbeidsplasser flyttes, så får vi gradvis mørklagte distrikter. Jeg håper at den samarbeidskulturen vi nå ser utvikle seg på Agder, kan være en viktig kraft i å snu denne utviklingen.
Heldige
Det er viktig at vi av og til må få lov til å dyrke vår identitet og kultur, være litt selvopptatte, og minne oss selv på hvor heldige vi er som får oppleve å høre til, være sammen med våre egne.
Vi har det godt i Bykle, og turisme og vannkraft gjør det mulig å beholde og videreutvikle særpreget vårt.Vi har bredbånd og snart gul stripe på riksvei 9, vi har moderne sentrumsbygg og egen parkeringskjeller. Hver vår tråkker tusenvis av syklister opp fra byen, ja, til og med elektriske biler finner veien opp.
Da er det godt at bunaden er uforandret, den holder seg slik den har gjort i århundrer. Det er godt med et solid ankerfeste, tenker sørlendingen som har blitt setesdøl.
«Det er nesten noe magisk med setesdalsbunaden. Når jeg bruker den, så føler jeg meg utrolig bra!"
Rakørret - nytelse fra båtripe til festbord
Finner du hytta di her?