Mens en etter en på Kirkemøtet taler varmt om «et historisk kirkemøte» hvor de siste brikkene nå skal på plass for at Den norske kirke (Dnk) kan bli «eget rettssubjekt», og fra årsskiftet omsider skilles fra staten, får Fædrelandsvennen Sørlandets biskop bort i et hjørne.

— På hvilken måte vil vanlige kirkegjengere merke denne historiske overgangen?

— Hvis vi gjør jobben vår, skal ikke folk merke noen forskjell, sier biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen.

Likevel vesentlig

Dermed er han helt på linje med de seks andre på Kirkemøtets sørlandsbenk Fædrelandsvennen han spurt: - Ingen nevneverdige forskjeller, sier Jan Olav Olsen, Kjetil Drangsholt, Rønnaug Torvik, Geir Ivar Bjerkestand, Øivind Benestad og Kai Steffen Østenstad.

-Det er vesentlig for et kirkesamfunn å kunne velge sine ledere selv, sier biskop Stein Reinertsen. Foto: Bjørn Markussen

— Hvorfor er dette så viktig for kirken da, biskop?- Det er prinsipielt viktig for kirken å ha råderett over seg selv. Nå blir vi fri fra staten, men ikke folket. Det handler også om en mer likebehandling av tros- og livssynssamfunn.

— Hvordan har kirken opplevd å være ufri fra staten?

— Denne løsrivelsen vært en prosess som har gått over flere år, hvor kirken stadig har fått overgitt mer myndighet. Vi har i mange år ansatt menighetsprester, men fra 2012 har vi også kunnet ansette proster og biskoper. Det er vesentlig for et kirkesamfunn å kunne velge sine ledere selv, sier Reinertsen, som selv var den første biskopen som ble utnevnt av Kirkerådet etter denne endringen.

Biskopen snakker også om det som «et veiskille» at prestene fra nyttår ikke lenger er statstjenestemenn, men ansatte i en selvstendig kirke.— Jeg tror også det kan få betydning for vanlige folks engasjement i kirken at de fra årsskiftet vil tilhøre en kirke som har ansvar for seg selv, sier biskop Stein Reinertsen, og i dette kirkemøtet skal det avgjøres hvilket organ i Dnk som skal ha arbeidsgiveransvaret for prestene.

Fortsatt folkekirke

Nå ligger lovforslaget som skal sørge for at Dnk blir eget rettssubjekt til behandling i Stortinget. I sin tale til Kirkemøtet tirsdag sa kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) et denne «kirkereformen (...) legger et nytt og bedre grunnlag for at Den norske kirke fortsatt kan virke som folkekirke». Men i pressekonferansen rett etterpå var hun mer diffus da Fædrelandsvennen spurte henne hvordan hun tror folk vil merke at dette grunnlaget er styrket.

— Det får være opp til kirken selv, og nå står den friere til å ta egne valg, sa statsråden.

Bispemøtets preses, biskop Helga Haugland Byfuglien Foto: Kirken.no

Bispemøtets leder og preses, biskop Helga Haugland Byfuglien, lyttet og la til:— Som kirkeleder vil jeg ikke si at vi til nå har vært bundet av staten på en måte som gjør at vi ikke har kunnet mene det vi har ment. Da ville det ha vært utålelig å ha hatt den ordningen som vi har hatt fram til nå. Det er hele tiden kirkens oppgave å gjøre seg relevant for folk, men at folk vil oppleve en annerledes kirke etter nyttår, det har vi ikke noe grunnlag for å si

Gir flyktningene skylda

Fra Kirkemøtets talerstol refses regjeringen for innstramninger i flyktningpolitikken.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) talte til Kirkemøtet tirsdag. Foto: Kirken.no

Samtidig forteller kulturministeren at «flyktningstrømmen» vil gjøre kirkens økonomi strammere.I sin tale til Kirkemøtet tirsdag sa kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) at regjeringen i budsjettarbeidet «legger til grunn det nivået statens bevilgninger til kirken har nå». I møte med kirkeledernes bønn om 500 millioner ekstra til omstilling og en milliard i egenkapital, minnet statsråden om «at vi befinner oss i en økonomisk situasjon som tilsier strammere offentlige budsjetter».

I pressekonferansen samme dag la hun til:

— Nasjonen er inne i en ekstremt vanskeig økonomisk situasjon med tanke på arbeidsledigheten og flyktningstrømmen..