Det er i et anfall av temporær galskap at jeg skriver denne mailen. Jeg er 46 år, gift, har 4 gutter (fra 6 til 17) og husker enda mine glansdager da jeg kom hjem fra interRail og veide 67 kg…, i dag veier jeg litt mere.

Med en høyde over bakken på 1.96 så synes mine 109 kg ikke så godt, men dobbelhaka dukker alltid opp på de fleste bilder. Jeg trener squash en gang i uken i gode perioder, når jeg ikke har trøbbel med rygg, møter, kjøring av unger etc.

Jeg vet ikke om jeg er en typisk sprek-kandidat, men jeg hater løping fordi det har en formålsløshet over seg, det er liksom ingen ende på det, ingen ball som skal jaktes på, bare slit og hat og morsomme kommentarer fra publikum. I tillegg så er jo alle disse lykkelige super-spreke-løper-alltid-17-km-før-frokost som dukker opp på facebook, i aviser og som durer forbi med angst i blikket og jakter på pulsklokka.

Så jeg stusser over kommentarer som «Du trenger ikke mer enn 45 minutter for å få en god økt. Det bør være oppnåelig i en hektisk hverdag.»

Ikke mer enn 45 minutter ??? Eh, kanskje heller 15?

«Ferie er egentlig en perfekt tid å trene på, for da har du gjerne litt bedre tid, sier Kollstad.»

Huh ?? Da er jeg mer i gate med denne:

«Det er godt mulig vi må begynne med gåturer, sier Finn Kollstad.»

Så, ja, jeg ser på dette som en relativt umulig oppgave, uansett hvor flink trener Finn Kollstad er.

Om jeg blir valgt så lover jeg å stille opp på alle treninger, selv om jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å hate hver eneste en.

Med en angstfull hilsen (og schiszofrent ønske om å ikke bli valgt, eller muligens alikevel)

Svein Tjemsland

P.s! Da jeg sa at kanskje kom til å slenge inn en søknad, så lo kona rått...