KLIMAHÅP: I anledning klimatoppmøtet i Paris, fokuserer vi i en artikkelserie på teknologi som medfører substansielle kutt i utslipp av klimagasser.

Kristiansand kommune har gjennomført et ENØK-program og så langt spart 15 GWh i året på sine bygg. Det gir 12 millioner kroner spart på strømregningen årlig med prisene på strøm og nettleie de siste årene.

LES OGSÅ:

I november mottok sørlandskommunen LOS Energy Award for innsatsen, som har blitt lagt merke til i mange andre kommuner. Juryen besto av representanter fra konsulentselskapet Entro, Teknisk Ukeblad og LOS.

Yngvar Einarsmo (t.v.) og Rune Rosseland (t.h.) tok i mot LOS Energy Award 18. november 2015 for kristiansand kommunes arbeid med redusert energiforbruk. Pressefoto: LOS

— Vi får litt besøk, ja. Det har vært moro å holde på med dette over tid, sier Rune Rosseland, som er prosjektleder for Kristiansands energispareprogram.

58 prosent ned

Presteheia skole er et «skoleeksempel» på hva de har fått til. Denne ene skolen brukte 919.361 KWh strøm i 2006. I 2014 hadde Rosseland og resten av teamet i kommunen fått forbruket ned til 383.904 KWh. Det er en nedgang på 58 prosent. Godt over halvparten av forbruket er fjernet.

— Du vil nok raskt se at kontorbygg og skoler har et stort sparepotensiale. De fleste slike bygg er bare i bruk 20 prosent av timene i året. Vi har mest fokus på energibruken de timene bygget ikke er i bruk. Da kan vi ha det varmt og godt når folk er der, sier Rosseland.

Et annet bygg det er jobbet mye med er Bispegra Omsorgssenter. Der er el-forbruket i samme periode redusert med 42 prosent.

Overgikk forventningene

Ambisjonen var langt lavere. Da kommunens program for energistyring startet i 2007, var målet å spare 10 prosent av strømregningen i 60 bygg.

— Resultatene var så gode at kommuneledelsen lot oss fortsette. Foreløpig er fasit 31 prosent besparelse i 125 bygg. Og vi har satt oss nye mål for å forbedre dette, forteller Rosseland.

- Hva er suksessfaktoren?

— Det er to ting. Først vil jeg trekke frem alle menneskene som jobber med drift. Det nytter ikke å gjøre en teknisk forbedring hvis du ikke har folk som kan følge opp og sikre at alt virker, sier energiforvalter Yngvar Einarsmo, som også jobber for Kristiansand kommune.

Her er teamet som jobber med energistyring for Kristiansand kommune og har spart innbyggerne for 12 millioner kroner i året: Geir Norstokkå driftstekniker (f.v), Tor Arne Andresen, Edwin Abrahamsen, Helge Mjåland, Arnt Gunnar Flottorp, energiforvalter Yngvar Einarsmo og prosjektleder Rune Rosseland. Foto: Tarjei Leer-Salvesen

— Vi fikk et oppdrag fra rådmannen i Kristiansand i 2006 som politikerne velsignet den gangen. Når vi leverer på det vil skal, er folk bare fornøyde og lar oss fortsette, sier Rune Rosseland.De mener det første en bedrift eller kommune må sette i gang med, er grundig energiovervåkning for alle bygg. Så de kan bygge statistikk over tid og se hvor det oppstår feil.

Kommunens driftssentral for energi jobber med alle de kommunalt målstyrte byggene. Retningslinjen de jobber etter er full komfort i åpningstiden, og full sparing kvelder, helger, og ferier.

Tekniske løsninger

I tillegg til å styre selve energibruken, analyseres byggene i forhold til behov for etterisolering, mulighet for bruk av varmepumper, varmegjenvinningssystemer og andre tekniske løsninger.

En av løsningene er LED-belysning, som kan spare opptil 85 prosent av energibruken sammenlignet med tradisjonell belysning. Det er blant annet satt opp LED-belysning i Hellemyr-hallen og vurderer å skifte i flere eksisterende bygg. LED er nå et krav i alle nybygg i kommunen.

Neste steg for Kristiansand er å få ned energiforbruket med enda 5 GWh i året.

PS. Artikkelforfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord til arbeidet med denne artikkelserien.